Jursjenerne

Jursjenerne var et tungusisktalende folk som holdt til i deler av Mandsjuria og det nordlige Korea frem til 1600-tallet, da de ble kjent som mandsju, og under dette nye navn erobret Kina og ledet landet (Qing-dynastiet). Jursjenerne opprettet Jin-dynastiet (aisin gurun på jursjensk/mansjuisk) i det nordlige Kina mellom 1115 og 1122; det vedvarte til 1234.

Det første steg: Jin-dynastiet

Utdypende artikkel: Jin-dynastiet (1115–1234)

Den første gangen jursjenerne gjør avtrykk i historien var på 1100-talet da de etablerte Jin-dynastiet som hersket over det nordlige Kina til det ble beseiret av et annet altaisktalende folk, mongolene, som erobret hele Kina ved å opprette det nye Yuandynastiet. Etter opphøret av Jin-staten, som ble fremtvunget av mongolene, forsvant disse jursjenerne fra historien.

Tapet av politisk enighet og klanstruktur

Under de påfølgende århundrer skulle jursjenerne stå under innflytelse av sine naboer, kinesere, koreanere og mongoler.

Gjennom kontakter med mongolene trengte buddhismen inn i jursjenernes klansamfunn. Ved at jursjenerne var nomader kom de iblant til å bli forveksles med sine naboer mongolene og khitanerne, men i virkeligheten utgjorde jursjenerne i sine glansdager det politiske dynastiet Jin.

Jursjenerne ligner på sett og vis mongolene. Både mongolene og jursjenerne benyttet tittelen khan om sine ledere, keiseren eller høvdingen En særskilt kraftfull høvding ble kalt beile (prins, adelsmann, noe som svarer til det mongolske beki og tyrkiske beg eller bej. Likesom mongolene og tyrkerne praktiserte heller ikke jursjenerne førstefødselsrett. Etter tradisjonen kunne en hvilken som helst kapabel sønn eller et søskenbarn velges til leder.

Under Mingtiden bodde jurtsjen-folket i sosiale enheter som var subklaner (mukun eller hala mukun) av de tidligere klaner (hala). Medlemmer av jurtsjen-klaner delte en felles forfader og ble ledet av en hovedmann (mukunda). Ikke alle klanmedlemmer tilhørte samme slekt, og deling eller integrasjon av de forskjellige klaner var vanlig forekommende. Jursjenhusholdninger (boo) levde som familier (booigon), bestående av fem til syv beslektede familiemedlemmer og et antall slaver. Husholdninger dannet lag (tatan) for å utføre oppgaver med tilknytning til jakt og matinnsamling og dannet foretak (niru) for større aktiviteter som krig.

Den sosiale organisasjonen ble basert på et system som heter slektlinjenes mukūn. Dette system med mukūn ble studert inngående av den russiske antropologen Sergei Shirokogoroff, en flyktning i Kina etter den russiske revolusjon, som i 1929 publiserte en studie^[1] av den sosiale organisasjon i de historiske landsbyer i nordøstre Kina, Tungus. Shirokogoroff benytter ordet klan for mukūn, selv om det er store forskjeller mellom den opprinnelige bruk av klan for kelterne i Europa og jurtsjenerne. Ifølge Shirokogoroff danner relasjonene mellom disse klaner eller mukūn den sosiale struktur i jursjenkulturen, og etter opphøret av Jin-staten opphørte også den felles identitet.

Den andre jursjenstaten og overtakelsen av mandsjuisk identitet: Qingdynastiet

Mangelen av en sentralisert administrativ og militær makt skulle bestå til 1600-tallet da Nurhaci militært forente jursjenklanene under én politisk enhet. Før første gang etter Jindynastiets fall kunne jursjenerne under ledelse av Nurhaci atter danne en sterk stat. Nurhaci tog tittelen beile (1586) og senere khan over mongolene jorchin (1606) og jursjenernes khan (1616).

I 1618 antok Nurhaci formelt det dynastiske navn Jin (金, «metall», ofte «gull») for å gjenskape dynastiet fra nesten fire århundrer tidligere. Nurhacis sønn, som vi bare kjenner under tittelen Hung Taiji (merkelig nok fremgår ikke hans personlige navn i noe kjent historisk dokument) endret det dynastiske navnet, og tok det nye navnet Qing (清, «ren»).

Foruten å velge et nytt dynastinavn skapte Hung Taiji en modifisert form av det mongolske alfabet for jursjenernes språk, hvis gamle skrift var gått tapt, og ga det et nytt navn, «mandsjuer», for jursjen. Således skapte Hung Taiji den nye mandsjuiske nasjonale identitet for sitt folk,^{[trenger referanse]} som skulle bli den herskende klasse i Kina de følgende århundrer fra Qing-dynastiet tok makten over hele det land som tidligere var blitt styrt av Mingdynastiet. Slik skulle jursjenstaten, grunnlagt av Nurhaci og Hung Taiji, bli det siste keiserlige dynasti i Kinas historie.

Referanser

^ Shirokogoroff, S. M. Social Organisation of the Northern Tungus with Introductory Chapters Concerning Geographical Distribution of These Groups. The Commercial Press Ltd, Shanghai, 1929.

Litteratur

Aisin Gioro, Ulhicun; Jin, Shi (2007), «Manchuria from the Fall of the Yuan to the Rise of the Manchu State (1368–1636)», Ritsumeikan Bungaku, http://www.ritsumei.ac.jp/acd/cg/lt/rb/601/601PDF/aisin.pdf
Arnold, Lauren (1999), Mark Stephen Mir, red., Princely Gifts and Papal Treasures: The Franciscan Mission to China and Its Influence on the Art of the West, 1250–1350, Desiderata Press, https://books.google.com/books?id=IRunTSqY7msC&printsec=frontcover
Association for Asian Studies. Ming Biographical History Project Committee (1976), Goodrich, Luther Carrington, red., Dictionary of Ming Biography, 1368-1644, 2 (illustrated utgave), Columbia University Press, s. 1066, ISBN 023103833X, https://books.google.com/?id=JWpF-dObxW8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
Bretschneider, E. (2013), «Pei Shi Ki», Mediaeval Researches from Eastern Asiatic Sources: Fragments towards the Knowledge of the Geography and History of Central and Western Asia from the 13th to the 17th Century, Vol. I, London: Routledge, Trench, Trübner, & Co., s. 25, https://books.google.com/books?id=fc9YAQAAQBAJ&printsec=frontcover
Breuker, Remco E. (2010), Establishing a Pluralist Society in Medieval Korea, 918-1170: History, Ideology and Identity in the Koryŏ Dynasty, Volume 1 of Brill's Korean Studies Library, Leiden: Brill, ss. 220-221, ISBN 9004183256, https://books.google.com/?id=wZx0VvujPqcC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
Chan Hok-lam (1988), «The Chien-wen, Yung-lo, Hung-hsi, and Hsüan-te Reigns, 1399–1435», i: Frederick W. Mote; Denis Twitchett; John K. Fairbank, The Cambridge History of China, Vol. 7: The Ming Dynasty, 1368-1644, Pt. 1, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0521243327, https://books.google.com/books?id=tyhT9SZRLS8C&pg=PA182
Clark, Donald N. (1998), «Sino-Korean Tributary Relations under the Ming», i: Denis C. Twitchett; Frederick W. Mote, The Cambridge History of China, Vol. 8: The Ming Dynasty, 1368–1644, Pt. 2, England: Cambridge University Press, ISBN 0521243335, https://books.google.com/books?id=tVhvh6ibLJcC&pg=PA272
Cosmo, Nicola Di (2007), The Diary of a Manchu Soldier in Seventeenth-Century China: "My Service in the Army", by Dzengseo, Volume 3 of Routledge Studies in the Early History of Asia (annotated utgave), Routledge, s. 3, ISBN 113578955X, https://books.google.com/?id=8piRAgAAQBAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
Dardess, John W. (2012), Ming China, 1368-1644: A Concise History of a Resilient Empire, Rowman & Littlefield, s. 18, ISBN 978-1-4422-0490-4, https://books.google.com/books?id=0vLn_IZZVMUC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=ming+yunnan+liaodong&source=bl&ots=FXhi1YC1r5&sig=4RAzKiXun-X3zNr94kGqQitpmqM&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjftoiuyOrNAhWJqh4KHV3qD9sQ6AEIOjAE#v=onepage&q=ming%20yunnan%20liaodong&f=false
Elliott, Mark C. (2001), The Manchu Way: The Eight Banners and Ethnic Identity in Late Imperial China (illustrated, reprint utgave), Stanford University Press, ISBN 0804746842, https://books.google.com/?id=_qtgoTIAiKUC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false
Fox, Ralph (1936), Genghis Khan, Harcourt & Brace, s. 278
Franke, Herbert (1990), «The Forest Peoples of Manchuria: Kitans and Jurchens», i: Denis Sinor, The Cambridge History of Early Inner Asia, Vol. I, Cambridge: Cambridge University Press, https://books.google.com/books?id=ST6TRNuWmHsC&pg=PA400
Franke, Herbert (1994), «The Chin Dynasty», i: Twitchett, Denis C.; Franke, Herbert, The Cambridge History of China, Vol. 6: Alien Regimes and Border States, 907–1368, Cambridge: Cambridge University Press, https://books.google.com/books?id=iN9Tdfdap5MC&pg=PA215
Gernet, Jacques (1972), Le Monde Chinois [A History of Chinese Civilization], Cambridge: translated by J.R. Foster and Charles Hartman for Cambridge University Press in 1982, https://books.google.com/books?id=jqb7L-pKCV8C&printsec=frontcover
Gorelova, Liliya M., red. (2002), Handbook of Oriental Studies. Section 8 Uralic & Central Asian Studies, Manchu Grammar, Volume Seven Manchu Grammar, Brill Academic Pub, ss. 13–14, ISBN 9004123075, https://books.google.com/books?id=KHwPAAAAYAAJ
Hoong Teik Toh (2005), Martin Gimm; Giovanni Stary; Michael Weiers, redaktører., Materials for a Geneaology of the Niohuru Clan with Introductory Remarks on Manchu Onomastics, Aetas Manjurica, No. 10, Wiesbaden: Otto Harrassowitz KG, https://books.google.com/books?id=ZSNMGosP0cAC
Howorth, H.H. (October 1871), «The Origines of the Manchus», i: James Summers, The Phœnix: A Monthly Magazine for India, Burma, Siam, China, Japan, & Eastern Asia, Vol. II, No. 16, London, https://books.google.com/books?id=3nlRAAAAcAAJ&pg=PA53
Huang Pei (1990), «New Light on the Origins of the Manchu», Harvard Journal of Asiatic Studies, Vol. 50
Huttman, William (1843), «An Account of Peking», Fisher's Colonial Magazine and Commercial Maritime Journal, Vol. II, London: Fisher, Son, & Co., s. 178, https://books.google.com/books?id=D25AAQAAMAAJ&pg=PA178
Janhunen, Juha (2004), «From Choson to Jucher: On the Possibilities of Ethnonymic Continuity in Greater Manchuria», i: Marek Stachowski; Kinga Maciuszak, Studia Etymologica Cracoviensia, Vol. 9, Krakow: Jagiellonian University Press, arkivert fra originalen on 2017-05-10, https://web.archive.org/web/20170510144153/http://info.filg.uj.edu.pl/zhjij/sec/store/sec-9.pdf, besøkt 2017-08-29
Kane, Daniel (1997), «Language Death and Language Revivalism: The Case of Manchu», Central Asiatic Journal, Vol. 41
Keane, Augustus Henry; Quiggin, A. Hingston; Haddon, A.C. (1920), Man: Past and Present, Cambridge: Cambridge University Press, https://books.google.com/books?id=lvoDHotDNF4C&printsec=frontcover
Lach, Donald F.; Kley, Edwin J. Van (1998), Asia in the Making of Europe, Vol. III
Meng, Sen (2006), 满洲开国史讲义 (Lecture Notes on Early Manchu History), Zhonghua Book Co., ISBN 7101050301, http://book.douban.com/subject/1838055/
Mitamura, Taisuke (1970), Chinese eunuchs: the structure of intimate politics, C.E. Tuttle Co., s. 54, https://books.google.com/?id=SGAbAAAAYAAJ
Morgan, E. Delmar (1872), «An Expedition through Manchuria, from Pekin to Blagovestchensk, in 1870, by the Archimandrite Palladius, Chief of the Russo-Greek Church Mission at Pekin», The Journal of Royal Geographical Society, Vol. XLII, London: William Clowes & Sons for John Murray, s. 159, https://books.google.com/books?id=gWz_3GhqSiUC&pg=PR1
Morrison, Robert (1815–1823), A Dictionary of the Chinese Language in Three Parts, Macao: East India Company’s Press
Morrison (1819), Dictionary, Pt. II, Vol. I
Mote, Frederick (1999), Imperial China, 900-1800, Harvard University Press, s. 195
Muto, Tomio (1939), Pan-Pacific, Pan-Pacific Union, ss. 113–114
Pelliot, Paul (1959), Notes on Marco Polo, Vol. I, Paris: Imprimerie Nationale, §161: Ciorcia, http://dsr.nii.ac.jp/toyobunko/III-2-F-c-104/#III-2-F-c-104/V-1
Perdue, Peter C (2009), China Marches West: The Qing Conquest of Central Eurasia (reprint utgave), Harvard University Press, s. 127, ISBN 0674042026, https://books.google.com/?id=J4L-_cjmSqoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false, besøkt 10 March 2014
Peterson, Willard J., red. (2002), The Cambridge History of China, Vol. 9, Pt. 1: The Ch‘ing Dynasty to 1800, Cambridge: Cambridge University Press, ss. 13, 31, ISBN 0-521-24334-3
Rachewiltz, Igor De, red. (1993), In the Service of the Khan: Eminent Personalities of the Early Mongol-Yüan Period (1200-1300), Volume 121 of Asiatische Forschungen, Otto Harrassowitz Verlag, s. 112, ISBN 3447033398, ISSN 0571-320X, https://books.google.com/?id=kG45gi7E3hsC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false, besøkt 10 March 2014
Ravenstein, Ernest George; Keane, Augustus Henry, redaktører. (1882), The Universal Geography, Vol. VII, J.S. Virtue & Co., s. 121
Rawski, Evelyn S. (Nov 1996), «Presidential Address: Reenvisioning the Qing: The Significance of the Qing Period in Chinese History», The Journal of Asian Studies (Association for Asian Studies) 55 (4): 829–850, DOI:10.2307/2646525, JSTOR 2646525
Rawski, Evelyn S. (15 November 1998), The Last Emperors: A Social History of Qing Imperial Institutions, University of California Press, s. 43, ISBN 978-0-520-92679-0, https://books.google.com/books?id=5iN5J9G76h0C&pg=PA43#v=onepage&q&f=false
Reardon-Anderson, James (October 2000), «Land Use and Society in Manchuria and Inner Mongolia during the Qing Dynasty», Environmental History (Forest History Society and American Society for Environmental History) 5 (No. 4): 503–530, JSTOR 3985584
Ross, John (1891), The Manchus, or, The Reigning Dynasty of China: Their Rise and Progress, London: Elliot Stock, s. 76
Rossabi, Morris (1998), «The Ming and Inner Asia», i: Denis C. Twitchett; Frederick W. Mote, The Cambridge History of China, Vol. 8: The Ming Dynasty, 1368–1644, Pt. 2, England: Cambridge University Press, ISBN 0521243335, https://books.google.com/books?id=tVhvh6ibLJcC&pg=PA221
Seth, Michael J. (2006), A Concise History of Korea: From the Neolithic Period Through the Nineteenth Century, Rowman & Littlefield, s. 138, ISBN 978-0-7425-4005-7, https://books.google.com/books?id=Qe4PoOd89XIC&pg=PA138#v=onepage&q&f=false
Seth, Michael J. (16 October 2010), A History of Korea: From Antiquity to the Present, Rowman & Littlefield Publishers, s. 144, ISBN 978-0-7425-6717-7, https://books.google.com/books?id=WJtMGXyGlUEC&pg=PA144#v=onepage&q&f=false
Stolberg, Eva M. (2015), «Tungusic», i: Steven Danver, Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures, and Contemporary Issues, Abingdon: Routledge, https://books.google.com/books?id=Tv4TBwAAQBAJ&pg=PT713
Serruys, Henry (1955), Sino-J̌ürčed relations during the Yung-Lo period, 1403-1424, Volume 4 of Göttinger asiatische Forschungen, O. Harrassowitz, s. 22, ISBN 0742540057, https://books.google.com/books?id=9YETAAAAIAAJ
Williamson, Mitch (May 19, 2011), Jurchen Jin Dynasty, arkivert fra originalen on 18 March 2014, https://web.archive.org/web/20140318135121/http://weaponsandwarfare.com/?p=885, besøkt 8 July 2014
Vajda, Edward J. (2000), «Manchu (Jurchen)», East Asian Studies 210: Introduction to Nomadic Cultures, Western Washington University, http://pandora.cii.wwu.edu/vajda/ea210/manchu2.html, besøkt 16 February 2014
Wylie, Alexander (1855), Translation of the Ts'ing Wan K'e Mung, A Chinese Grammar of the Manchu Tartar Language, with Introductory Notes on Manchu Literature, Shanghai: London Mission Press, s. lxxvi, https://books.google.com/books?id=fdAOAAAAQAAJ&printsec=frontcover
Wang, Yuan-kang (6 December 2010), Harmony and War: Confucian Culture and Chinese Power Politics, Columbia University Press, s. 301, ISBN 978-0-231-52240-3, https://books.google.com/books?id=gxVfTuKsaJQC&pg=PT301#v=onepage&q&f=false
Wei Cuiyi Wei Ts'ui-i; Karl W. Luckert (1998), Uighur Stories from along the Silk Road, University Press of America, s. 91
Williams, Henry Smith (1904), The Historians' History of the World: Poland, The Balkans, Turkey, Minor Eastern States, China, Japan, Outlook Company
Wittfogel, Karl August; Fêng, Chia-shêng (March 1946), History of Chinese Society: Liao, 907-1125, Transactions of the American Philosophical Society, 36, American Philosophical Society, s. 10, ISBN 978-1-4223-7719-2
Wylie, Alexander (1860), «On an Ancient Inscription in the Neu-chih Language», Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, Vol. XVII, London: John W. Parker & Son, https://books.google.com/books?id=m_kAAAAAYAAJ&pg=PA331
Zhang Boquan (1984), 《金史简编》, Liaoning People's Publishing
Zhang, Feng (2008). «Traditional East Asian Structure from the Perspective of Sino-Korean Relations». International Relations Department The London School of Economics and Political Science: 29, 30. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. april 2014. «Paper presented to ISA’s 49th Annual Convention, San Francisco, March 26–29, 2008» Arkivert 20. april 2014 hos Wayback Machine.

[1] Shirokogoroff, S. M. Social Organisation of the Northern Tungus with Introductory Chapters Concerning Geographical Distribution of These Groups. The Commercial Press Ltd, Shanghai, 1929.

[1]