Kompensator

En munningsbrems eller rekylkompensator, ofte bare kalt brems eller kompensator, er utstyr som festes til munningen av et skytevåpen for å motvirke rekyl ved ekspansjonskamre og styring av kruttgassene slik at ubrent krutt antennes, trykket konsentreres og styres til sidene og bakover. Prinsippet brukes fra små håndvåpen til artilleri.

Avtagbar kompensator til en jaktrifle, her demontert (nede til venstre).

Munningsbrems på 2A65 haubits

De fleste kompensatorer både reduserer rekylen med flere newton og øker støynivået hos skytteren med flere desibel, i motsetning til en flammedemper. Det er imidlertid ofte en glidende overgang mellom flammedemper og kompensator med mange hybriddesign som kombinerer egenskaper fra både flammedemper og kompensator i samme enhet. En kompensator beskytter også munningen mot slitasje.

Brems vs. kompensator

Enkelte kilder skiller på rekylbrems og kompensator ved at en rekylbrems alltid ventilerer supersoniske gasser i 360 grader i forhold til løpets senterlinje, mens en kompensator kan ventilere i definerte retninger for dermed å kunne redusere bevegelse i våpenet på grunn av moment forårsaket av rekylkraftens angrepspunkt.

Støy

En kompensator øker ikke det totale støynivået til våpenet nevneverdig (med mindre den påvirker kruttforbrenningen),^{[trenger referanse]} men retter istedet mer av støyen tilbake mot skytter og andre personer som står bak eller til siden.

Det supersoniske smellet til en kule er typisk rundt 136-138 dB, mens smellet på grunn av varme kruttgasser kan komme opp i 168 dB. Målinger har vist at skyting med kompensatorer økte oppfattet lydnivå hos skytter med mellom 5 til 10 dB i forhold til skyting uten kompensator, og at det totale lydnivået hos skytter kan komme opp i 160 dB(A) ± 3 dB (en faktisk økning på 21-25 dB). En årsak til dette er at hjernen undervurderer støynivået på lydimpulser med kortere varighet enn 0.3 sekunder.

Smertefullt ubehag oppstår ved ca. 120 til 125 dB(A), mens øvre smertegrense angis av noen kilder som 133 dB(A). For å dempe støynivået med tilstrekkelig mange dB er det derfor vanlig at skyttere med kompensator bruker «dobbelt hørselvern», som vil si både øreplugg og øreklokker, gjerne med aktiv støydemping.

Det økte støynivået på standplass ved bruk av kompensator eller munningsbrems kan være forstyrrende for andre skyttere, og av denne grunn har enkelte baner restriksjoner på bruk. Mulige tiltak for å redusere støynivået kan være større avstand mellom skyttere eller inndeling av egne soner på standplassen for våpen med lyddemper, bar munning og kompensator.^{[trenger referanse]} Mange opplever at de må bruke dobbelt hørselvern med god støydemping) for å ha god komfort ved bruk av bruk av munningsbrems og kompensator, men dette avhenger av mange faktorer som type brems, kaliber, baneforhold (innendørs/utendørs, refleksjon fra vegger, etc), personlige faktorer, med mer.

Støydemping i hørselvern kan måles med mange metoder. I EU må alle hørselvern oppgi en SNR-verdi (Single Number Rating system) i henhold til standarden ISO 4869 del 2, som kan brukes for å sammenligne støydemping mellom ulike hørselvern. SNR-nummeret tar imidlertid ikke høyde for de ulike frekvensområdene til lydtrykket, og suppleres derfor med H/M/L-verdier som angir dempningsgrad for henholdsvis høye (H), medium (M) og lave (L) frekvensområder.

• H: Over 10 000 Hz
• M: 500 – 2 000 Hz
• L: Under 500 Hz

Med rifle ligger hoveddelen av den akustiske energien i området 150-2 500 Hz, mens toppverdiene ligger i området 900-1 500 Hz, hvilket gjør M/L til de viktigste verdiene på hørselvernet.

Se også

• Hørselstap
• Flammedemper
• Blåstdemper
• Lyddemper
• Heldemper
• Rekylforsterker

Eksterne lenker

• NROF Idrett, Skyting - Definisjoner av flammedemper og munningsbrems