I

«ı» omdirigeres hit som følge av at I er dens majuskel. Se I (med og uten prikk).

I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet. I det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er i tegnet til trang fremre urunda vokal, og dette er den lyden bokstaven oftest representerer i ulike språks ortografier.

Historikk

Bokstaven I har kommet fra fønikisk.^[1] Bokstaven kalles jodh på semittisk, og tilsvarer J, og iota på gresk som tilsvarer vokalen I.^[1] På latin og gresk brukte en ikke prikk over i-en, men dette diakritiske tegnet oppstod som en strek for å skille den lange i-lyden fra den korte j-lyden.^[2]^[3] På 1300-tallet ble streken over tegnet skrevet som en prikk.

Koder for datamaskinen

Tegnsett	stor I	liten i
Unicode	U+0049	U+0069
ASCII	73	105
Binært	01001001	01101001

Alternative representasjoner av I

Bruk

I er nasjonalt kjennemerke for biler fra Italia.^[4]

Referanser

^ ^a ^b Rosbach, Johan Hammond (1921-2004) (1997). Polydoras bok: etymologi : kunnskap og kuriositeter. Oslo: Pax. s. 54. ISBN 8253018622.
^ Tryti, Ivar (1923-2004) (1997). Språkets ville vekster: metaforer og kuriositeter. [Oslo]: Aschehoug. s. 73. ISBN 8203222153.
^ I - bokstav i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2020 fra https://snl.no/I_-_bokstav
^ UNECE. Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016. (en)

Eksterne lenker

(en) I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) I – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[Rosbach-1] Rosbach, Johan Hammond (1921-2004) (1997). Polydoras bok: etymologi : kunnskap og kuriositeter. Oslo: Pax. s. 54. ISBN 8253018622.

[2] Tryti, Ivar (1923-2004) (1997). Språkets ville vekster: metaforer og kuriositeter. [Oslo]: Aschehoug. s. 73. ISBN 8203222153.

[3] I - bokstav i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2020 fra https://snl.no/I_-_bokstav

[4] UNECE. Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016. (en)

[1]

[2]

[3]

[4]