Kitsch

Kitsch er masseproduserte gjenstander som likner på kunst, men som har liten verdi og kunstnerisk kvalitet. Kitsch-begrepet oppstod i Tyskland på 1800-tallet og ble opprinnelig brukt om billige etterlikninger av kjente kunstverk, for eksempel reproduksjoner av berømte malerier, også i andre materialer enn de opprinnelige. Begrepet betegner i dag all slags klisjépreget, uoriginal og populær «liksom-kunst», ikke minst glorete og sentimentale suvenirer og pyntegjenstander.

Selv-reflekterende eller bevisst kitsch kalles camp. Camp er ofte en ironisk lek med tradisjonelle kitschgjenstander, overdrevent dekorativ estetikk eller elementer fra kommersiell populærkultur.

Kitsch blir vanligvis ansett som smakløst, banalt og dårlig i forhold til det synet på hva som er god kunst. Begrepet har derfor tradisjonelt vært synonymt med «søppel» og «plagiat». Da den norske figurative maleren Odd Nerdrum omfavnet ordet i 1998 og kalte seg selv «kitsch-maler», omdefinerte han imidlertid til en viss grad begrepet i norsk og markerte det som sin motvekt til det etablerte, offisielle kunstsynet.

Etymologi

Ordet kitsch er opprinnelig tysk, men har usikkert opphav. Enten er det avledet fra det engelske sketch, det vil si «skisse» eller «utkast», fra det tyske verkitschen som betyr «å selge billig» eller fra det tyske dialektordet kitschen som betyr å «smøre», «fuske» eller «skrape sammen i hauger»

Useriøs, masseframstilt kunst med populære og lettfattelige motiver kan også kalles «rammebutikkbilder» eller «fiduskunst». Begrepet fidus kommer av det tyske fiduz som igjen stammer fra det latinske fiducia, det vil si «tillit» eller «tiltro». Fiduskunsten skal derfor være tillitvekkende overfor et stort publikum, det vil si å ha appell til mange.

Kitsch eller kunst?

Masseproduserte kunstetterlikninger av lav kvalitet, som denne hagenissen, anses ofte som «kitsch».

Denne trehjulede motorsykkelen formet som en rød, blank, høyhælt damesko, utnytter en erotisk klisjé fra populærkulturen og kan oppfattes som «kitsch». Foto fra Seattle i USA 2004.

Når man skal definere hva noe er og hva et begrep betyr, må man nødvendigvis orientere seg i forhold til det det ikke betyr. Man må avgrense begrepet i forhold til en rekke ting som det ikke skal innbefatte. Kitsch er et eksempel på noe kunstbegrepet ikke skal inneholde, men det finnes også andre ting som ikke er kunst. Beiser man for eksempel hytta rød, bedriver man ikke kunst, men heller ikke kitsch. Det spesielle med kitschen er altså at den ikke bare befinner seg utenfor kunstbegrepet, men at den er dets negasjon, dets antitese. Det er dette som gjør diskusjonen rundt kitschen så betent. Og det er én hovedgrunn til det: Fordi kitschen utgir seg for å være kunst uten å være det.

Kitsch er opprinnelig et negativt begrep, og oppsto blant kunsthandlere i München på 1800-tallet. Det ble brukt om billig kram og falsknerier som ble solgt til engelske og amerikanske turister. Det var altså på denne tiden ingen tvil om hva som var kitsch og hva som var kunst. Kitschen betegnet utelukkende svindel. Kitschbegrepet ble etterhvert utvidet til også å gjelde andre kunstarter enn billedkunst. Man begynte for eksempel å snakke om kitsch-romaner. Begrepet fylte et tomrom i litteraturkritikken, fordi man hadde behov for å skille «ærlig» smusslitteratur fra litteratur som gav seg ut for å være stor, men som i virkeligheten ikke var annet enn fusk. Denne kitsch-litteraturen hadde høyverdig språkbruk og omtalte vidløftige temaer uten tilstrekkelig kunnskap, innlevelse og indre logikk. Allerede her har kitschen fått sin fremste egenskap i forhold til andre, lignende gjenstander og fenomener som heller ikke kan betegnes som kunst; at den utgir seg for å være noe den ikke er. Uredeligheten ligger med andre ord innebygget i begrepet. Andre karakteristikker som inngår i den utvidede forståelsen av kitsch, er søtladenhet, pseudo-romantikk, forfalsket idyll, svart-hvitt-fremstilling og et verdensbilde preget av opphevelse av all disharmoni. Vi aner allerede her at kitschen har potensial til å betegne langt mer enn kunstens antipode: At den lett kan bli et bilde på menneskelig blindhet, eskapisme og falskhet generelt, at den med andre ord henviser til menneskenes manglende mot til innsikt, erkjennelse og opprør.

Kitsch og camp

Den amerikanske billedkunstneren Jeff Koons leker ofte med populærkultur og kitsch i sine verker. Her skulpturen Puppy, en tolv meter høy hundefigur av blomster han laget til utstillingen Documenta 1992 og som i dag står foran Guggenheim-museet i Bilbao i Spania. Slik bevisst bruk av kitsch kalles ofte «camp».

Den bevisste bruken av kitsch i en kunstnerisk sammenheng har skapt en retning innen kunsten som blir kalt camp. Begrepet oppstod på 1980-tallet med popart-kunstnere som Andy Warhol og Jeff Koons. Et typisk eksempel på camp er rosa miniatyrkopier av Michelangelos davidstatue. Noen opplever dette som et nyttig begrep, fordi det skiller ut kunstneres lekne bruk av glorete kitsch-produkter fra selve kitschbegrepet. Flere mener derfor at det er uproblematisk å si at omforming eller gjenbruk av kitsch kan skape genuin kunst.^{[trenger referanse]} De to adjektivene «glorete» eller «grell» som for mange er synonymt med adjektivet «kitschy», gjelder altså ikke først og fremst kitschen, men campen.

Flere kunstnere har arbeidet bevisst med kitsch og camp, ikke minst i USA der populærkulturen lenge har hatt høyere status enn i Europa. Av utøvere kan nevnes billedkunstneren Jeff Koons, regissøren John Waters (Pope of Trash) og pianounderholderen Liberace.

Maleriene til Thomas Kinkade (1958–2012), USAs angivelig mestselgende kunstner, har også blitt betegnet som kitsch. Hans populære, folkelige motiver er idylliske landskap, hus og hytter uten selvironi eller teknisk briljanse.

Kitsch i Norge

Den ungarsk-norske billedkunstneren Charles Roka (1912–1999) malte i 1939 en rekke populære malerier av sigøynerkvinner. Disse har i Norge nesten har fått ikonisk kitsch-status. Kunstkjennere anså motivene som helt uinteressante og malemåten som billig effektmakeri. Samtidig ble reproduksjoner av maleriene hans solgt i store antall.

Begrepet «kitsch» fikk et litt nytt innhold i Norge etter at maleren Odd Nerdrum i 1998 betegnet seg selv som «kitsch-maler». Basert på hans fortolkning av maleri- og skulpturtradisjonen i «Hva er Kitsch?« fra 2000, har også flere norske figurative malere begynt å kalle seg «kitsch-malere». Det er blant andre Helene Knoop, tidligere elev ved Nerdrum-skolen, som sammen med Jan Ove Tuv administrerer nettstedet WorldWideKitsch. Hun har dessuten vært en av hovedpersonene bak Kitsch-biennalen, en internasjonal vandreutstilling av skulptur, maleri og tegning som startet i Norge i 2004.

I november 2023 brøt det ut en heftig debatt om kunst og kitsch i Stavanger og omegn, etter at en kunstkritiker fra Stavanger Aftenblad karakteriserte verkene på en separatutstilling som kitsch og ga utstillingen «terningkast 1».

Se også

• Camp
• Kunst
• Populærkultur
• Pastisj
• Plagiat
• Søppelkultur
• Suvenir

Eksterne lenker

• (en) Kitsch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Avant-Garde and Kitsch Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine. – Essay av Clement Greenberg
• On Kitsch – Odd Nerdrums manifesto
• Kitsch and the Modern Predicament Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. – Essay av Roger Scruton
• Kitsch Wiki
• Museum of Bad Art
• Kitsch; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
• Camp; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)