Khoresm
Khoresm, eller Khorasmia[1] (farsi: خوارزم) er et stort oaseområde på Amu-Darjas elvedelta, i det vestre Sentral-Asia. Området grenser i nord mot (den tidligere) Aralsjøen, øst mot Kysylkum-ørkenen, sør mot Karakum-ørkenen, og vest mot Ustjurt-platået. Området var senter for den iranske[2] khoresmiske sivilisasjonen, og en rekke kongeriker som Perserriket, hvis hovedstad var (foruten andre) Kath, Gurganj (dagens Köneürgenç) og – fra 1500-tallet – Khiva. I dag er Khoresm delt mellom Usbekistan, Kasakhstan, og Turkmenistan.
Navn og etymologi
redigerNavn
redigerKhoresm har vært kjent ved mange navn oppigjennom historien, blant annet gresk Χορασμία – Khorasmia.[1] Andre varianter og transkripsjoner (hovedsakelig brukt på engelsk) er Chorasmia, Khwarezm, Khwarezmia, Khwarizm, Khwarazm, Khorezm, Khorasam, Kharazm, Harezm, Horezm, og Chorezm.[3]
På avestisk er navnet Xvairizem, på gammelpersisk Huwarazmish, på moderne persisk خوارزم – Khwārazm, på arabisk خوارزم – Khuwārizm, på gammelkinesisk *qʰaljɯʔmriɡ (呼似密), på moderne kinesisk Huālázǐmó (花剌子模), på kasakhisk Хорезм – Xorezm, på usbekisk Xorazm, på turkmensk Horezm, på tyrkisk Harezm, og Herodots greske Χορασίμα – Khorasíma.
Etymologi
redigerDen arabiske geografen Yaqut al-Hamawi skrev i sitt verk Muʿǧam al-buldan at navnet var et persisk sammensatt ord fra khwar (خوار) og razm (رزم), som refererte til overfloden av stekt fisk som hovedmåltidet til folkene i området.[4]
Clifford Edmund Bosworth derimot mener det persiske navnet består av xor (خور – «solen») og zam (زم – «jord», «land»), som gir betydningen «landet hvorfra solen står opp»,[5] selv om den samme etymologien også gis for Khurasan. Et annet synspunkt er at det iranske sammensatte ordet kommer av «lavland», fra kh(w)ar – «lav», og zam – «land».[3] Khoresm er det lavest liggende området i Sentral-Asia (bortsett fra Det kaspiske hav i vest), og ligger på Amu-Darjas elvedelta på Aralsjøens sørkyst. Forskjellige former som khwar, khar, khor og hor er ofte brukt rundt om Den persiske gulfen til å bety mudderflater, marskland eller tidevannsbukter (for eksempel Khor Musa, Khor Abdallah, Hor al-Azim, Hor al-Himar, osv.)
Navnet fremtrer også i akamenidiske inskripsjoner som Huvarazmish, som erklæres å være del av Perserriket.
Noen av de tidlige forskere mente Khoresm var det samme som gamle avestiske tekster refererer til som Airyanem Vaejah (Ariyaneh Waeje; senere mellompersisk Iran vij).[6] Disse kildene hevder at Köneürgenç, som var hovedstad i oldtidens Khoresm i mange år, faktisk var Ourva, Ahura Mazdas åttende land nevnt i pahlaviteksten Videvdad.[7] Michael Witzel derimot, en forsker på tidlig indoeuropeisk historie, mener at Airyanem Vaejah lå i det som er dagens Afghanistan, hvorav de nordre områder var del av oldtidens Khoresm, og Stor-Khorasan.[8] Andre er uenige derimot. Historiker Elton L. Daniel av University of Hawaii mener Khoresm er den «mest sannsynlige beliggenheten» som samsvarer med avestanernes opprinnelige hjem, og Dehkhoda kaller Khoresm «arierstammens vugge» (مهد قوم آریا).[9]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Khiva. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. juni 2016 fra https://snl.no/Khiva.
- ^ West 2009, s. 402–405
- ^ a b Encyclopedia Iranica, Chorasmia, Yuri Aleksandrovich Rapoport
- ^ Yaqut al-Hamawi, Mu'jam al-buldān, volum 2, s. 395
- ^ C. E. Bosworth, The Encyclopedia of Islam, bind IV, 1978. s. 1061
- ^ Bahram Farahvoshi. Iranovich, Tehran University Press. 1991. s. 8
- ^ Musa Javan. Tarikh-i Ijtima'i Iran-i Bastan (The social history of ancient Iran), 1961. s. 24
- ^ Michael Witzel. "The Home of the Aryans." (.pdf)
- ^ Elton L. Daniel, The History of Iran. 2001. ISBN 0-313-30731-8. s. 28
Litteratur
rediger- Yuri Bregel. "The Sarts in the Khanate of Khiva", Journal of Asian History, Vol. 12, 1978, pp. 121–151
- Robin Lane Fox. Alexander the Great, pp. 308ff etc.
- Shir Muhammad Mirab Munis & Muhammad Reza Mirab Agahi. Firdaws al-Iqbal. History of Khorezm (Leiden: Brill) 1999, trans & ed. Yuri Bregel
- West, Barbara A. (1. januar 2009). Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania. Infobase Publishing. ISBN 1438119135. Besøkt 13. mars 2015.
Eksterne lenker
rediger- Jona Lendering, Chorasmia, on the ancient history of Khwarezmia Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine.
- E. Nerazik on Central Asia in the Early Middle Ages