Khalid El-Masri

Khalid El-Masri (født 29. juni 1963 i Kuwait) er en tysk statsborger som ble kidnappet, fløyet til Afghanistan, avhørt og angivelig torturert av CIA i flere måneder som en del av krigen mot terror.^{[trenger referanse]} Etterpå ble han løslatt igjen.

Khalid El-Masri
Født		29. juni 1963 (61 år) Kuwait
Beskjeftigelse		Politisk aktivist
Nasjonalitet		Tyskland Libanon

Denne utenomrettslige forvaringen skjedde visstnok på grunn av en misforståelse som oppsto på grunn av likheten på stavemåten av El-Masri sitt navn med staving av den mistenkte terroristen Khalid Al-Masri (navnene deres blir stavet på samme måte når det blir brukt arabisk skrift).^{[trenger referanse]}

El-Masri reiste fra sitt hjem i Tyskland for å dra på ferie i Makedonia ved utgangen av 2003. Han ble anholdt på grensen til Makedonia av makedoniske tjenestemenn den 31. desember 2003, fordi hans navn var identisk (bortsett fra variasjoner i romersk omskrivning) til den mistenkte terroristen Khalid al-Masri.^{[trenger referanse]}

Khalid al-Masri var en påstått mentor innen terrororganisasjonen Al-Qaida sin Hamburg-terrorcelle som enda ikke har vært pågrepet. De makedoniske tjenestemennene anholdt El-Masri på grunn av mistanke om at hans tyske pass var en forfalskning.^{[trenger referanse]} Han ble holdt i forvaring på et motell i Republikken Makedonia i over tre uker.^{[trenger referanse]} Der ble han utspurt om hans virksomhet, hans kolleger, og om moskeen han gikk til i Tyskland.

De makedonske myndighetene var også i kontakt med den lokale CIA-stasjonen som igjen kontaktet byråets hovedkvarter i Langley i Virginia.^{[trenger referanse]} CIA-tjenestemenn kom da til Skopje, og anholdt ham El-MAsri.^{[trenger referanse]} Senere hevdet El-Masri at de slo ham, tok fra ham klærne, dopet ham ned og gav ham et klyster.^{[trenger referanse]} Han var da kledd i en bleie og en kjeledress, og ble fløyet til Bagdad, og deretter umiddelbart til et hemmelig CIA-avhørssenter som ligger i Afghanistan.^{[trenger referanse]} Fra før inneholdt dette senteret fanger fra Pakistan, Tanzania, Jemen og Saudi-Arabia.^{[trenger referanse]}

Mens han oppholdt seg i Afghanistan, ble han flere ganger slått og sparket under de mange avhørene.^{[trenger referanse]} El-Masri hevder at han ble holdt naken i en skitten celle, der han bare ble gitt magre rasjoner til å spise og råttent vann å drikke.^{[trenger referanse]} Etter mange måneder begynte CIA-offiserer i Kabul å mistenke at passet hans egentlig var ekte. Passet hans ble sendt til CIA-hovedkvarteret i Virginia, der CIAs Office of Technical Services konkluderte med at passet virkelig var ekte.^{[trenger referanse]} Dermed ble El-Masri fløyet med hemmelig transport tilbake til Republikken Makedonia, uten å informere de tyske myndigheter, der de dumpet ham.^{[trenger referanse]} Til slutt informere amerikanerne den tyske regjeringen, uten å beklage, og de klarte å overtale tyskerne til å tie om denne hendelsen.^{[trenger referanse]}

Den 11. september 2009 ble El-Masri arrestert igjen etter angivelig å ha angrepet Gerold Noerenberg, ordføreren i den tyske regionen Neu-Ulm.^{[trenger referanse]} Kort tid før angrepet hadde El-Masri gjort flere forsøk på å møte ordfører Noerenberg, men han ble forhindret fra å komme inn på kontoret hans og han ble i stedet sendt ut på gaten av politiet.^{[trenger referanse]} Han tok tre av sine seks barn med seg, stormet ordørerkontoret og slo Noerenberg gjentatte ganger i ansiktet og kastet en stol etter ham.^{[trenger referanse]} Han ble arrestert to timer etter angrepet mens han oppholdt seg i Senden. Han tilsto til slutt å ha stått bak angrepet, men han holdt seg taus om sine motiver for gjerningen.^{[trenger referanse]}

I populærkultur

Hans historie om hvordan han ble tatt til fange og den påfølgende torturen i fengselet ble skildret i filmen Antatt skyldig (originaltittel Rendition) med blant annet Meryl Streep og Jake Gyllenhaal på rollelisten.

Litteratur

• Dominik Steiger: Die CIA, die Menschenrechte und der Fall Khaled el-Masri: Zugleich ein Beitrag zur Frage der Anwendbarkeit des gemeinsamen Art. 3 der Genfer Konvention auf den „Krieg gegen den Terror“. Universitätsverlag Potsdam, Potsdam 2007, ISBN 978-3-939469-63-6.