Innocenzo Cibo
Innocenzo Cibo ellere Cybo (født 25. august 1491 i Firenze, død 1550 i Roma) var en italiensk kardinal.
| Innocenzo Cibo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1491 Genova[1] Firenze[2] | ||
| Død | 13. apr. 1550 (58 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Far | Franceschetto Cybo | ||
| Mor | Maddalena de' Medici | ||
| Søsken | Lorenzo Cybo | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerInnocenzo Cibo var sønn av Franceschetto Cybo og Maddalena di Lorenzo de' Medici og dermed barnebarn av både pave Innocens VIII og Lorenzo il Magnifico. Faren Francesco (Franceschetto) Cibo var nemlig uekte sønn av Giovanni Battista Cibo, som ble pave Innocens VIII (1484–1492),[3] og hadde ytterligere fem barn: Lorenzo, Caterina, Ippolita, Giovanni Battista og Pietro.
Kardinal
redigerEtter oppseding ved Medicienes hoff ble han av sin onkel Leo X elevert til kardinal. I 1517 ble han kardinaldiakon av Santa Maria in Domnica. I 1520 ble han erkebiskop av Genova og pavelig legat i Bologna. Sitt dødsår i 1550 vekslet han kardinaldiakonat til Santa Maria in Via Lata.
Kardinal Cibo anmasset seg mange bispetitler: Saint Andrews i Skottland, Marseille, Aléria (Korsika), Mariana og Ventimiglia. Kort før Sacco di Roma i 1517 søkte han tilflukt hos sin svigerinne Ricciarda Malaspina i Massa Carrara, som også var hans elskerinne og mor til hans barn. De var uekte, men ble senere naturalisert.
Kardinal Cibno hadde en viktig rolle ved kroningen av keiser Karl V i Bologna i 1530.
En rapport til det venetianske senatet skrevet 18. juli 1531 av Antonio Sorano, republikkens ambassadør i Roma, gir en vurdering av kardinal Cibo. Han fastslår at Cibo ikke var en personer egnet for de store statsaffærer og heller ikke var noen dyp tenker; han hengav seg for umiddelbart til verdslige nytelser og noe lidderlighet. Han rapporterte at pave Klemens ikke søkte kardinalens råd i starsanliggender.[4]
To år senere fikk han av en annen Medici, pave Klemens VII, i oppdrag å regjere hertugdømmet Firenze under hertug Alessandro de' Medicis fravær.
På konklavet etter Klemens VIIs død forsøktee han å bli pave, men det ble i stedet pave Paul III; deretter trakk han seg tilbake til Firenze. Men her forverret hans relasjoner til hertug Cosimo I de’ Medicis seg, og han dro i 1540 derfor atter til Massa Carrara.
I Roma var hans residens Palazzo Altemps. Han deltok i konklavet som valgte Julius III. Få måneder døde kardinalen; han etterlot seg fire barn.
Referanser
rediger- ^ The Cardinals of the Holy Roman Church[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani[Hentet fra Wikidata]
- ^ Illegitimate son: Johannis Burchardi Diarium (ed. L. Thuasne) Volume I (Paris 1883) 321 n.1. Mandell Creighton, A History of the Papacy Volume III (London 1887) 120.
- ^ Eugenio Alberi (red.): Relazioni degli ambasciatori veneti al senato Volume VII (Serie IIa, Volume IIIo) (Firenze 1846), 279: Questo cardinal Cibo non è persona di grande affare nè di alto spirito, ma più presto e dedito ai piaceri mondani e a qualche lascivia. È ricco di forse ventiduemila ducati d' entrata, e il papa non si serve di lui in consiglio, quanto a cose di stato; ma solo da molti anni nella legazione di Bologna. È stato popo alla corte in tempo mio; nè posso perciò molto estendermi in parlare di lui. Questo non voglio tacere obe nello andare alla mia legazione in Fiorenza [1527], lo visitai passando in Bologna, e da quel poco di maneggio che ho avuto con lui, l' ho ritrovato, col fratello Giovanni Bartolomeo, molto amorevole di Vostra Serenità.