Jomfrufødsel

Jomfrufødselen er en av hjørnesteinsdoktrinene i den kristne tro som forteller at Jesus ble unnfanget og født av en jomfru. Denne forståelse henter sitt belegg i Mattheusevangeliet og Lukasevangeliet som begge forteller at Maria ble gravid med Jesus uten å ha vært sammen med en mann. I motsetning til mange andre religioner skal jomfrufødselen forstås bokstavelig, selv om Det nye testamente åpner med Jesu ættetavle som går via Josef tilbake til kong David, som om Josef virkelig var far til Jesus.^[1] At den hellige skulle «komme over henne» henspiller ikke på samleie, men en gjerning parallelt med skapelsen og frelserhistorien, og forstås som et under. Denne forestillingen står sterkest i katolisismen. I islam godtas at Jesus ble født av en jomfru, men dette regnes ikke som noe bevis for at Jesus skulle være guddommelig.

*Maria bebudelse* som Guido Reni tenkte seg den.

Den kristne oppfatning

I den mest alminnelige kristne trosbekjennelse, den apostoliske trosbekjennelse, bekjennes det at Jesus var født av jomfru Maria, og hvordan Jesu fødsel var et mirakel og en understrekning av at han var den ventede og lovede messias («salvet [til konge]») fra Det gamle testamentet (GT). Jomfrufødselen er også et vitnesbyrd om inkarnasjonslæren ved at det var Gud selv som ble menneske i Jesus, men i like høy grad et vitnesbyrd om Jesu menneskelighet fordi Jesus var av Adams slekt.

Tidlige kristne oppfattet profeten Jesajas ord i Jes 7,4 i GT som en profeti om Jesu fødsel: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»^[2] Navnet Immanu-El betyr «med oss [er] Gud».^[3] Profetien er så kortfattet at Jesaja for den del kan ha snakket om sin egen kone, der barnet var profetens egen sønn. Fødselsorakler er det flere av i GT, og Jesajas profeti minner også om den kanaanittiske høyguden Els løfte til kong Keret om en sønn: «...den unge kvinnen [almá] du tar inn i ditt hoff, skal føde din sønn Jassib.» Ut fra denne tradisjonen er det nærliggende å tenke at Jesajas tilhørere har tolket hans utsagn til at en av de unge kvinnene ved kong Akabs hoff kom til å føde en ny konge.^[4]

Jesaja kom med flere utsagn om Messias' komme med den syrisk-efraimittiske krigen som bakteppe: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet «Underfull rådgiver», «Veldig Gud», «Evig far», «Fredsfyrste».»^[5] Jfr Jes 11,1-10: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter...Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene.»^[6] Jesaja selv brukte ikke ordet «messias», men hans utsagn kunne tolkes som Guds misnøye med kong Akas, der Gud i stedet hadde utpekt en ætling av Davids hus som fremtidig konge.^[7]

Ingen bibelvers i GT kan tjene som bevis for at Jesus var den lovede messias. Den greske oversettelsen av GT, kalt Septuaginta, oversatte feilaktig Jesajas ord i 7,14, almá («ung jente»), til det greske ordet parthenos («jomfru»). Den syriske oversettelsen av GT videreførte denne feilen ved også å bruke ordet for «jomfru» (betultá). Senere greske oversettelser rettet opp feilen ved korrekt oversettelse til ordet neánis, gresk for «ung jente». Justin martyren opplyser at de kristne holdt fast ved den eldste greske oversettelsen av Jes 7,14, og dermed det feilaktige inntrykket av en jomfrufødsel, i strid med senere jødiske oversettelser av GT til gresk. Justin forholder seg til den førkristne Septuaginta som ikke hadde med diskusjonen om Jesu bakgrunn å gjøre. Justin forteller også at jødene tolket Jesajas Immanuel-profeti i 7,14 som et utsagn om den fromme kong Hiskia.^[8]

Denne læren ble en universal tro i den kristne kirke på 100-tallet,^[9] og blir opprettholdt av den anglikanske kirke, den ortodokse kirke, orientalske ortodokse kirker, den protestantiske, og den katolske kirke.

Partenogenese

Partenogenese (gresk: «jomfrufødsel») er den sedvanlige betegnelsen for et usedvanlig naturfenomen kjent fra haier og lus, og planter under ekstreme tilfeller. Nyere forskning viser at hunner fra en utrydningstruet sagfisk har fått avkom uten medvirkning av en hann.^[10] En boa i fangenskap satte i 2007 og 2008 to kull til verden med 22 unger i hvert. Samtlige var hunner, men overraskende hadde de bare halvparten av sin mors gener, og etter DNA-analyse fremstod avkommet som halvkloner av moren.^[11]

Referanser

^ Mat 1,16, nettbibelen.no
^ Jes 7,4, nettbibelen.no
^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 279)
^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 278)
^ Jes 9,6, nettbibelen.no
^ Jes 11,1 og 11,10, nettbibelen.no
^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 279)
^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 280)
^ «Virgin Birth», Britannica.com
^ Kristin Heggdal: «Denne fisken var jomfru da den fikk unger», forskning.no 7. juni 2015
^ Johan Davidsen: «Jomfrufødsel for kvelerslange», forskning.no 14. november 2010

Eksterne lenker

Hvem var Maria? Forskning.no 21. desember 2002
Er jomfrufødsel mulig? - artikkel fra forskning.no 10.12.02

[1] Mat 1,16, nettbibelen.no

[2] Jes 7,4, nettbibelen.no

[3] Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 279)

[4] Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 278)

[5] Jes 9,6, nettbibelen.no

[6] Jes 11,1 og 11,10, nettbibelen.no

[7] Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 279)

[8] Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 280)

[9] «Virgin Birth», Britannica.com

[10] Kristin Heggdal: «Denne fisken var jomfru da den fikk unger», forskning.no 7. juni 2015

[11] Johan Davidsen: «Jomfrufødsel for kvelerslange», forskning.no 14. november 2010

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]