Kees van Dongen
Cornelis Theodorus Maria van Dongen (født 26. januar 1877, død 28. mai 1968) var en nederlandsk maler født i Delfshaven, del av Rotterdam, best kjent som Kees van Dongen eller bare Van Dongen. Han var en av «les Fauves» og ble kjent for sine sanselige og fargerike portretter.
| Kees van Dongen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Cornelis Théodorus Marie van Dongen 26. jan. 1877[1][2][3][4]  Delfshaven[5][6] | ||
| Død | 28. mai 1968[1][2][3][4] (91 år) Monte Carlo[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, billedhugger, illustratør, keramiker, tegner | ||
| Utdannet ved | Willem de Kooning Academy | ||
| Ektefelle | Guus van Dongen (1901–1921)[8] Marie-Claire Huguen (1953–) | ||
| Partner(e) | Léa Jacob (1917–1927) Marie-Claire Huguen (1938–1953) | ||
| Søsken | Jean van Dongen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene (–1929)[9] Frankrike (1929–) (årsak: naturalisering)[10][11] | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1954)[10] Ridder av Æreslegionen (1926)[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han begynte kunststudiene da han var 16 og kom inn på det kongelige kunstakademiet i Rotterdam. Han brukte en god del kvelder i havnekvarterene, hvor han laget skisser av sjømenn og prostituerte til han gikk ut i 1897 og dro til Paris, hvor han ble noen måneder. I desember 1899 flyttet han igjen til Paris og bodde sammen med Augusta Preitinger som han var blitt kjent med på akademiet. Ekteskapet varte fra 1901 til 1921.
Han begynte å stille ut i Paris, og fikk plassering for ett av sine bilder i samme sal som Henri Matisse og andre kunstnere på Salon d'automne i 1905, da navnet fauvisme oppsto. (Han var også en kort tid involvert med den tyske gruppen Die Brücke.)
Paret flyttet til boligkomplekset Bateau Lavoir, som huset mange kunstnere, i 1906, og ble omgangsvenner med Pablo Picasso og hans venninne Fernande Olivier.
I tillegg til salg av malerier, leverte Van Dongen satiriske tegninger til aviser og arrangerte kostymeball i Montparnasse for å spe på inntekten.
Under mellom andre Jasmy Jacobs veiledning utviklet han en fargerik fauviststil som slo godt an blant parisborgerne, og ga en tilsvarende god inntekt.
Han ble medlem av den franske æreslegion i 1926 og en kongelig belgisk orden året etter.
Kjennere mener at de senere bildene, som også omfatter et portrett av Brigitte Bardot i 1958, ikke har fulgt opp den løfterike bohemske erotisismen som viste i hans ungdomsverker.
Kees van Dongen døde i hjemmet i Monte Carlo i 1968.
Videre lesning
rediger- Ed. des Courières (1925). "Van Dongen" Henri Floury, Éditeur.
- Jan Juffermans (2003). "Kees Van Dongen: The Graphic Work" Lund Humphries Publishers, ISBN 0-85331-876-X
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kees-van-Dongen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Kees van Dongen», RKD kunstner-ID 23712[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010360, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 6397, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kees-van-Dongen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 6397[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artnet, Artnet artist ID kees-van-dongen[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 23705, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 23712, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6077, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Rudolf Engers (2002), "Het kleurrijke leven van Kees van Dongen" Scriptum Art, ISBN 90-5594-266-9
- Gaston Diehl, "Van Dongen", Crown Publishers, Inc, New York.
- lycée public général et technologique Van Dongen, Lagny-sur-Marne, France
Eksterne lenker
rediger- (en) Kees van Dongen – Olympedia