Interjeksjon

En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom»)^[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.^[2]^[3]

Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.^[2]^[3]

Inndelinger

Ordklassen kan deles i fire grupper:^[4]

Lydhermende ord

Lydhermende ord (onomatopoetikon) som:

Pling!
Pang!
Voff!

Utropsord

Ord for negativ følelse:

Au!
Fy!
Æsj!
Akk!
Huttetu!'
Fysj!
Faen!
Søren!

Ord for positiv følelse

Hurra!
Gosj!
Gratulerer!

Ord for lettelse

Pytt!
Gudskjelov!

Eksempler, nøytrale utrop (kan brukes både for positiv og negativ følelse):

Herregud!
Å dæven!

Svarord

Eksempler:

Ja
Nei
Jo
Tja
Kanskje

Hilsener

Hei!
Hallo
Ha det
Adjø
Farvel

Referanser

^ «Interjeksjon» – Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO Arkivert 2. juni 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 4. mai 2016
^ ^a ^b Interjeksjon: grammatikk. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra https://snl.no/interjeksjon%2Fgrammatikk.
^ ^a ^b «Interjeksjoner» – Ordnett.no, Kunnskapsforlaget. Besøkt 4. mai 2016
^ «Interjeksjoner» – Norsksidene.no, Globalskolen, Norsk Nettskole og Høgskulen i Volda. Besøkt 4. mai 2016

[1] «Interjeksjon» – Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO Arkivert 2. juni 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 4. mai 2016

[snl-2] Interjeksjon: grammatikk. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra https://snl.no/interjeksjon%2Fgrammatikk.

[ordnett-3] «Interjeksjoner» – Ordnett.no, Kunnskapsforlaget. Besøkt 4. mai 2016

[4] «Interjeksjoner» – Norsksidene.no, Globalskolen, Norsk Nettskole og Høgskulen i Volda. Besøkt 4. mai 2016

[1]

[2]

[3]

[4]