Ifigeneia

Ifigeneia (gresk: Ἰφιγένεια) var i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimnestra. Hun blir noen ganger kalt datter av Thesevs og Helena oppfostret av Agamemnon og Klytaimnestra.

Artemis straffet Agamemnon etter at han drepte en hellig hjort i en hellig skog og hevdet at hun var en bedre jeger. På vei til Troja for å delta i trojanerkrigen, stoppet plutselig Agamemnons skip siden Artemis stoppet vinden i Aulis. En spåmann kalt Kalkhas avslørte et orakel om at den eneste veien til å tilfredsstille Artemis, var å ofre Ifigeneia til Artemis. Ifølge noen versjoner gjorde han dette, men de fleste kilder hevder at Artemis tok Ifigeneia med seg til Tauris i Krim for å forberede andre for ofring og at gudinnen etterlot en hjort eller en geit (som var den forvandlede Pan) i hennes sted. Hesiod kalte henne Ifimedeia (Ἰφιμέδεια) i oversikten over kvinner og fortalte at hun ble gudinnen Hekate. Antonius Liberalis sa at Ifigeneia ble transportert til øya Leuke hvor hun giftet seg med Akilles under navnet Orsilokia.

Ifølge dramatikeren Evripides er Ifigeneia en faktor i fortellingen om hennes bror, Orestes. For å unnslippe forfølgelsene til erinyene for å ha drept sin mor Klytaimnestra og hennes elsker, beordres han av Apollon om å dra til Tauris (nå Krim), ta med seg statuen av Artemis som hadde falt fra himmelen og føre den til Athen. Han drar til Tauris med Pylades, sønn av Strofios og elsker av Orestes, og paret blir med en gang fengslet av tauriene. Skikken blant dem er å ofre alle greske fremmede til Artemis. Prestinnen til Artemis hadde som plikt å utføre ofringen, og dette viste seg å være hans søster Ifigeneia. Hun tilbød å slippe Orestes fri dersom han ville ta med seg et brev fra henne til Hellas. Han nekter å dra, men ber om at Pylades skulle ta brevet mens han selv ble værende og ble drept. Etter en konflikt med gjensidig tiltrekkelse, gir Pylades seg til slutt, men brevet fører til gjenkjennelse mellom bror og søster og alle tre flykter sammen og tar med seg statuen av Artemis. Etter at de returnerer til Hellas, tar Orestes sin fars kongedømme Mykene og Argos i eie, og Ifigeneia overlater statuen av Artemis til Brauron i Attika, hvor hun blir værende som prestinne for Artemis Brauronia. Ifølge spartanerne ble statuen av Artemis transportert av dem til Lakonia hvor gudinnen ble tilbedt som Artemis Orthia.

Ifigeneia er kjent fra kilder om gresk mytologi siden de 7. og 6. århundrene f.Kr. og er så nært identifisert med Artemis at noen forskere antar at hun opprinnelig var en rivaliserende jaktgudinne som ble fortrengt av Artemis.^{[trenger referanse]}

Litteratur

Christine Hermann: Iphigenie. Metamorphosen eines Mythos im 20. Jahrhundert. m-press, München 2005, ISBN 978-3-89975-539-8.
Herbert Hunger: Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Mit Hinweisen auf das Fortwirken antiker Stoffe und Motive in der bildenden Kunst, Literatur und Musik des Abendlandes bis zur Gegenwart. 8. Auflage. Holinek, Wien 1988, ISBN 3-85119-230-3.
Karl Kerényi: Die Mythologie der Griechen. Die Götter- und Menschheitsgeschichten. dtv, München 1998, ISBN 3-423-30030-2.
Karl Kerényi: Die Mythologie der Griechen. Die Heroen-Geschichten. dtv, München 1992, ISBN 3-423-30031-0.
Stefan Matuschek (Hrsg.): Mythos Iphigenie. Texte von Aischylos bis Volker Braun. Anthologie. Reclam, Leipzig 2006, ISBN 3-379-20129-4 (Inhaltsverzeichnis).