Karaganda
Karaganda (kasakhisk: Қарағанды, Qaraghandy; russisk: Караганда, Karaganda) er hovedstaden i Karaganda oblast i Kasakhstan. Den er den fjerde største byen i Kasakhstan etter Almaty, Nursultan og Sjymkent med om lag 450 000 innbyggere.
| Karaganda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Kasakhstan | ||
| Grunnlagt | 1931 | ||
| Postnummer | 100001–100030 | ||
| Areal | 497 800 000 kvadratmeter | ||
| Befolkning | 515 632[1] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 0 innb./kvadratmeter | ||
| Høyde o.h. | 546 meter | ||
| Nettside | karaganda-akimat | ||
 Karaganda 49°48′00″N 73°07′00″Ø | |||
Navnet Karaganda kommer fra busken karagana som det er mye av i området. Karaganda er en industriby som ble bygd for å utnytte kullgruvene ved hjelp av fangene i arbeidsleirene. Tidlig på 1990-tallet ble den vurdert som hovedstad i Kasakhstan før valget falt på Astana.
Det opprinnelige stedet der Karaganda stod er i dag avmerket på bykart som «Gamlebyen», men nesten ingenting er igjen. Da sovjeterne utnyttet de rike kullforekomstene like ved, førte gruvegangene like under byen til at den måtte flyttast flere kilometer lenger sør.
Historie
redigerHistorier på folkemunnet hevder at det første kullet ble oppdaget her av gjeteren Appak Baizhanov i 1833. Grunnen ble solgt i 1856 til den russiske handelsmannen Nikon Ushakov som startet med kullgraving og med det vokste det fram en bosetting her. Ushakov gikk konkurs og konsesjonen ble kjøpt av franskamannen Jean Carneau, før konsesjonen i 1905 gikk videre til et britisk selskap. Gruven ble nasjonalisert etter Oktober-revolusjonen da den røde armé gjorde sitt inntog i 1920. Ødeleggelsene forårsaket av den russiske borgerkrigen førte til at den tidlige sovjetregjeringen lot kullreservene i Karaganda stå urørt i nesten ett tiår.[2][3]
Et direktiv fra Moskva i 1929 om å utnytte kullreservene i Kasakhstan, førte til fornyet interesse for regionen. Et påfølgende dekret i 1931 fastslo at Karaganda skulle bli den «tredje kullbasen» i Sovjetunionen. De tidligere kullbasene var lokalisert i Donetsk i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, og Kuznetsk i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.[3] Gruven ble bygd opp og satt i drift igjen med hjelp av spesialister fra Ukraina. Fra 1929 ble gruvearbeidet hovedsakelig utført av fanger. De første fangene var bønder fratatt sitt virke, deretter grupper av politisk fanger, arbeidshærer av deporterte tyskere og til slutt tyske og japanske krigsfanger. Totalt ble mer enn 800 000 innsatte satt i arbeid i Karlag (Karagandinsky lager). Landsbyene Uzinka og Dolinka sørvest for Karaganda ble opprinnelig bygd som fengsel og var bebodd av straffedømte.[2]
I februar 1934 fikk Karaganda bystatus, og skulle fungere som det administrative senteret for gruvedrift i regionen.[3]
Samfunn
redigerDemografi
redigerI 1940-årene var ca. 70 % av innbyggerne etniske tyskere. De fleste av de etniske tyskerne er etterkommere av volgatyskere som ble deportert til Sibir og Kasakhstan på Stalins ordre da Hitler invaderte den del av Polen som var okkupert av Sovjetunionen. Fram til 1950-årene var mange av dem internert i arbeidsleirer (gulag). Fra 1989 til 1999 falt innbyggertallet i Karaganda med 14 %, hovedsakelig fordi mange emigrerte til Tyskland.
Arkitektur
redigerUnder og etter andre verdenskrig ble tyske fanger satt til å bygge byen, «gamlebyen» i Karaganda ble bygget i denne perioden. Den tidligere boligstilen i byen besto stort sett av utgravninger og leirhytter, som raskt steg i antall da innbyggertallet vokste. Ellers har byen vært preget av infrastruktur knyttet til gruvene, store termiske elektrisitetsanlegg og boligstrøk som er samlet rundt gruvene.[2]
Samferdsel
redigerJernbanen ble bygd raskt, også denne med tvangsarbeid, for å frakte kull til stålverkene i Uralfjellene.[2] Karaganda ble et knutepunkt for jernbanene i 1950 da den transsibirske jernbanen og den turkestan-sibirske jernbanen ble koblet sammen her samtidig som Nikita Khrusjtsjov igangsatte Jomfrulandplanen.
Referanser
rediger- ^ http://pop-stat.mashke.org/kazakhstan-cities.htm.
- ^ a b c d Schreiber, Dagmar (2008). «Sary Arka: The Great Steppe». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895.
- ^ a b c Anderson, Joseph P. (30. september 2024). «Karaganda: The Black Heart of Kazakhstan - The Times Of Central Asia» (på engelsk). Besøkt 17. november 2024.
Litteratur
redigerKate Brown: «Gridded Lives: Why Kazakhstan and Montana are Nearly the Same Place.» American Historical Review 106, 1 (2001): 17-48.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Karaganda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Караганда – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
