Johnny Cash
Johnny Cash (født J.R. Cash; 26. februar 1932, død 12. september 2003) var en amerikansk musiker.
| Johnny Cash | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | J. R. Cash 26. feb. 1932[1][2][3][4]  Kingsland | ||
| Død | 12. sep. 2003[1][2][3][5] (71 år) Nashville[6] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, skuespiller, gitarist | ||
| Ektefelle | Vivian Liberto (1954–1966) June Carter Cash (1968–2003) | ||
| Far | Ray Cash | ||
| Mor | Carrie Cloveree Rivers | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Reba Hancock
Joanne Cash Louise Cash Tommy Cash Roy Cash Jack Cash | ||
| Barn | Rosanne Cash John Carter Cash Kathy Cash Cindy Cash Tara Cash | ||
| Parti | partiløs[7] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Hendersonville Memory Gardens | ||
| Medlem av | The Highwaymen Million Dollar Quartet Johnny Cash & The Tennessee Two (frontfigur, forsanger)[8] Johnny Cash & June Carter (musikkduo)[8] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
National Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1999) Grammy Legend Award (1991) Rock and Roll Hall of Fame (1992)[9] Library of Congress Living Legend (2000–)[10] California Hall of Fame (1977)[11] Kennedy Center Honors Americana Award for Artist of the Year (2003)[12] "Spirit of Americana" Free Speech Award (2002)[13] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Willie Nelson Lifetime Achievement Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Countrymusikk, outlaw country, gospelmusikk, rock and roll, rockabilly, blues, folkemusikk[14] | ||
| Instrument | Vokal, gitar[15] | ||
| Stemmetype | Bassbaryton | ||
| Aktive år | 1954–2003 | ||
| Plateselskap | Sun Records, Charly Records, Columbia Records, American Recordings, House of Cash | ||
| Nettsted | https://johnnycash.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| At Folsom Prison, Folsom Prison Blues, I Walk the Line, Ring of Fire | |||
Stilen hans dekket et vidt spekter, med elementer av country, rock and roll, blues og spirituals.
Han var kjent for sin fyldige barytonstemme.
Biografi
redigerOppveksten
redigerJohnny Cash vokste opp under den amerikanske depresjonen på trettitallet, og fikk nærkontakt med jorden og naturen gjennom lange dager på bomullsmarkene og på gården. Han hadde et anstrengt forhold til sin strenge far, som til en viss grad kan ha klandret Johnny for at Johnnys bror og forbilde omkom i en ulykke på et sagbruk. Til gjengjeld hadde moren stor tro på Johnny, og var den første som oppdaget hans musikalitet, som hun kalte «gaven». Han lærte mye musikk gjennom salmer, og troen ble en viktig del av hele hans liv. Johnny begynte ikke å spille gitar før han var nærmere tyve år, stasjonert i militæret i Vest-Tyskland. Da han skulle ta sangtimer ble han sendt hjem etter tre øvelser med beskjed om å aldri la noen få forandre det spesielle uttrykket hans – en grov og ru baryton, upolert og firkantet, langt unna de glatte og velproduserte stemmene til mange av tidens populære musikere.
Den tidlige karrieren
rediger
Cash begynte karrieren på det som skulle bli legendariske Sun Studios. Singelen «Folsom Prison Blues» ble berømt for linjene «I shot a man in Reno/Just to watch him die». I likhet med mange av sine samtidige artister hadde Johnny Cash et nært forhold til gospel, og sang religiøse sanger gjennom hele karrieren. Denne siden ble imidlertid tonet ned, fordi plateselskapet var redd for at det ville ha en negativ effekt på populariteten hans. Han insisterte likevel på å gi sin tiende tilbake til Gud, og derfor finner man minst én kristen sang på de fleste albumene hans.
Karrieren skjøt raskt fart, med et påfølgende hektisk turnéliv med blant annet Carl Perkins, Elvis Presley, Roy Orbison, Waylon Jennings og Jerry Lee Lewis. Cash ble snart avhengig av amfetamin, et vanlig rusmiddel blant artister som levde under stort press. På femtitallet hadde man enda ikke oversikt over stoffets langtidsvirkninger, og man fikk amfetamin på resept. Alkohol ble en like viktig ingrediens, noe som førte til en rekke ulykker og skandaler. Cash innså etter hvert at han var avhengig, og June Carter har en stor del av æren for at han greide å rehabiliteres før han gikk under, ettersom de fleste andre rundt ham var i ferd med, eller hadde gitt ham opp.
Allerede som gutt var Cash fascinert av The Carter Family, som han hørte på radio, og da spesielt June Carter, senere June Carter Cash. Hun ble med Cash på hans omreisende show og det utviklet seg en hemmelig kjærlighet – på den tiden var begge gift på hver sin kant, Johnny Cash med Vivian Liberto og June Carter med Carl Smith, men begge ble skilt. De to hadde stor innflytelse på hverandre, også musikalsk, ettersom også June var en meget god musiker og vokalist. Hun spilte harpe og skrev blant annet Johnnys kanskje største hit "Ring of Fire", sammen med Merle Kilgore. I 1968, etter mange år og gjentatte frierier sa June til slutt ja, på scenen, foran en fullsatt sal.
I 1970 fikk Johnny og June sin eneste sønn, John Carter Cash, og de brukte resten av livet på å spille musikk og underholde på turné.
I sin andre selvbiografi, Cash (1997), som på enkelte punkter motsier hans første, Man in Black (1975), sier han at det er vanskelig å huske hva som er sant og hva som er legende – for ham handler det om grader av ærlighet.
En av de siste låtene Johnny spilte inn var en versjon av Nine Inch Nails «Hurt», ett år før han sovnet stille inn i 2003.
Mannen i svart
redigerCash var kjent for sin sorte klesdrakt, og skrev en egen sang om den, «The Man In Black». Der sier han at han gikk i sort i solidaritet med de utslåtte i samfunnet.[trenger referanse]
Cash ble kjent som countryartist på femtitallet og hadde sin første storhetstid på sekstitallet. Året The Beatles turnerte i USA[når?] solgte Cash flere plater og trakk flere til konsertene.[trenger referanse]
Den andre storhetstiden
rediger
Johnny Cash var blant annet kjent for sine konserter i amerikanske fengsler. Den mest berømte konserten holdt han i Folsom Prison i 1968, og innspillingen ble en av hans definitive bestselgere.
Han fikk sitt eget program hos tv-kanalen ABC som het The Johnny Cash Show. Det gikk mellom 1969 og 1971, og hadde gjester som Bob Dylan, Neil Young, Joni Mitchell, George Jones og The Monkees. Programmet var populært den første sesongen, på grunn av fengselsalbumene og Cashs suksess med singelen «A Boy Named Sue». Programmet inneholdt også en historiedel, Ride This Train, hvor Cash tok toget til historiske steder i USA og fortalte hva som hadde skjedd der. Programmet ble tatt av sendeplanen i 1971 på grunn av dalende seertall.
I 1983 skulle han bli rusmiddelavhengig igjen, denne gangen av smertestillende piller i kjølvannet av en operasjon. Da ble et opphold ved Betty Fords rehabiliteringsklinikk veien ut, og han holdt seg rusfri livet ut. Da han senere gjennomgikk en hjerteoperasjon brukte han ikke smertestillende i redsel for å bli hektet igjen.
Nytt comeback
rediger
I 1985 gjorde han seg bemerket med gruppa The Highwaymen bestående av Cash selv, Kris Kristofferson, Willie Nelson og Waylon Jennings. Da var Cashs egen karriere i enda en bølgedal. Han var uenig med plateselskapet, og de trodde heller ikke på ham som salgsvare, og ønsket ikke å fornye kontrakten hans. Rick Rubin lot Cash få bestemme helt selv hva han ville spille. Etter tre dager og flere hundre sanger spilt inn i Rubins stue, med bare Cash og en kassegitar, ble American Recordings gitt ut i 1994.
Cash gjorde en gjesteopptreden på U2s album Zooropa i 1993, der han sang «The Wanderer». Han hadde alltid sunget både egne og andres sanger, men i denne siste perioden var det en rekke coverlåter som etter fem tiår som aktiv artist kom til å introdusere ham for et annet og langt yngre publikum, deriblant Depeche Modes «Personal Jesus» og Trent Reznors (Nine Inch Nails) «Hurt». Videoen til «Hurt» ble nominert i syv kategorier i 2003 MTV Video Music Awards. Da var Cash 70 år gammel.
De siste årene av sitt liv var Cash plaget av sykdom og komplikasjoner etter ulykker. Hans kone June døde 15. mai 2003, og Johnny Cash selv døde 12. september 2003. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Etter at han døde i 2003 kom Unearthed ut med fem CD-er med 64 tidligere ikke utgitte innspillinger.[16]
I 2005 kom filmen Walk the Line som fortalte om Cashs liv fram til konserten i Folsomfengselet i 1968. Joaquin Phoenix spilte Johnny Cash og Reese Witherspoon hadde rollen som June Carter.
Diskografi
redigerAlbum
redigerHit-singler
redigerJohnny Cash har hatt følgende hitsingeler som Nr 1 på de amerikanske country-hitlistene:
| Tittel | År som hit |
|---|---|
| «Get Rhythm» | 1956 og 1969 |
| «I Walk the Line» | 1956 |
| «There You Go» | 1957 |
| «Ballad of a Teenage Queen» | 1958 |
| «Guess Things Happen That Way» | 1958 |
| «Don't Take Your Guns to Town» | 1959 |
| «Ring of Fire» | 1963 |
| «Understand Your Man» | 1964 |
| «Folsom Prison Blues» | 1968 |
| «Daddy Sang Bass» | 1969 |
| «A Boy Named Sue» | 1969 |
| «Sunday Morning Coming Down» | 1970 |
| «Flesh and Blood» | 1971 |
| «One Piece at a Time» | 1976 |
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013407, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14650[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 11984[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ lithub.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b besøkt 21. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID johnny-cash[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 17. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2492, Wikidata Q99181182
- ^ WANDRUP, FREDRIK (14. desember 2003). «Cash i en svart boks». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 10. mai 2020. «Johnny Cash toppet sitt livsverk de siste ti åra han levde med fire CD-er i serien «American Music». Men han hadde spilt inn minst dobbelt så mye. Nå kommer det ut; i en kullsvart, fem platers åpenbaring av en CD-boks. Et restlager av musikk som tenner stjerner i natta.»
Litteratur
rediger- Robert Hilburn Johnny Cash: livet (originaltittel: Johnny Cash : the life) Aschehoug 2014 ISBN 978-82-03-21940-5
- Nils-Petter Enstad «Kristendom er ikke for pyser» Johnny Cash og hans forhold til gospel Commentum 2018 ISBN 9788 2936 41285
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Johnny Cash – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johnny Cash – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Johnny Cash at the Rock and Roll Hall of Fame
- (en) Johnny Cash på Internet Movie Database
- (sv) Johnny Cash i Svensk Filmdatabas
- (da) Johnny Cash på Filmdatabasen
- (da) Johnny Cash på Scope
- (fr) Johnny Cash på Allociné
- (en) Johnny Cash på AllMovie
- (en) Johnny Cash hos Rotten Tomatoes
- (en) Johnny Cash hos TV Guide
- (en) Johnny Cash hos The Movie Database
- (en) Johnny Cash hos Internet Broadway Database
- (en) Johnny Cash hos Internet Broadway Database
- (en) Johnny Cash på Apple Music
- (en) Johnny Cash på Discogs
- (en) Johnny Cash på MusicBrainz
- (en) Johnny Cash på SoundCloud
- (en) Johnny Cash på Spotify
- (en) Johnny Cash på Songkick
- (en) Johnny Cash på Last.fm
- (no) Johnny Cash på Rockipedia
- (en) Johnny Cash på Genius — sangtekster
- (en) Johnny Cash på AllMusic
- Johnny Cash på Facebook
- Johnny Cash på Instagram
- Johnny Cash på Myspace
- Johnny Cash på YouTube
- Johnny Cash på YouTube
- Johnny Cash på YouTube
- Johnny Cash på X (tidligere Twitter)