Kefije

«Palestinaskjerf» er en lett misvisende betegnelse på en variant av det tradisjonelle arabiske skjerfet kefije (på arabisk: كوفية , kūfiyyah, i flertall كوفيات , kūfiyyāt), også kjent som en ghutrah ( غترة), ḥaṭṭah ( حطة ), mashadah ( مشدة ), shemagh ( شماغ ) eller persisk chafiye ( چفیه ), kurdisk cemedanî (جه مه داني) og tyrkisk puşi). Dette er et hodeplagg formet av et firkantet skjerf eller hodetørkle som vanligvis er vevd av bomull. Skjerfet brukes hovedsakelig av arabiske menn, men brukes også av kurdere, i Tyrkia og Iran. Det er vanlig i tørre områder for å beskytte mot direkte sollys og munnen og øynene mot støv og sand. Det karakteristiske vevde rutemønsteret kan ha opprinnelse fra det gamle Mesopotamia og representerer fiskegarn eller korn. Skjerfet har vært et motetilbehør i USA, Japan og andre vestlige land siden slutten av 1980-tallet.

Utforming og bruk

Skjerfet er et hvitt, kvadratisk klede med innvevde mønstre i en annen farge og ofte utstyrt med frynser. Det blir laget av ull, lin eller bomull. Hodeplagget kan være grovt og simpelt eller fint og kostbart. Det danderes på litt forskjellige måter på hodet, men brettes ofte diagonalt og festes med en akal, en type hodering i form av et svart tau som legges dobbelt omkring hodet. Skjerfet kan også vikles tettere rundt hodet hvis en trenger bedre beskyttelse.

Skjerfet blir først og fremst brukt i områder med ørken der en trenger vern mot sterkt sollys, støv og ørkensand, men også mot kalde netter. Skjerfet har særlig vært brukt av bønder og beduiner, men er også vanlig blant finkledde kontorfolk og arabiske kongeligheter. Det har i tillegg vært en viktig del av uniformen til ørkensoldater og i Norge blir skjerfet kalt også «ørkenskjerf».

I nyere tid har skjerfet blitt tatt i bruk som politisk symbol.^[1]

Farger og mote

Skjerfet fremstilles i flere farger. Svart og hvitt mønster er mest populært i Midtøsten, mens de røde og hvite oftest blir brukt i Jordan og i statene i Golfen.

Moten med «palestinaskjerf» i Norden begynte på 1980-tallet i København, og spredte seg etter hvert til Norge, Sverige og Finland.

Militær bruk

Skjerfet har vært brukt i militæret siden andre verdenskrig, da ofte under betegnelsen shemagh. Særlig soldater fra det britiske Special Air Service som kjørte omkring i den støvende afrikanske ørkenen i åpne landrovere, var utstyrt med shemagh og kjørebriller. Siden da har en grønn shemagh vært en del av standardutrustningen i den britisk hæren. Under Gulfkrigen ble shemaghen også brukt i en sandfarget utgave.

Eksempler

Sionist-lederen Chaim Weizmann (til venstre) og emiren Feisal av Irak 1918. Weizmann, som ble Israels første president, bærer arabisk hodeplagg som tegn på vennskap.
Feisal 2 av Irak (1935-1958), Iraks siste konge, som barn iført en lang kefije. Gutten bærer ellers tradisjonell bisht eller mishlah, en kaftanliknende kappe, utenpå thawb, en fotsid mannskjortel.
Patrulje fra den britiske spesialstyrken Special Air Service i Nord-Afrika under andre verdenskrig. Soldatene bærer arabiske hodeplagg på samme måte som ørkenavdelinga Long Range Desert Group.
Pottemaker fra Bahrain iført kefije uten farget mønster
Massoud Barzani, president i den den kurdistanske regionen i Nord-Irak, bærer et palestinaskjerf som er surret rundt hodet.
Fra en propalestinsk demonstrasjon i London 2006. Mannen til venstre bærer palestinaskjerf over skuldrene som tegn på støtte til palestinerne
Ung amerikansk modell 2007 stylet med palestinaskjerf som moteplagg.