Jordekorn
Jordekorn er en egen gruppe av ekorn som i større grad foretrekker å leve på bakken enn i trær. Gruppen omfatter en serie ekornliknende dyr, men også grupper med større og tyngre dyr som murmeldyr og præriehunder. Det er stor variasjon i bygning og levevis. De fleste har relativt kort hale og er større enn trelevende ekorn. Den største arten er alpemurmeldyr som blir rundt en halvmeter i lengde og veier 5–8 kg. De minste og letteste er slekten Tamias, som er på størrelse med vanlige ekorn og noen ganger tas ut som en egen gruppe.[1]
Jordekorn | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Marmotini Pocock, 1923 | |||
Populærnavn | |||
Jordekorn | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Gnagere | ||
Familie | Ekornfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 67 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Eurasia, Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
se teksten |
Bygning og levevis
redigerMange jordekorn kan stå på bakbeina over lengre perioder for å få oversikt. De fleste er også mye mer sosiale enn ekorn generelt. Når de tror de har oppdaget en fare, reiser de seg opp for å kunne se over gresset og sender ut et varselskrik til de andre i flokken hvis de oppdager et rovdyr
Jordekorn kan bære lopper som kan overføre pest. De graver ból under bakken og kan underminere åkre og boligområder der de er tallrike.[2]
Evolusjon og systematikk
redigerFossilet av Palaeosciurus fra Europa er det eldste kjente jordekornet. Fossilet er fra tidlig oligocen, ca 30 millioner år gammelt, men slekten fantes trolig i 15 millioner år fram til midtre miocen. Selv om det eldste fossilet er fra Europa er det uklart hvor jordekornene har oppstått.
Det er heller ikke kjent hvorvidt jordekorn flyttet seg mellom Eurasia og Nord-Amerika gjennom «øyhopping» over Beringstredet under istider eller over Nordishavet via Grønland i varmeperioder. Både jordekornenes originale habitat, hvilket kontinent de oppsto på er ukjent. Spredning av jordekorn fra Europa til Afrika ble trolig hindret av konkurranse fra andre ekorngrupper med tilsvarende tilpassninger som allerede fantes på det afrikanske kontinent.
Fossile og nålevende jorekorn deles inn i flere undergrupper:[3]
- Palaeosciurus (fossil)
- Sciurotamias (kinesksik jordekorn)
Tamiina: Noen ganger tatt ut som en egen gruppe
- Nototamias (fossil)
- Tamias
Marmotina: Marmosetter
- Arctomyoides (fossil)
- Miospermophilus (fossil)
- Paenemarmota (fossil)
- Palaearctomys (fossil)
- Protospermophilus (fossil)
- Marmota
- Ictidomys
Spermophilina: Præriehunder
Referanser
rediger- ^ Steppan, S.J.; Storz, B.L.; Hoffmann, R.S. (mars 2004). «Nuclear DNA phylogeny of the squirrels (Mammalia: Rodentia) and the evolution of arboreality from c-myc and RAG1» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 30 (3): 703–719. doi:10.1016/S1055-7903(03)00204-5.
- ^ «Ground Squirrel Best Management Practices». University of California. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ Helgen, Kristofer M.; Cole, F. Russell; Helgen, Lauren E.; Wilson, Don E. (April 2009). «Generic Revision in the Holarctic Ground Squirrel Genus Spermophilus». Journal of Mammalogy. 90 (2): 270–305. doi:10.1644/07-MAMM-A-309.1. Arkivert fra originalen (PDF) 22. oktober 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 7. desember 2015.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jordekorn i Encyclopedia of Life
- (en) Jordekorn hos Fossilworks
- (en) Jordekorn hos ITIS
- (en) Jordekorn hos NCBI
- (en) Kategori:Marmotini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Marmotini – detaljert informasjon på Wikispecies