Irlands stattholder
Irlands stattholder (engelsk: Lord Lieutenant of Ireland; irsk: Tiarna Leifteanant na hÉireann),[1] i middelalderen kjent som Judiciar og fram til 1600-tallet som Lord Deputy, var monarkens representant på Irland og overhode for den utøvende myndighet der under Lordship av Irland (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922). Stattholderen var også i en lang periode kjent som Irlands visekonge (irsk: an Leasrí).[2]
Selv i perioden hvor Irland i teorien var et uavhengig kongedømme var stattholderen kun ansvarlig overfor monarken, ikke det irske parlamentet eller folket.
De tidligste Lords Deputy hadde vært irske adelsmenn, men etter hvert ble det en regel med svært få unntak av det skulle være en engelsk eller britisk adelsmann som ble satt i embetet.
Man har en sikker liste over stattholderne fra 1528, da Piers Butler, 1. jarl av Ossory fikk embetet. Den siste stattholderen var Edmund FitzAlan-Howard, 1. vicomte FitzAlan of Derwent, som gikk av da embetet ble avskaffet ved opprettelsen av Den irske fristaten i 1922, og ble erstattet av en generalguvernør.
Referanser
rediger- ^ O Gairbhi, Sean Tadhg (21. november 2012): «Comóradh le déanamh ar fhear Gaeltachta a crochadh go héagórach (Commemoration to be held for Gaeltacht man unjustly hanged )», The Irish Times.
- ^ «Bliainiris 2001» Arkivert 23. desember 2017 hos Wayback Machine., Leabharbreac.com.
Litteratur
rediger- Wilson, Rachel (2014 ): «The Vicereines of Ireland and the Transformation of the Dublin Court, c. 1703-1737» i: The Court Historian, xix' (2), s. 3-28.
Se også
rediger