Juliette Gréco

Juliette Gréco
Født	7. feb. 1927; Montpellier (Frankrike)
Død	23. sep. 2020 (93 år); Ramatuelle (Frankrike)
Beskjeftigelse	Sanger, filmskuespiller, chansonnier, skuespiller
Ektefelle	Michel Piccoli (1966–1977) (avslutningsårsak: skilsmisse); Gérard Jouannest (1989–2018) (avslutningsårsak: død); Philippe Lemaire (1953–1956) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Søsken	Charlotte Gréco
Barn	Laurence Lemaire
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cimetière du Montparnasse
Utmerkelser	Kommandør av Æreslegionen (2012); Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015); Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2016); Victoire d'honneur (2007) (neste: Johnny Hallyday, Jean-Loup Dabadie, forrige: Serge Reggiani, tema for: Victoires de la musique 2007)
	Juliette Gréco på Commons

Juliette Gréco (fransk: [ʒyljɛt ɡʁeko]; født 7. februar 1927, død 23. september 2020^[11]^[12]) var en fransk sanger og skuespiller. Hennes mest kjente sanger er Jolie Môme, Déshabillez-moi og La Javanaise. Hun spilte inn mange sanger med tekst av franske poeter som Jacques Prévert og Boris Vian, og av sangere som Jacques Brel og Serge Gainsbourg. Hun hadde en seksti år lang karriere bak seg da hun i 2015 la ut på en verdensturné med tittelen "Merci" (norsk: "Takk").

Som skuespiller hadde Gréco roller i filmer regisserte av franske regissører som blant andre Jean Cocteau og Jean-Pierre Melville.

Filmografi

1947: Les Frères Bouquinquant (regi: Louis Daquin) – nonne
1948: Ulysse ou les mauvaises rencontres (kortfilm, regi: Alexandre Astruc)
1949: Au royaume des cieux (regi: Julien Duvivier) – Rachel
1950: Orphée (regi: Jean Cocteau) – Aglaonice
1951: Sans laisser d'adresse (regi: Jean-Paul Le Chanois) – sangerinnen
1952: The Green Glove (regi: Rudolph Maté) – sanger (opptakene kom ikke med i den ferdige filmen)
1953: When You Read This Letter (regi: Jean-Pierre Melville) – Thérèse Voise
1953: Saluti e baci (regi: Maurice Labro og Giorgio Simonelli) – seg selv
1953: Boum sur Paris (regi: Maurice de Canonge) – Juliette Gréco
1956: Elena og hennes menn (regi: Jean Renoir) – Miarka, la gitane
1956: La Châtelaine du Liban (regi: Richard Pottier) – Maroussia
1956: L'Homme et l'Enfant (regi: Raoul André) – Nicky Nistakos
1957: The Sun Also Rises (regi: Henry King) – Georgette Aubin
1957: C'est arrivé à 36 chandelles (regi: Henri Diamant-Berger) – seg selv (ikke oppført på rollelisten)
1957: Œil pour œil (regi: André Cayatte)
1958: The Naked Earth (regi: Vincent Sherman) – Maria
1958: The Roots of Heaven (regi: John Huston) – Minna
1958: Bonjour tristesse (regi: Otto Preminger) – seg selv
1959: Whirlpool (regi: Lewis Allen) – Lora
1960: Crack in the Mirror (regi: Richard Fleischer) – Eponine / Florence
1961: The Big Gamble (regi: Richard Fleischer) – Marie
1962: Where the Truth Lies (regi: Henri Decoin) – Myriam Heller
1963: Canzoni nel mondo (by Vittorio Sala) – seg selv
1964: Cherchez l'idole (regi: Michel Boisrond) – En gjest på Sylvie Vartans forestilling (ikke oppført på rollelisten)
1964: L’Amour à la mer (regi: Guy Gilles) – filmskuespillerinnen
1965: Onkel Toms Hytte (regi: Géza von Radványi) – Dinah
1967: The Night of the Generals (regi: Anatole Litvak) – Juliette
1967: Le Désordre à vingt ans (dokumentar, regi: Jacques Baratier) – seg selv
1973: Le Far West (regi: Jacques Brel)
1975: Lily aime-moi (regi: Maurice Dugowson) – Flo
1999: Lettre à mon frère Guy Gilles, cinéaste trop tôt disparu (dokumentar, regi: Luc Bernard) – seg selv
2001: Paris à tout prix (dokumentar, regi: Yves Jeuland) – seg selv
2001: Belphégor, le fantôme du Louvre (regi: Jean-Paul Salomé) – kvinne på kirkegården
2002: Jedermanns Fest (regi: Fritz Lehner) – Yvonne Becker (hennes siste filmrolle)

Ordener og æresbevisninger

Gréco var innehaver av en rekke franske ordener og æresbevisninger.

I 1999 ble en rose oppkalt etter henne.

Bildegalleri

Bilde fra filmen The Roots of Heaven (1958); Juliette Gréco spilte mot Trevor Howard og Friedrich von Ledebur
Juliette Greco sykler på stram line i 1962
Juliette Gréco på scenen i 1963
Foto: Erling Mandelmann
Juliette Greco på vei opp flytrappen på Schiphol flyplass i Amsterdam i 1964
Juliette Gréco på scenen under Wiener Festwochen 2009
Rosen Juliette Greco
Tombe de Juliette Grécos gravsten. Hun er begravet sammen med sin tredje ektemann.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 2252^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) Fcceh_ySIsSl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Juliette Greco, Munzinger IBA 00000008951, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b La chanteuse Juliette Gréco est morte, www.lemonde.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kunstarkivet, abART person-ID 78958, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR PREX1228029D^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR PREX1525576D^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR MCCA1604297A, www.culture.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ O’Connor, Patrick (24. september 2020). «Juliette Gréco obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 7. november 2021.
^ «A last farewell for French singer Juliette Greco | DW | 05.10.2020». DW.COM (på engelsk). Deutsche Welle (www.dw.com). Besøkt 7. november 2021.

Eksterne lenker

(en) Juliette Gréco på Internet Movie Database
(sv) Juliette Gréco i Svensk Filmdatabas
(fr) Juliette Gréco på Allociné
(en) Juliette Gréco på AllMovie
(en) Juliette Gréco hos The Movie Database

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-20117ceacef52723c25e6114fca4e4f0554d5f52-2] Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 2252^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26d84a759c0d8c55496103f4199e289bfb4b5880-3] Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) Fcceh_ySIsSl^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5aa45de93cc955328c719358a4e7984ae4d02345-4] Munzinger Personen, oppført som Juliette Greco, Munzinger IBA 00000008951, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-60ed9909b232d9a27ac6d5e53874ecbd33e3487c-6] La chanteuse Juliette Gréco est morte, www.lemonde.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0da00c6009f2f3981884e7d8d5dc8ef559b7562d-7] Kunstarkivet, abART person-ID 78958, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1f13d7c25e442970a7215c47a1c935c2ff3d164d-8] NOR PREX1228029D^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9d667a4df59b4a2ba2238b7377e671faa50f3b79-9] NOR PREX1525576D^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d08c3cad360ae388b375e6e4d0c9259ea30e72a-10] NOR MCCA1604297A, www.culture.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] O’Connor, Patrick (24. september 2020). «Juliette Gréco obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 7. november 2021.

[12] «A last farewell for French singer Juliette Greco | DW | 05.10.2020». DW.COM (på engelsk). Deutsche Welle (www.dw.com). Besøkt 7. november 2021.

[11]

[12]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

Juliette Gréco

Født		7. feb. 1927^[1]^[2]^[3]^[4] Montpellier (Frankrike)^[5]^[3]
Død		23. sep. 2020^[6]^[2]^[3]^[7] (93 år) Ramatuelle (Frankrike)^[6]^[3]
Beskjeftigelse		Sanger, filmskuespiller, chansonnier, skuespiller
Ektefelle		Michel Piccoli (1966–1977) (avslutningsårsak: skilsmisse) Gérard Jouannest (1989–2018) (avslutningsårsak: død) Philippe Lemaire (1953–1956) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Søsken		Charlotte Gréco
Barn		Laurence Lemaire
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen (2012)^[8] Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)^[9] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2016)^[10] Victoire d'honneur (2007) (neste: Johnny Hallyday, Jean-Loup Dabadie, forrige: Serge Reggiani, tema for: Victoires de la musique 2007)
Juliette Gréco på Commons