Wikipedia

Imhotep

egyptisk universalgeni

Imhotep (også transkribert som Immutef, Im-hotep, eller Ii-em-Hotep;[1] kalt for Imuthes (Ἰμούθης) av grekerne; gammelegyptisk: ỉỉ-m-ḥtp, *jā-im-ḥātap, «den som kommer i fred er med fred») var en egyptisk universalgeni,[2] som tjenestegjorde tredje dynastis kong Djoser som kansler for farao og som yppersteprest for solguden Ra ved Heliopolis. Han betraktes som den eldste kjente arkitekt,[3] ingeniør[4] og lege i historien,[5] skjønt det var to andre egyptiske personer som er identifisert som leger, Hesire (Hesi-Ra) og Merit-Ptah, som levde på omtrent samme tid. Den komplette listen over hans høytidelige titler var:

Imhotep i hieroglyfer
Imhotep
M18mR4

Imhotep
«Kansler for kongen av Egypt, doktor, først i rekken etter kongen av Øvre Egypt, administrator av det store palasset, arvelig adelsmann, yppersteprest ved Heliopolis, bygger, øverste tømrer, øverste skulptør, og øverste vasemaker.»[6]

Han var en av kun få ikke-kongelige som noen gang ble opphøyd til guddommelig status etter sin død. Senteret for hans kult var Memfis. Fra første mellomperiode og framover ble Imhotep også æret som en poet og filosof. Hans kjente uttalelser ble referert til i dikt: «Jeg har hørt ordene til Imhotep og Hordedef med de foredragsholder som snakker mye.»[7] Han er best kjent som arkitekten bak den første «ekte» egyptiske pyramide – Djosers trinnpyramide i Sakkara. Det menes å være Imhoteps planer for pyramidebygning som har inspirert og vært anvendt for alle senere oppførelser av pyramider i det gamle Egypt (herunder de nok mest kjente pyramidene i Giza utenfor dagens moderne Kairo).

Lokaliseringen av Imhoteps selvkonstrerte grav var godt skjult fra den var ferdigbygd og dens levninger er ukjent, til tross for mange anstrengelser på å finne den.[8] De fleste egyptologer antar at den er skjult et sted ved Saqqara.

Biografiske spor

rediger

Fødselsmyte

rediger
 
Imhotep på egyptisk frimerke, 1920-tallet.

I henhold til myten var Imhoteps mor en dødelige ved navn Kheredu-ankh, opphøyd senere til semi-guddommelig status ved å hevde at hun var datter av guden Banebdjedet.[9] Alternativt, siden Imhotep var kjent som «Sønn av Ptah»,[10] ble det tidvis hevdet at hans mor var Sekhmet, skytsgudinnen av Øvre Egypt ved at hun var gift med Ptah. Ifølge en annen fortelling, kan hans far ha vært en arkitekt ved navn Kanofer.[11]

Inskripsjoner

rediger

Imhoteps historiske autentisitet er bekreftet av to samtidige inskripsjoner som ble gjort i løpet av hans levetid på sokkelen til en av Djosers statuer (Cairo JE 49889) og også av en graffiti på den ytre muren av Sekhemkhets trappepyramide.[12][13] Den siste inskripsjonen antyder at Imhotep overlevde Djoser med noen få år og fortsatte å tjene den neste farao, Sekhemkhet, og byggingen av hans pyramide, men arbeidet ble oppgitt grunnet denne herskerens korte styre.[14]

Hungerstelen i Øvre Egypt, som er datert til Ptolemeerdynastiet, har en inskripsjon som inneholder en legende om en hunger som varte i sju år fra tiden til Djoser. Imhotep er kreditert for å ha fått slutt på sulten. En av hans prester forklarte for kongen forbindelsen mellom guden Khnum og framveksten av Nilen. Kongen hadde deretter en drøm hvor Nilguden snakket til ham og lovte å få slutt på tørken.[15]

Biografisk papyrus

rediger
 
Segl med Imhoteps titler.

En demotisk papyrus fra det oldtidsegyptiske tempelet i Tebtunis, datert til 100-tallet e.Kr., har bevart en lengre fortelling om Imhotep.[16] Kong Djoser har en framtredende rolle i fortellingen, som også nevner Imhoteps påståtte familie; hans far guden Ptah, hans mor Khereduankh, og hans lillesøster Renpetneferet. Ved et tidspunkt begjærte Djoser den unge Renpetneferet, og Imhotep forkledde seg for å forsøke å redde henne. Teksten refererer også til kongegraven til Djoser. En anakronistisk detalj er slaget mellom hærene til egypterne og assyrerne hvor Imhotep bekjempet en assyrisk trollkvinne i en magiduell.[17][18]

Prestasjoner

rediger

Arkitektur og ingeniørkunst

rediger
 
Djoserpyramiden

Imhotep var en av kong Djosers fremste myndighetspersoner. Egyptologer har tilskrevet ham ansvaret for den tekniske utformingen av Djoserpyramiden, en trappepyramide ved Saqqara fra tidsrommet 2630–2611 f.Kr.[7] Han kan også ha vært ansvarlig for den første kjente bruken av søyler av stein som understøttelse av en bygning.[19] Til tross for senere attestasjoner, har det ikke blitt funnet vitnemål for at de faraoniske egyptere selv aldri kreditert Imhotep for utformingen av trappepyramiden eller oppfinnelsen av steinarkitekturen, og at dette gjenspeiler moderne tids tilskrivelse av et renessansegeni som opphavsmann; ettertiden framstilt Imhotep som «egypternes Leonardo.»[20] Som en opphavsmann til den egyptiske kulturen varte det idealiserte framstillingen av Imhotep til godt inn i ptolemeerisk tid. Den egyptiske historikeren Manetho krediterte ham i sitt verk Aigyptiaka for å ha oppfunnet bygging med tilhogd stein under kong Djoser, men han var faktisk ikke den første som bygde med stein. Vegger, gulv, overliggere og sidekarmer av stein hadde blitt gjort sporadisk under arkaisk tid, skjønt det er riktig at konstruksjonen av et bygg i størrelsen av en trappepyramide gjort helt i tilhogd stein hadde ikke blitt gjort tidligere. Før Djosers tid ble faraoene gravlagt mastabagraver.

Medisin

rediger
 
En påkallelse til I-em-hetep, den egyptiske medisingud. Oljemaleri av Ernest Board.

Imhotep har blitt beskrevet som en betydelig figur innen oldtidens egyptiske medisin, og fremmet særskilt av James Breasted som forfatter av en medisinsk avhandling som er bemerkelsesverdig for å være blottet for magisk tenking og besvergelser: den såkalte Edwin Smith-papyrusen (navngitt etter en forhandler på 1800-tallet) som inneholdt anatomiske observasjoner, sykdommer, og behandlinger. Den bevarte kopien av papyrusen ble antagelig skrevet en gang rundt 1700 f.Kr. men kan igjen være en kopi av tekster skrevet rundt et tusen år tidligere. Imidlertid er tilskrivelsen av forfatterskapet spekulativ. Egyptologen James Peter Allen uttalte at «Grekerne likestilte ham med deres egen gud for medisin, Asklepios, skjønt ironisk nok er det ingen bevis for at Imhotep selv var en lege.»[21] Ikke desto mindre beskrev den kanadiske legen, William Osler, Imhotep som den virkelige «medisinens far», og som «den første legefigur som står klart ut fra antikkens tåke.»[22]

Opphøyd til gud

rediger

To tusen år etter sin død ble Imhoteps status opphøyd til en gud av medisin. Han ble identifisert eller assosiert med Tot, guden for arkitektur, matematikk, medisin og en beskytter av skrivere. Imhoteps kult ble slått sammen med hans tidligere skytsgud. Han ble også assosiert med Amenhotep, sønn av Hapu, som var en annen arkitekt i regionen Theben som ble opphøyd til gud, og hvor de ble dyrket som «brødre» i templene dedisert til Tot og senere i Hermopolis som følge av det synkretistiske konseptet til Hermes-Tot,[23][24] et konsept som førte til en annen synkretistisk forestilling, den om Hermes Trismegistos og hermetisme. Imhotep ble som nevnt også knyttet til grekernes egen legegud Asklepios.

Av detaljer om hans liv har svært lite overlevd, bortsett fra tallrike statuer og statuetter. En del av dem viser ham som en ordinær mann som er enkelt kledd. Andre viser ham som en vismann sittende på en stol med rull papyrus på knærne eller under en arm. Langt senere, etter at han ble erklært som en gud, viste hans statuer en gud med skjegg, stående, og bærende på et septer og et ankh-symbol. Imhoteps berømmelse i tusener år etter hans død var ble minnet ved at skriverne skvettet noe noen dråper med vann til hans minne før de begynte å blande deres blekk.[25]

Referanser

rediger
  1. ^ For uttale, se «Imhotep», Collins Dictionary
  2. ^ «The Egyptian Building Mania», Ancientworlds.net. Arkivert fra originalen den 14. juni 2011.
  3. ^ «Imhotep | biography – Egyptian architect, physician, and statesman»
  4. ^ «What is Civil Engineering: Imhotep» Arkivert 12. januar 2008 hos Wayback Machine.
  5. ^ Osler, William (2004): The Evolution of Modern Medicine, Kessinger Publishing, s. 12
  6. ^ Feder, Kenneth (2010): Encyclopedia of Dubious Archaeology: From Atlantis to the Walam Olum. ABC-CLIO, ISBN 0313379181, s. 43
  7. ^ a b Kemp, Barry J. (2005): Ancient Egypt, Routledge, s. 159
  8. ^ «Lay of the Harper», Reshafim.org.il.
  9. ^ Warner, Marina; Fernández-Armesto, Felipe (2003): World of Myths, University of Texas Press, ISBN 0-292-70204-3, s. 296
  10. ^ Lichtheim, Miriam (1980): Ancient Egyptian Literature: A Book of Readings, University of California Press, ISBN 0-520-04020-1, s. 106
  11. ^ ««Imhotep: Ancient Genius And Architect Of The Sakkara Pyramid»». Arkivert fra originalen 3. april 2017. Besøkt 2. april 2017. 
  12. ^ Malek, Jaromir (2002): «The Old Kingdom» i: Shaw, Ian, red.: The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 92
  13. ^ Kahl, J. (2000): «Old Kingdom: Third Dynasty» i: Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, 2, Oxford University Press, s. 592
  14. ^ Malek, Jaromir (2002): «The Old Kingdom», s. 92-93
  15. ^ «The Famine Stele on the Island of Sehel», Reshafim.org.il.
  16. ^ Ryholt, Kim (2009): ‘The Life of Imhotep?’ i: Widmer, G. & Devauchelle, D. red.:Actes du IXe Congrès International des Études Démotiques, Bibliothèque d’étude 147, Le Caire, Institut français d’archéologie orientale, s. 305-315.
  17. ^ Ryholt, Kim (2004): «The Assyrian Invasion of Egypt in Egyptian Literary Tradition: A survey of the narrative source material» i: Dercksen, J.G., red.: Assyria and Beyond: Studies Presented to Mogens Trolle Larsen, Leiden, s. 483-510
  18. ^ E. Jay, Jacqueline (2016): Orality and Literacy in the Demotic Tales, BRILL, s. 116-117, note 116
  19. ^ Baker, Rosalie; Baker, Charles (2001): Ancient Egyptians: People of the Pyramids, Oxford University Press, ISBN 0195122216, s. 23
  20. ^ Romer, John (2013): A History of Ancient Egypt From the First Farmers to the Great Pyramid, Penguin, s. 294-295
  21. ^ Allen, James Peter (2005): The Art of Medicine in Ancient Egypt, Yale University Press, ISBN 9780300107289, s. 12.
  22. ^ Osler, William (1913): The Evolution of Modern Medicine, Gutenberg.org. Som e-bok
  23. ^ Boylan, Patrick (1922): Thoth or the Hermes of Egypt: A Study of Some Aspects of Theological Thought in Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 166–168
  24. ^ Lichtheim, M. (1980): Ancient Egyptian Literature, 3, The University of California Press, s. 104
  25. ^ Romer, John (2013): A History of Ancient Egypt, Penguin, s. 294

Litteratur

rediger
  • Asante, Molefi Kete (2000): The Egyptian philosophers : ancient African voices from Imhotep to Akhenaten. Chicago: African American Images. ISBN 0-913543-66-7.
  • Cormack, Maribelle (1965): Imhotep: Builder in Stone. New York: Franklin Watts.
  • Dawson, Warren R. (1929): Magician and Leech: A Study in the Beginnings of Medicine with Special Reference to Ancient Egypt. London: Methuen.
  • Garry, T. Gerald (1931): Egypt: The Home of the Occult Sciences, with Special Reference to Imhotep, the Mysterious Wise Man and Egyptian God of Medicine. London: John Bale, Sons and Danielsson.
  • Hurry, Jamieson B. (1978): Imhotep, 2. utg., New York: AMS Press. ISBN 0-404-13285-5.
  • Risse, Guenther B. (1986): «Imhotep and Medicine—A Reevaluation» i: Western Journal of Medicine. 144, s. 622–624.
  • Wildung, Dietrich (1977): Egyptian Saints: Deification in Pharaonic Egypt. New York University Press. ISBN 0-8147-9169-7.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Imhotep&oldid=23038165»
  NODES
HOME 1
Idea 1
idea 1
Intern 1
iOS 2
mac 2
Note 1
os 27