Ionebinding

En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7 . Det som skjer når to atomer inngår en ionebinding er at det ene atomet tar opp ett eller flere elektroner fra det andre atomet, slik at begge atomene får oppfylt åtteregelen. Dette fører til at atomene får forskjellige totalladninger. Det ene atomet blir positivt og det andre negativt. Denne ladningsforskjellen fører til at de «slår seg sammen» i en binding.

Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre.

Saltet kobbersulfat (CuSO₄) blir dannet gjennom ionebinding.

Eksempel på ionebinding: Natriumklorid (NaCl) har krystallformet struktur, såkalt kubestruktur. Natrium har elektronegativitetsverdi lik 0,9, forholdsvis lavt, og klor har en lignende verdi på 3,0. Differansen mellom de to er 2,1. Ut ifra dette kan vi trekke følgende konklusjon: for at kloratomet skal oppfylle oktettregelen, må det trekke vekk ett elektron ifra natriumatomet. Gitt disse forutsetningene gir dette at kloratomet blir negativt og natriumatomet positivt, med ±1 i ladning.

Denne ladningsforskjellen gjør at atomene trekker seg sammen og plasserer seg parvis i negativ og positiv rekkefølge i en kubestruktur.

Noen kjente ioneforbindelser

• NaCl – koksalt (natriumklorid)
• AgNO₃ – Sølvnitrat
• NaF - Natriumfluorid

Se også

• Kovalent binding
• Salt
• Bindingsenergi
• Kation og anode
• Kjemiske bindinger

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.