Julien Ries (1920–2013) var en belgisk katolsk titulærerkebiskop, doktor i teologi, oldtidsorientalist, religionsantropolog og religionshistoriker.

Julien Ries
Født19. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fouches
Død23. feb. 2013[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (92 år)
Tournai
BeskjeftigelseUniversitetslærer, religionshistoriker, historiker, katolsk prest (1945–), katolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2012–)
  • titulær erkebiskop (2012–)
  • katolsk erkebiskop (2012–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUCLouvain
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserStoroffiser av Leopold IIs orden
Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Julien Riesʼ våpenskjold

Liv og virke

rediger

Etter å ha fått videregående utdannelse ved forberedende seminar i Bastogne, kom Julien Ries inn på presteseminaret i Namur. Den 8. desember 1945 ble han ordinert til prest av biskop André Marie Charue. Han fortsatte med teologiske studier og orientalske studier ved Det katolske universitet i Leuven, og senere i Louvain-la-Neuve. Der fullførte han lisensiatsgradsstudier i historie og filosofi og tok doktorgrad i teologi i 1957. Avhandlingen hans, under Lucien Cerfaux og Louis Théophile Lefort, omhandler innflytelsen fra skrifter i Det nye testamente på den koptiske manikeiske eukologien avdekket i funnstedet og det en egyotiske oldtidsbyen Medinet Madi.

Som prest i bispedømmet Namur var han først kapellan i Martelange, professor i religion ved gymnasiet i Athus (1950-1959), sogneprest og dekan i Messancy (1959-1968) og til slutt sogneprest i Suarlée ved Namur fra 1968 til 2000. Han ble så sogneprest i Villers-Saint Amand og var involvert blant annet for Familia spiritualis opus (FSO).

En refleksjon av religionens nye grunnleggende antropologi er de forskjellige bindene i serien Treatise on the Anthropology of the Sacred, som Ries var forfatter av sammen med den amerikanske antropologen Lawrence E. Sullivan (leder for Centre for the Study of World Religions ved Harvard University) og som forskere fra hele verden samarbeidet om.[6] Ries er tenkeren som populariserte uttrykket «"homo religiosus» (mennesket som et religiøst vesen).[7] Med sin forskning kom Ries til samme konklusjon som Yves Coppens, den berømte franske paleontologen og oppdageren av «Lucy» (=Australopithecus afarensis): «mennesket har vært et religiøst menneske fra begynnelsen av».[8]

I det hele utgav han han mer enn 680 publikasjoner om religionens historie fra forhistorie til i dag. De fleste av disse er vitenskapelige publikasjoner. Han var også forfatter av flere populariserende bøker og bøker for ungdom om de store religionene (om buddhisme, hinduisme, islam, urfolksreligionene i Afrika og Australia, med mer).[9]

Académie française hedret ham i 1986 og 1987 med priser for hele hans oeuvre.[9] Hans samlede verker ble utgitt i 2010 og oversatt til flere språk.[10]

Titulærbiskop

rediger

Den 11. februar 2012 mottok Julien Ries bispeordinasjon som titulærerkebiskop av Bellicastrum fra den apostoliske nuntius til Belgia, erkebiskop Giacinto Berloco, i Villers Saint-Amand; medkonsekratorene var biskop Rémy Vancottem av Namur og biskop Guy Harpigny av Tournai.

Kardinal

rediger

I konsistoriet 18. februar 2012 kreerte pave Benedikt XVI ham til kardinaldiakon med tittelendiakonia Sant'Antonio di Padova a Circonvallazione Appia.[11]

Kardinal Julien Ries døde den 23. februar 2013 i Tournai[12][13] og ble gravlagt på kirkegården ved Notre Dame-kirken i Villers-Saint-Amand.

Publikasjoner på fransk (lute utvalg)

rediger
  • L'expression du sacré dans les grandes religions (3 vol.), Louvain-la-Neuve, 1978-1986, Prix Auguste-Furtado.
  • Dictionnaires des religions, Paris, 1984, 1993.
  • Symbolisme et expérience de la lumière dans les grandes religions, Turnhout, Éditions Brepols (coll. Homo Religiosus), 2002, 276pp.
  • Les civilisations méditerranéennes et le sacré, Turnhout, Éditions Brepols (Coll. Homo Religiosus), 2004, 374pp.
  • Gnose, gnosticisme, manichéisme, Turnhout, Éditions Brepols (Coll. Homo Religiosus), 2011, 608pp.
  • L’homme et le Sacré, Paris, Éditions du Cerf (Coll. Patrimoines : Histoire des religions’), 2009, 529pp.
  • Symbole, mythe et rite, les constantes du sacré, Paris, Éditions du Cerf (Coll. Patrimoines : Histoire des religions’), 2012, 696pp.
  • L'homo religiosus’ et son expérience du sacré ; introduction à une nouvelle anthropologie religieuse, Paris, Éditions du Cerf (Coll. Patrimoines : Histoire des religions’), 2009, 524pp.
  • (avec Natale Spineto) : Les métamorphoses du sacré : acculturation, inculturation, syncrétisme, fondamentalisme, Turnhout, Éditions Brepols (Coll. Homo religiosus), 2010, 352 pp.
  • (avec d’autres) : Montagnes sacrées, Paris, Éditions CNRS, 2010, 254pp.
  • Les origines des religions, Paris, Éditions du Cerf, 2012, 239 pages.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 10302[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ODIS, ODIS ID PS_105022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 105723576, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tk367w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12016694x, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Treatise on the Anthropology of Religion. [1] Lest 3. april 2022.
  7. ^ UCL: Monseigneur Julien Ries créé cardinal
  8. ^ (en)"Mankind has been religious even from the time of the Australopithecus Lucy"
  9. ^ a b CERF: Julien Ries
  10. ^ Opera omnia Julien Ries. [2] lest 3 .april 2022.
  11. ^ «Concistoro ordinario pubblico per la creazione di ventidue nuovi Cardinali e per il voto su alcune cause di canonizzazione (continuazione)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. februar 2012. Besøkt 1. november 2023. 
  12. ^ «La morte del cardinale Julien Ries». Vatican Insider (på fransk). La Stampa. 23. februar 2013. Arkivert fra originalen 26. februar 2013. Besøkt 23. januar 2023. 
  13. ^ «Kardinaal Julien Ries (93) overleden» (på nederlandsk). De Standaard. 23. februar 2013. Besøkt 23. januar 2023. 
  14. ^ catholic-hierarchy.org ries, lest 1. desember 2024
  NODES