Kleon
Kleon (gresk: Κλέων) (d. 422 f.Kr.) var en athensk strategos under Peloponneskrigen og politisk motstander av Perikles. Som andre «nye» politikerne kom han seg frem uten å ha adelige forfedre å vise til. Deres velstand skrev seg ikke fra jordegods, men fra handel og håndverk. Kleons far Kleanetos står som khoregós (χορηγός), dvs. at han bekostet oppsetning av teaterforestillinger.[4] Ved hjelp av sin farsarv og farens gode omdømme gikk Kleon i gang med en politisk karriere som radikal demokrat, der han hevdet å være mer glad folkeforsamlingen enn i sine venner. Aristoteles anklaget Kleon for å være den som korrumperte athenerne mer enn noen annen hadde, og at han angivelig var den første som tok i bruk skjellsord i sine taler til folket, og attpåtil dro opp i kjortelen sin under talene (for å lette sine rørsler). I bevarte komedier av Aristofanes opptrer Kleon alltid som en arg og opprørt person, skrikende som en skoldet gris. Det kan ikke være mangelen på adelig avstamning som lå bak motviljen, for Nikias som la seg opp en formue på utleie av slaver, skildres som from og hederlig.[5]
| Kleon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. Athen | ||
| Død | 422 f.Kr.[1][2][3] Amfipolis | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, arméoffiser | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
I 425 f.Kr. la Demosthenes merke til at et sted kalt Pylos like utenfor vestkysten av Peloponnes, ville egne seg for å befestes, så athenerne kunne ha det som en base for fremstøt inn i området, Messenia, hvor spartanerne var hatet fordi de undertrykket innbyggerne og tvang dem til å tjene som heloter. En athensk garnison på Pylos ville være til stor hjelp for messenernes kamp mot spartanerne, og ha helt ødeleggende virkning på Spartas økonomi. Demosthenes' forslag hadde mye for seg, og Kleon sørget for å finansiere den. Spartanerne ble forskrekket over å få en athensk base så nær, spesielt etter at den athenske flåten lyktes i å innringe 292 spartanske soldater - medregnet 120 elitesoldater, som nå var fanget på Sfaktiria[6] (Sphacteria), en øy like sør for Pylos - og søkte å ta dem som gisler. Nå tilbød den spartanske offiseren Brasidas fredsforhandlinger, men Kleon rådet folkeforsamlingen til å avvente. Krigen endret seg, nå som det ble tydelig at spartanerne sa seg villige til å forhandle når deres eget område var truet.[7]
Men vinteren nærmet seg, seilaser ville bli umulige, og folkeforsamlingen i Athen forlangte et endelig utfall. Kleon merket at han ble lastet for den uvisse situasjonen, og godtok å påta seg Nikias' kommandopost med løfte om at han skulle få jagd spartanerne i løpet av 20 dager, eller tatt livet av dem på stedet. Det var store ord som gledet folkeforsamlingen: Enten ville Kleon lykkes til glede for hele Athen, eller de var kvitt ham for godt.[8] Kleon dro til Pylos, diskuterte saken med Demosthenes, og angrep spartanerne som var fanget på Sfaktiria. De ble nødt til å overgi seg, nok et slag for spartanerne som dermed ikke lenger angripe Athen - da ville gislene bli henrettet.[9] Kleon hadde altså utført sitt oppdrag som lovet, og ble belønnet med en utnevnelse til general.[10]
Bare to år senere falt både Kleon og hans motstander, den spartanske offiseren Brasidas, i slaget om Amfipolis i Thrakia.[11] Kleon ventet på forsterkningene han trengte for å kunne beleire byen. Brasidas følte seg presset, og besluttet å gå til angrep snarest mulig. Helt uventet brøt spartanerne ut av byens sørlige port, ledet av Brasidas, og angrep de tallmessig overlegne, men overraskede athenerne som ble forsinket lenge nok til at en annen gruppe spartanerne rakk frem og angrep Kleons styrke fra høyre side, der athenerne var sårbare fordi de bar skjoldet over venstre arm. Thukydides hevdet at slaget om Amfipolis fjernet de to verste motstanderne av fred, men det er bare delvis riktig. Brasidas hadde vært villig til å bryte en fredsavtale. Kleon var derimot demokratisk innstilt og hadde trolig oppfylt athenernes ønske om fred, slik han hadde gjort i 423 f.Kr. Forhandlinger ble gjenopptatt etter hans død, og Nikiasfreden ble underskrevet i mars 421 f.Kr. etter ti år med krig.[12]
Referanser
rediger- ^ RSKD / Cleon, «Но при Амфиполе Клеон потерял битву и жизнь, в 422 г.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Kleon, «Обстоятельства, при которых афинянам нанесено было поражение при Амфиполе, показали всю неспособность К. как военачальника. В числе 600 павших афинян был и К., убитый во время бегства (422 г.).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ VE / Brazid, «Сделав Эйон своей базой, Клеон решился отнять у спартанцев Амфиполь, где стояла армия Б. Но в сраж. при Амфиполе осенью 422 г. он б. разбит наголову; в этом бою погибли и Клеон и Б.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ χορηγός, Britannica
- ^ «Kleon», livius.org
- ^ Sfaktiria og Fanari, visitPylos
- ^ Sphacteria, livius.org
- ^ Peter Jones: How Cleon became a cautionary tale, Spectator 3. februar 2024
- ^ Sphacteria, livius.org
- ^ Peter Jones: How Cleon became a cautionary tale, Spectator 3. februar 2024
- ^ Amfipolis, Thrakia, livius.org
- ^ «Kleon», livius.org