John Greenleaf Whittier

amerikansk poet og skribent

John Greenleaf Whittier (1807–1892) var en amerikansk salmedikter og forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA.

John Greenleaf Whittier
John Greenlaef Whittier, 1885
Født17. des. 1807[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haverhill[5]
Død7. sep. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Hampton Falls
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, journalist, advokat Rediger på Wikidata
FarJohn Whittier
SøskenElizabeth Hussey Whittier
Mathew Franklin Whittier
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtMassachusetts
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
IMDBIMDb
Signatur
John Greenleaf Whittiers signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

John Greenleaf Whittier var sønn av John og Abigail (Hussey) i Haverhill. Hans mellomnavn antas å komme fra fransk feuillevert - etter hans hugenottiske forfedre.[6] Han vokste opp på gården med foreldrene, en bror, to søstre og en farmor og en farfar, og det var en stadig gjennomtrekk av besøkende og leileghetsarbeidere for gårdsdriften. Som guttunge viste det seg at han var fargeblind, og det var en ulempe i landfbruket - han kunne for eksempel ikke skjelne mellom modne og umodne jordbær.[7] Gården gav ikke særlig avkastning. John Whittier passet ikkew så godt til hardt gårdsarbeid, og led av svak helse hele livet. Han fikk lite formell utdannelse.[trenger referanse]

 
Publikasjon av Whittiers Our Countrymen in Chains

Forfatter

rediger

Hans første episke dikt «Moll Pitcher» fra begynnelsen av 1830-tallet handler om en legendarisk synsk kvinne i Lynn.[8] I sin tidlige produksjon skrev Whittier også kortprosa og viste interesse for den lokale folketro i New England. Blant hans omfangsrike verker er romanen Leaves from Margaret Smith's Journal (1849). En annen meget kjent bok er Snow-Bound.

Whittier var kveker og arbeidet aktivt mot slaveriet i Sørstatene, blant annet som aktivt medlem av American Anti-Slavery Society. Både i sitt journalistiske arbeid og i dikt som Ichabod forfektet han abolisjonisme. Da den amerikanske konstitusjonm fikk sitt Thirteenth Amendment i 1865 ble slavberiet forbust, og dermed var hans innsats kronet med hell. Hans senere dikttning kretset derfor om andre tematikker.

I sin levetid var Whittier blant de mest respekterte forfattere i USA. I 1871 ble han innvalgt som medlem i American Academy of Arts and Sciences.

Han regnes til forfattergruppen Fireside Poets fran New England. Robert Burns var en viktig influens for ham. Som journalist jobbet han i starten av sin karriere for ulike aviser i Haverhill og Boston og ble medredaktør for New England Weekly Review. Dette tidsskriftet som kom ut i Hartford i Connecticut var på denne tiden det førende talerøret for Whig Party.[9]

I ettertid er han best husket som salmedikter, og sangene hans blir fremdeles brukt både i USA og i Norge hvor han er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med salmen «Du Far og Herre» (Org. «Dear Lord and Father of mankind»).

Etter ham er det blitt navngitt mange landskaper og steder i USA, blant annet kvekerbosettingen Whittier i California og Mount Whittier i Carroll County i New Hampshire, i Ossipee Mountains—hans sommerresidens var i småstedet Ossipee i New Hampshire. Det er også stedene Whittier i Alaska og Whittier i Iowa, og bydelene Whittier båden i Minneapolis og i Denver. I Idaho er en liten by oppkalt etter hans mellomnavn, Greenleaf. Både Whittier College og Whittier Law School rt oppkalt etter ham, likeså en park i Saint Boniface i Winnipeg, og Whittier Education Campus i Washington, DC.

Litteratur

rediger
  • Laurie, Bruce. Beyond Garrison: Antislavery and Social Reform. New York: Cambridge University Press, 2005. ISBN 0-521-60517-2
  • Wagenknecht, Edward. John Greenleaf Whittier: A Portrait in Paradox. New York: Oxford University Press, 1967.
  • Woodwell, Roland H. John Greenleaf Whittier: A Biography. Haverhill, Massachusetts: Trustees of the John Greenleaf Whittier Homestead, 1985.
  • (de) Claus Bernet: «John Greenleaf Whittier» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 32, , sp. 1492–1500.
  • Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0, s. 111

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Greenleaf-Whittier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID whittierj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0072134[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mormon Literature & Creative Arts, Mormon Literature and Creative Arts Database kunstner-ID john-greenleaf-whittier[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Pickard T. Samuel, Life and Letters of John Greenleaf Whittier , Haskell House Publishers, New York , 1907 , SBN 8383-0191-6
  7. ^ Wagenknecht, 18
  8. ^ High Rock Arkivert 20. juni 2015 hos Wayback Machine.. Location, History and Legends. Poetry of Places in Essex County. Opprinnelig publisert i New England Legends and Folklore av Samuel Francis Drake.
  9. ^ John Greenleaf Whittier Arkivert 23. mai 2018 hos Wayback Machine.. The Poet and His Love for Hampton. Lane Memorial Library, Hampton, NH.

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Done 1
eth 1
Story 1