Ingeborg av Danmark (fransk dronning)

Ingeborg av Danmark, (også Ingeborg Valdemarsdatter, Ingeburge, Isambour, Isburgis) (født 1175 el. 1176, død 1236 el. 1237) var hertuginne av Västergötland, og i sitt ekteskap med Filip II August av Frankrike dronning av Frankrike 1193–96 og 1213–1236/37.

Ingeborg av Danmark Dronning av Frankrike
Født		1175 el. 1176
Død		1236 el. 1237 Corbeil-Essonnes
Embete		Consort of France
Ektefelle		Filip II August av Frankrike
Far		Valdemar I av Danmark
Mor		Sofia av Minsk
Søsken		Helene av Danmark Rikissa av Danmark Knut VI av Danmark Valdemar II av Danmark Sophia av Danmark
Barn		Ingen
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Île-de-France
Ingeborg av Danmark på Commons

Hun var datter av Valdemar I av Danmark og hans dronning Sofia av Minsk, og søster til Knud 6. som var dansk konge fra 1182 til 1202, og til Valdemar Seier som var dansk konge 1202-41.

Biografi

Trolig ble ekteskapet arrangert på fransk initiativ, for kong Filip var enkemann med bare en skrantende sønn som eneste tronarving. Han næret også håp om støtte fra den danske flåten ved et planlagt angrep på England, med tanke på Ingeborg representerte en gammel - noe tvilsom - arverett til England. I stedet for militær støtte avtalte hennes bror, kong Knud, å gi henne en betydelig medgift. Både kong Knud og erkebiskop Absalon hadde betenkeligheter rundt dette ekteskapet, trolig også med tanke på den tysk-romerske keiserens reaksjon på en slik allianse. Men den franske kirkemannen Vilhelm som var abbed i Æbelholt kloster i Nordsjælland, var forblindet av sitt ønske om å knytte Danmark tettere til Frankrike. Han klarte til sist å overtale dem.

Katedralen i Amiens der Ingeborg ble viet til den franske kongen.

Ingeborg giftet seg med Filip 15. august 1193 i Amiens. I Frankrike fikk hun navnet Isambour.

Dagen etter vielsen ble Ingeborg kronet til fransk dronning, men deretter erklærte Filip at han ønsket å skille seg, og fikk ekteskapet omstøtt ved å hevde at han etter kirkeretten var for nært beslektet med bruden. Ettersom Ingeborg nektet å anerkjenne skilsmissen, og skrev til pave Celestin 3. med bønn om hjelp, holdt kongen henne innesperret på ulike steder, enda den senere paven Innocens 3. kalte omstøtelsen for «komediespill». Filip påstod nå at ekteskapet aldri - tross forsøk - ble fullbyrdet. Her skyldte han på trolldom. Ingeborg på sin side insisterte på at samleie ble gjennomført.

I 1194 ga kong Knud den franskfødte abbed Vilhelm det krevende oppdraget å oppsøke kong Filip og formane ham om å anerkjenne Ingeborg som sin kone og Frankrikes dronning. Vilhelm fikk med seg Danmarks kansler Peder Sunesen (ca 1161-1214) som i tillegg var biskop og sønn av erkebiskop Absalons fetter, med særlig innsikt i kirkerett. De vendte likevel tilbake med uforrettet sak. Pave Innocens ordla seg i 1212 slik at ektefellene hadde hatt samvær, men «at kjønnenes forening ikke ble fullbyrdet i det kvinnelige organ». Det er aldri klarlagt hva som egentlig skjedde. Iallfall giftet Filip seg for tredje gang i mai 1196, denne gang med Agnes av Merania, og ignorerte pavens gjentatte påbud om å ta tilbake Ingeborg som dronning. I stedet ga kong Filip henne et ultimatum, enten godta skilsmisse eller gå i kloster.

Den nyinnsatte paven Innocens 3. erklærte Filips ekteskap med Agnes for ugyldig, ettersom Filip fortsatt var gift med Ingeborg. I 1199 konkluderte Innocens med at Frankrikes konge faktisk levde i bigami og hor, og Frankrike ble fra januar 1200 underlagt interdikt, slik at alle kirkelige handlinger unntatt barnedåp og døendes skriftemål ble suspendert. I september 1200 lot kong Filip da som om han tok Ingeborg tilbake, og interdiktet ble opphevet, men han fortsatte å presse henne hardt for å gå med på skilsmisse. Paven erklærte i 1201 kong Filips barn i tredje ekteskap for å være «ektefødt». I 1202 kom Ingeborgs andre bror, Valdemar Seier, på tronen, og han klaget jevnlig sin søsters vanskelige situasjon inn for pavestolen, som hver gang responderte med nye pavebuller til Filip om å ta henne tilbake. Fra 1207 fikk Ingeborg mildere behandlet, men hun var fortsatt innesperret. Først i 1213 tok Filip henne tilbake som fransk dronning. Nå var endelig arvefølgen sikret, ettersom Filips ektefødte sønn selv hadde fått en sønn. Dessuten planla Filip nok en gang å gå til krig mot England og trengte da et bedre forhold til pavestolen og vel også Ingeborgs tvilsomme arverett til den engelske krone.

Som dronning bodde Ingeborg i flere franske byer som Pontoise og Saint-Germain-en-Laye, og hun hadde sitt enkesete i Corbeil i nærheten av Orléans, hvor hun også døde og ligger begravet. Etter Filips død i 1223 oppholdt Ingeborg seg stort sett i kloster.

For sin arv etter ektefellen og sine inntekter som dronning grunnla og støttet hun et johanniterkloster med sykehus og gårdsdrift i Corbeil ved Paris. Hun ble gravlagt i klosterkirken, der hennes gravmæle av bronse kunne ses til det ble ødelagt under den franske revolusjon. Bønneboken hennes, Ingeborg-psalteret der hun har innskrevet sine foreldres dødsdager, oppbevares på Condé-museet i Chantilly.

Eksterne lenker

• (en) Ingeborg of Denmark, Queen of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ingeborg av Danmark – Dansk biografisk leksikon