Wikipedia

Jan Dismas Zelenka

böhmisk barokk-komponist og bassgambist

Jan Dismas Zelenka, døpenavn Jan Lukáš Zelenka, (1679–1745) var en böhmisk barokk-komponist og bassgambist.

Jan Dismas Zelenka
Født16. okt. 1679[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Louňovice pod Blaníkem[2][3][5]
Død23. des. 1745[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (66 år)
Dresden[2]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, kontrabassist Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Böhmen
Kurfyrstedømmet Sachsen
GravlagtAlter Katholischer Friedhof
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk, opera, barokkmusikk,[7][8] religiøs musikk[8]
InstrumentKontrabass
Nettstedhttps://www.jdzelenka.net
Jan Dismas Zelenka på Commons

Zelenkas verk karakteriseres av en avansert bruk av kontrapunktikk, ekstreme krav til spille- og sangteknikk og av stor oppfinnsomhet og innfallsrikdom. Han sidestilles med de aller fremste komponister i sin generasjon, som Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel.[9] Zelenka benevnes iblant som «Bachs katolske motstykke».[10]

Zelenkas musikk ble ikke utgitt i hans samtid og er bare overlevert i manuskriptform og avskrifter. De autografe manuskriptene lå bortgjemt og han falt i fullstendig glemsel i flere hundre år. En gradvis gjenoppdaging førte til at han nå regnes som en av de mest betydelige og originale komponistene fra barokken.[11][12][13]

Biografi

rediger
 
Klementinum
Foto: VitVit
 
Zelenkas minnestein på den gamle katolske gravplassen i Dresden
Foto: Paulae

Lite er kjent om Zelenkas tidlige år. Han var Maria Magdalena Hájek og Jiřík Zelenkas førstefødte i en barneflokk på i alt åtte. Yngstebroren, Jan Kilián, ble også musiker. Faren var skolelærer og organist og gav sannsynligvis avkommet den første musikkundervisningen. Videre musikkutdannelse fikk Jan Lukáš ved et av Prahas fire jesuittkollegier, sannsynligvis Klementinum, som ligger rett ved Karlsbrua.[14]

Av tittelsida til verket Immisit Dominus pestilentiam kan en lese at Zelenka i 1709 var i musikalsk tjeneste hos keiserens guvernør i Praha, Josef Ludwig von Hartig, som hadde eget privatorkester og som selv var en dyktig musiker. Rundt 1710 ble Zelenka ansatt som bassgambist ved det saksiske hoff i Dresden[14] og studerte kontrapunkt hos Johann Joseph Fux i Wien fra 1715.[15] Mellom 1716 og 1719 skal han ha vært på studiereise i Italia, men ut over at navnet «Selenka» står på en liste over musikere som skulle til Venezia, mangler påstanden sikkert belegg.[14] Bortsett fra en reise til Praha i 1723 for å delta under framførelsen av Fux' opera Constanza e Fortezza, ser det ut til at han bodde i Dresden hele resten av sitt liv.

Som assistent for den gamle og stadig mer svekkede kapellmesteren Johann David Heinichen, tok Zelenka gradvis over hans plikter. Heinichen døde i 1729, og Zelenka søkte da på posten som kapellmester. Stillingen sto likevel ledig i over ett år. Selv om Zelenka var en langt mer kompetent komponist og orkesterleder enn forgjengeren, ble han først i 1733 avspist med den mindre prestisjefylte tittelen Hofkomponist. I 1735 ble han utnevnt til Kirchen-Compositeur («kirkekomponist»),[16] en tittel han delte med tre andre. En av dem var Johann Sebastian Bach, som skrev tyskspråklige kantater og pasjonsverker for den hovedsakelig protestantiske befolkningen i Sachsen, mens Zelenka skrev messer og motetter på latin for det katolske hoffet. Kapellmesterposten ble gitt til Johann Adolf Hasse, en 20 år yngre og i sin tid langt mer berømt komponist som skrev lettbeinte, tidsriktige og nå grundig glemte opera seriaer.

Peter Dijkstra, kunstnerisk leder for Bayerischer Rundfunks kor, mener at grunnen til at Zelenka kom til kort ved hoffet nettopp var «fordi han er en fabelaktig komponist, svært innfallsrik, svært original, en fantastisk mester over materialet.» («Ich finde, dass er generell zu kurz kommt, weil er ein fantastischer Komponist ist, sehr einfallsreich, sehr individuell, ein fantastischer Meister des Materials.»)[11]

Skuffet over forbigåelsen og den forsinkede utnevnelsen levde Zelenkas sine siste ti år syk og på en liten pensjon, men han fortsatte å komponere hele livet.

Jan Dismas Zelenka døde av ødem (Wassersucht)[17] i 1745, 66 år gammel. Han ble gravlagt på Alter Katholischer Friedhof i Dresden. Selve grava er ikke bevart, men i 1996 ble det reist en minnestein over ham på gravplassen. Det finnes ingen kjente portretter av Zelenka.[18]

Musikk

rediger

Zelenka skrev hovedsakelig vokalmusikk i ulike former, blant annet tre oratorier, fire rekviemer og 21 messer. I tillegg komponerte han noe instrumentalmusikk, som orkestersuiter og kammersonater.

Verkene hans er høyst originale og ukonvensjonelle; det gjelder både instrumental- og vokalmusikken. Hyppig bruk av toneartfremmede akkorder er karakteristisk. I de siste messene han skrev for hoffet i Dresden kombinerer han dels arkaiske satsteknikker med sin tids mest moderne uttrykksmidler. Resultatet er svært ekspressive verk med «visjonær kraft»,[19] som sterkt avviker fra den vanlige stilen på 1700-tallet.

Mye av musikken krever en virtuos instrumentalist og er vanskeligere å framføre enn det som var vanlig på Zelenkas tid, spesielt gjelder dette stemmene for bassinstrumenter. Ifølge oboisten Heinz Holliger, som spilte inn triosonatene i 1972 og på ny i 1998, er kravene til blåserne på eller over grensa for det spilleteknisk mulige.[20][21]

Som sine berømte landsmenn Bedřich Smetana og Antonín Dvořák, øste Zelenka av en rik tsjekkisk folketonetradisjon. Zelenka føyer seg inn i en rekke böhmiske musikere som fant ansettelse og anerkjennelse utenfor hjemlandet, som Heinrich Ignaz Franz Biber, Andreas Hammerschmidt og Gottfried Finger.

Mottakelseshistorikk

rediger
 
Minnetavle på stedet for Zelenkas siste bolig i Dresden
Foto: Paulae

Bach og Zelenka kjente hverandre godt. Bach satte stor pris på Zelenkas musikk og hadde flere av verkene hans i sin samling. Eksempelvis finnes Zelenkas italienske messer i Bachs håndskrift, sannsynligvis skrevet av til studieformål da Bach ikke hadde anledning til å oppføre messer på latin i Leipzig.[22]

Det ble lenge antatt at mange av Zelenas autografe manuskripter var blitt ødelagt under bombingen av Dresden i februar 1945. Det viste seg imidlertid at manuskriptene ikke var oppbevart i den katolske katedralen slik man trodde, men i biblioteket nord for Elben. Enkelte verk er tapt, men tapene har skjedd gradvis, og det dreier seg bare om en liten andel av hans totale verkliste.

Zelenkas gjenoppdagelse i Tsjekkia skyldes i stor grad musikkviteren og fløytisten Milan Munclinger, som i 1959 spilte inn en av kammersonatene med sitt ensemble Ars Rediviva. I 1964 fulgte en innspilling av flere triosonater og orkesterverk, og i 1969 Lamentationes Jeremiae Prophetae.

Siden midten av 1970-årene har oppfinnsomheten og virtuositeten i Zelenkas musikk fått mer og mer oppmerksomhet. Den sveitsiske oboisten Heinz Holliger har gjennom innspillinger en stor del av æren for gjenoppdagelsen av Zelenkas verk, for eksempel de seks triosonatene i 1972 og orkesterverkene i 1997. På grunn av slektskapet med J.S. Bachs klangforestillinger, eksempelvis en tett orkestersats, blir Zelenka i stigende grad anerkjent som Bachs motstykke.

En av de viktigste fortolkerne av Zelenkas kirkemusikk er Marburger Bachchor, som fikk internasjonal anerkjennelse gjennom tallrike uroppføringer av Zelenkas musikk, framfor alt Missa dei Patris, Missa votiva og flere andre til dels enestående komposisjoner. Ensemblet reiste sammen med ulike orkestre rundt i Europa og presenterte Zelenkas musikk på festivaler, og bidro i stort monn til at Zelenkas musikk har fått en stadig større oppmerksomhet.

Den norske forfatteren Henning Kramer Dahl har skrevet et dikt til/om Zelenka i samlingen Værhårsmusikk.[23]

Verk i utvalg

rediger
  • Seks triosonater (nr. 1, 2, 4, 5, og 6 er for to oboer, fagott og basso continuo. I nr 3 erstatter en fiolin den andre oboen; alle ZWV–181)
  • Andre instrumentalverk, ZWV 182–190
  • Lamentationes Jeremiae Prophetae (Profeten Jeremias' klager)
  • Die Responsorien zum Karfreitag (Responsorier for langfredag)
  • Mer enn 20 messer (ZWV 1–21)—noen er tapt—og en rekke messesatser. Missa Purificationis, Missa Sanctissimae Trinitatis, Missa Votiva, Missa Dei Patris, Missa Dei Filii, and Missa Omnium Sanctorum (ZWV 16–21) hører blant Zelenkas beste komposisjoner.
  • Ti litanier, deriblant 2 Litaniae Lauretanae (ZWV 151 og 152)
  • Fire requiemer (bare en av disse—ZWV 45—er utelukkende blitt tilskrevet Zelenka)
  • 53 salmer, noen er tapt
  • Sub olea pacis et palma virtutis—Melodrama de St. Wenceslao (ZWV 175)
  • Gesù al Calvario, oratorio (ZWV 62)
  • I Penitenti al Sepolcro del Redentore, oratorio (ZWV 63)
  • Il serpente di bronzo, oratorio (ZWV 61)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0201337-Zelenka-Jan-Dismas-16791745, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Kunstarkivet, abART person-ID 81867, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 7555[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990010036, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Zelenka, Johann Dismas (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://www.allmusic.com/artist/jan-dismas-zelenka-mn0001442756/biography.
  8. ^ a b https://www.bach-cantatas.com/Lib/Zelenka-Jan-Dismas.htm.
  9. ^ Discover Zelenka, jdzelenka.net, lest 1. januar 2022
  10. ^ Robert R. Reilly: «The “Czech Bach”: Who Was Jan Dismas Zelenka?», theimaginativeconservative.org
  11. ^ a b Detlef Krenge : «Stichwort - Jan Dismas Zelenka. Genie auf Augenhöhe mit Bach», 06. april 2016, lest 1. januar 2022
  12. ^ Musikken og vi. Bind 2. Oslo: Cappelen. 1983. s. 280. ISBN 8202049997. 
  13. ^ Cappelens musikkleksikon. Bind 6. Oslo: Cappelen. 1980. s. 392. ISBN 8202036895. 
  14. ^ a b c Janice B. Stockigt: Jan Dismas Zelenka..., «Early years in Bohemia», lest 12. januar 2022.
  15. ^ Cappelens musikkleksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1979. s. 29. ISBN 8202036860. 
  16. ^ Wolfgang Horn, noter til CD-en Jan Dismas Zelenka: Missa Votiva, Marburger Bachchor og Hessisches Bach-Collegium, Wolfram Wehnert. Thorofon CTH 2172.
  17. ^ Janice B. Stockigt: Jan Dismas Zelenka..., «The Musical Organization of the Dresden Court, 1734–1745»
  18. ^ Janice B. Stockigt: Jan Dismas Zelenka..., «Preface», lest 12. januar 2022.
  19. ^ Zelenka-forskeren Thomas Kohlhase; sitert på Quotations; jdzelenka.net
  20. ^ Insbesondere für Bläser ist Zelenkas Kammermusik bis heute ein Fest, sie sind bis an die Grenzen gefordert – und manchmal auch darüber hinaus.
  21. ^ Ulrike Timm (moderator): [1], deutschlandfunkkultur.de, 19. mai 2019
  22. ^ Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Oslo: Arne Gimnes. s. 226. 
  23. ^ Dahl, Henning Kramer (1995). Værhårmusikk. Oslo: Solum. s. 32–33. ISBN 8256009691. 

Kilder

rediger

Litteratur

rediger
  • Wolfgang Reich: Jan Dismas Zelenka – Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke (ZWV). Fra serien Studien und Materialien zur Musikgeschichte Dresdens, bind. 6, Sächsische Landesbibliothek, Dresden 1985

Eksterne lenker

rediger
Musikkeksempler
Noter
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Dismas_Zelenka&oldid=23424848»
  NODES
Intern 2
iOS 5
musik 36
Note 4
os 25