Kvinneidrett

Kvinneidrett eller dameidrett viser oftest til kvinners organiserte idrettsutøvelse, som regel i en separat kvinneklasse eller dameklasse. Kvinneidretten har oftest vært en videreutvikling av herreidretten, som har utgjort normen for idrett i de fleste idrettsutøvende kulturer. Ofte har kvinnenes deltagelse vært begrenset til et betydelig mindre antall grener, gjerne mindre fysisk krevende, innen blant annet ballsporter (som basket, bordtennis, håndball och volleyball), friidrett (tidligere bare visse grener), turn, ridning, svømming, skisport, skytesport og tennis.

Daniela Hantuchová, slovakisk tennisspiller.

Basketmatch i FIBA Euroleague Women sesongen 2004/2005.

Historie

I antikkens olympiske leker fikk kvinner ikke delta som utøvere, i stedet ble det arrangert særskilte heraiske leker. I perioden 1921 til 1934 ble det arrangert særskilte internasjonale kvinneturneringer (Damspelen 1921, 1922 og 1923 i Monte Carlo, 1924 i London og 1931 i Firenze) og verdensleker (1922 i Paris, 1926 i Göteborg, 1930 i Praha og 1934 i London).

Ved OL 1928 i Amsterdam tillots kvinner for første gang å konkurrere i friidrett i OL-sammenheng om enn i ganske få grener. Antallet grener med dameklasse økte senere.

Det første Europamesterskapet i friidrett for damer ble arrangert 17.–18. september 1938 i Wien (herremesterksapet ble arrangert separat i Paris). Ved det første Verdensmesterskapet i friidrett 1983 i Helsingfors konkurrerte damer og herrer samtidig.

Siden den gang har sporten blitt mer likestilt og i dag konkurrerer kvinner og menn i prinsippet i samme grener. Den eneste forskjellen er at menn konkurrerer i tikamp og kvinner i sjukamp samt at menn og kvinner løper ulike lengder i hekkeløp. Også i langrenn forekommer det fortsatt ulike distanser i herre- og damerenn.

På 1900-tallet, fremfor alt i den siste fjerdedelen, økte den organiserte kvinneidretten i omfang med et definitivt gjennombrudd på 1970-tallet, da blant annet organisert bandy og fotball for kvinner slo gjennom på mange hold, hvilket speilet en samfunnsutvikling mange steder i verden med likestilling som ideal. Fra slutten av 1980-tallet påvirket dette også fysisk krevende sporter som tidigare var blitt ansett «guttete», som for eksempel boksing, ishockey og rugby.

Andelen kvinner i idretten er stigende i store deler av verden, særlig i de olympiske leker og andre internasjonale mesterskap. Enn så lenge er dog antallet profesjonelle idrettskvinner oftest lite i forhold til mennene. De finnes fremfor alt i individuelle ballsporter som golf og tennis. Med kvinneidrettens fremvekst har det i mediarapportering blitt stadig viktigere å ikke bare nevne hvilken sport det dreier seg om men også hvilken kjønnsinndelingsklasse en konkurranse dreier seg om.

I Østeuropa under kommunismen på 1900-tallet ble det gjort store fremskritt innen kvinneidrett.

Eksterne lenker

• (en) Women's sports – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) History of Women in Sports Timeline