Julemusikk

Julemusikk eller julesanger er sanger av varierende innhold og form som har til felles at de særlig blir framført eller spilt i tiden rundt jul. De har ofte et innhold som minner om julen, for eksempel ved å henvise til Jesusbarnet, juleevangeliet, julefeiring eller vinter, men kan også være knyttet til høytiden gjennom tradisjon, uten å ha noe egentlig juleinnhold. Mange julesanger er folkeeie, er kjente og blir sunget av store deler av samfunnet. De kan dermed kalles «ekte» folkemusikk.

På samme måte som julemat og julepynt følger julesanger forskjellige tradisjoner innen ulike land og språksamfunn, men mange av dem finnes også på flere språk og er spredd rundt i hele verden. Flere julesanger har røtter tilbake til middelalderen, mens andre er blitt skrevet senere. Særlig på 1800-tallet, da mange av de moderne juletradisjonene ble formet, ble det skrevet mange julesanger, men det kommer fremdeles nye til.

Historie

Engelsk mor og barn fremfører julesanger akkompagnert av gitar. Illustrasjon fra 1800-tallet.

Den kristne julesangtradisjonen går tilbake til kirkelige julespill og feiringer av juletiden, som man begynte med i middelalderen. Julesangene og -salmene feiret den vidunderlige fødselen av en frelser slik han ble skildret i juleevangeliet. Man finner slike julesanger i hele Europa; noen av dem har trekk som peker i retning av å være utviklet fra tidligere hedenske sanger. Norske julesanger i den middelalderske tradisjonen som fremdeles blir sunget er blant annet «Et barn er født i Betlehem» og «Jeg synger julekvad». Samtidig med den kristne sangtradisjonen har man også alltid hatt muntre julesanger uten kristelig innhold, for eksempel sangleker som «Reven rasker over isen» eller «Så går vi rundt om en enebærbusk».

Etter reformasjonen ble feiring av jul med sang og dans uglesett av puritanske retninger. «Bort, Verdens Jule-Glæde» starter en av julesalmene til Hans Adolph Brorson med. Som en av de store dikterne i pietismen kom han til å stå for en fornyelse av julesangene, med mer inderlige tekster, som «Mitt hjerte alltid vanker» og «Her kommer dine arme små». Samtidig gikk julesangene ut av bruk i høyere samfunnslag, men ble ofte holdt i hevd på landsbygden, sammen med mange eldre juleskikker.

På 1800-tallet vokste interessen for julesanger i hele det borgerlige Europa da den opprinnelige tyske skikken med å gå syngende rundt et juletre bredde seg. Man tok opp igjen folkesanger (som den opprinnelig tyske «Deilig er jorden») og skrev en rekke nye julesanger, som «Det kimer nå til julefest» og «Du grønne, glitrende tre». Mange av de nyskrevne sangene var salmer som lik de gamle kristne sangene la vekt på hendelsene omtalt i juleevangeliet, men på 1800-tallet begynte man også å lage sanger uten religiøst innhold. Dette nådde Norge utpå 1900-tallet, da blant annet sanger som «På låven sitter nissen» ble til.

Fra slutten av 1800-tallet og senere ble julesanger spredd ved hjelp av massemedia, fra trykte noter til spilling i radio og på fjernsyn, og slik kunne nyskrevne sanger spres raskt over store deler av verden, eller artister gjøre en julesang til «sin» gjennom en minneverdig innspilling. Nyere sanger kan for eksempel gjøres kjente gjennom julesingler, julekalenderserier på fjernsyn eller som del av en julefilm.

Skikk og bruk

Greske gutter fremfører julesanger utenfor et hus. Maleri av Nikiforos Lytras fra 1872.

Man synger særlig julesanger når man går rundt juletreet julaften og på juletrefester eller ved kirkebesøk i forbindelse med julen. Julesanger er ofte allsang, men kan også fremføres for tilhørere. Gruppene som synger kan være dannet særskilt for dette formålet, eller de kan væra vanlige kor eller andre musikere som opptrer med juleprogram. Musikere kan også opptre med julekonserter eller spille inn singler eller plater med julesanger. I tillegg blir sangene mye spilt på radio, fjernsyn og på handelssteder som torg og kjøpesenter i hele juletiden. Julesangene kan brukes til å skape julestemning, fremkalle følelser av glede og inderlighet, eller for å få tilhørerne til å gjøre store juleinnkjøp eller å gi penger til gode formål som sangerne samler inn for.

Å «synge julen inn» er en gammel skikk hvor en gruppe sangere kunne besøke hjemmene og synge julesanger, ofte i bytte mot mat og drikke eller penger. Man kan regne det som lykkebringende å få besøk av julesangere og gi dem noe.^[1] Det finnes mange forskjellige lokale tradisjoner for å gå fra hus til hus og framføre julesanger, som skandinavisk julebukk, barn kledd som nisser (tidligere ungdommer utkledd som bukk), kontinentaleuropeiske «stjernesangere» (tysk Sternsinger), der barn kledd som de hellige tre konger går med stjerner på stenger og synger religiøse sanger, eller britisk wassailing, der en gruppe voksne eller unge jenter pyntet med bånd synger til ære for hus, dyr eller trær..^[2]

Det er uvanlig å synge julesanger utenom juletiden, og er for mange et tabu som det å bryte i noen tilfelle kan regnes som ulykkesbringende.^[3]

Norske julesanger

Julesang	Tekst skrevet	Opprinnelig språk	På nynorsk	På bokmål	Tema
«Barn Jesus i en krybbe lå»	1832	Dansk	-		Juleevangeliet
«Deilig er den himmel blå»	1810	Dansk	1900	(dansk 1840)	Frelser, fred, engler, juleevangeliet
«Deilig er jorden»	1600-tallet	Tysk	1905	(dansk 1850)	Frelser, fred, engler, juleevangeliet
«Den store stjerna»	1987	Norsk	1987		Julestjerne,
«Det kimer nå til julefest»	1817	Dansk	-	-	Juleevangeliet, engler
«Det lyser i stille grender»	1931	Norsk	1931	-	Barn, frelser, juleevangeliet, lys
«Du grønne, glitrende tre»	1866	Dansk	1906	1910?	Frelser, juletre, stjerne
«En rose er utsprungen»	1500-tallet	Tysk	1900	?	Frelser, vinter, rose
«En stjerne skinner i natt»	1992	Norsk	-	1992	Engler, fred, frelser, sang, stjerne
«Et barn er født i Betlehem»	1500-tallet	Latin	1905	(dansk 1850)	Frelser, juleevangeliet
«Eit lite barn, med frydeskrik»	1400-tallet	Tysk	1995	(dansk 1529)	Frelser, inkarnasjonen
«Fra fjord og fjære»	1856	Norsk	-	-	Frelser, julefeiring
«Fra himlen høyt jeg kommer her»	1535	Tysk	1870/1972	(dansk 1850)	Frelser, fred, engler
«Glade jul»	1818	Tysk	1906	(dansk 1850)	Frelser, fred, glede, engler
«Her kommer dine arme små»	1732	Dansk	1881	(dansk 1732)	Frelser, tilbedelse
«Himmel på jord»	2000-tallet	Norsk			Engler, fred
«I denne glade juletid»	1732	Dansk	1870		Julefeiring, juleevangeliet
«Jeg er så glad hver julekveld»	1859	Norsk	1906	1859	Frelser, glede, julefeiring, lys, sang
«Jeg synger julekvad»	1300-tallet	Latin	-	1905	Frelser, sang
«Joleklokkor yver jordi»	1923	Norsk	1923	-	Frelser, fred, klokker
«Julekveldsvisa»	1951	Norsk	-	1951	Julefeiring, stjerne, juleevangeliet
«Kimer, I klokker»	1856	Dansk	-	-	Frelser, klokker, julefeiring
«Kling no, klokka»	1889	Norsk	1889	-	Frelser, engler, juleevangeliet, klokker
«Ledet av en stjerne»		Norsk		-	Juleevangeliet
«Mitt hjerte alltid vanker»	1732	Dansk	-	(dansk 1732)	Frelser, juleevangeliet
«Musevisa»	1949	Norsk	-	1949	Julefeiring, dyr
«No koma Guds englar»	1870	Norsk	1870	-	Engler, fred
«Nå tennes tusen julelys»	1898	Svensk			Frelser, glede, lys
«O, jul med din glede»	1800-tallet	Norsk	1906		-
«På låven sitter nissen»	1911	Norsk	-	1911	Dyr, grøt, julefeiring, nisse
«Reven rasker over isen»	1600-tallet eller tidligere	Skandinavisk	?	?	Dyr, hvordan man gjør noe
«Romjulsdrøm»	1964	Norsk	?	1964	Romjulstiden
«Så går vi rundt om en enebærbusk»	?	Skandinavisk	1899	?	Julefeiring, advent
«Vi tenner våre lykter når det mørkner»	1964	Norsk	?	1964	Romjulstiden, barndom
«Så går vi rundt om en enebærbusk»	?	Skandinavisk	1899	?	Julefeiring, advent
«Når juleklokker ringer»	1954	Norsk	?	1954	Julefeiring
«Det står en gran med tendte lys der hjemme»	1954	Norsk	?	1954	Julefeiring

Referanser

^ «CAROL SINGERS»i A Dictionary of Superstitions. Red. Iona Opie og Moira Tatem. (Oxford University Press, 1996)
^ «wassailing» i A Dictionary of English Folklore. Jacqueline Simpson og Steve Roud. (Oxford University Press, 2000)
^ «CAROL out of season» i A Dictionary of Superstitions. Red. Iona Opie og Moira Tatem.(Oxford University Press, 1996)

Kilder

«Julesongar» på aasentunet.no
«Julesanger – julesang» aktivioslo.no
«Carol» i The Concise Oxford Dictionary of Music. Michael Kennedy og Joyce Kennedy. (Oxford University Press, 2007)
Peter Wilton: «Carol» i The Oxford Companion to Music. Red. Alison Latham. (Oxford University Press, 2002)

Litteratur

Bruaset, Oddgeir: Det lyser i stille grender, Genesis forlag 2009, ISBN 9788247603567

[1] «CAROL SINGERS»i A Dictionary of Superstitions. Red. Iona Opie og Moira Tatem. (Oxford University Press, 1996)

[2] «wassailing» i A Dictionary of English Folklore. Jacqueline Simpson og Steve Roud. (Oxford University Press, 2000)

[3] «CAROL out of season» i A Dictionary of Superstitions. Red. Iona Opie og Moira Tatem.(Oxford University Press, 1996)

[1]

[2]

[3]