Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født ca. 230 i Toledo, død 10. august 258 i Roma) er en helgen, også kjent som St. Lavrans (samme latinsk opprinnelse, beærede). Svenskene kaller ham St. Lars, på norsk har han blitt kalt St. Lavrans.

Den hellige Laurentius
Diakon og martyr
Født31. des. 225Rediger på Wikidata
Toledo
Død10. aug. 258Rediger på Wikidata (32 år)
Roma
BeskjeftigelseDiakon Rediger på Wikidata
FarOrentius of Huesca
MorPatientia of Huesca
SøskenOrens d'Auch
NasjonalitetRomerriket
GravlagtSan Lorenzo fuori le Mura
Helligkåretfør 1588
Anerkjent avDen katolske kirke
FestdagLarsok 10. august
Se ogsåEkstern biografi
Vernehelgenbrannvesen, forbrente og fattige
I kunstenmed stekerist og pengepung.

Stenen der hans legeme ble anbrakt, i San Lorenzo fuori le mura.

Liv og virke

rediger

Han var skattmester og en av syv diakoner i Roma. Den vanligste legenden sier at han fordelte kirkens skatter til de fattige etter at pave Sixtus II var blitt henrettet. Dette stred mot keiser Valerian Is befaling. Ifølge legenden ble Lavrans langsomt stekt. Mange av dagens historikere mener imidlertid det er mer sannsynlig at han ble halshugget. Han ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, men et relikvie som sies å inneholde hans hode blir oppbevart i Vatikanet.

Helgenstatus

rediger

Siden 354 har han vært feiret den 10. august (Minnedagen for St. Laurentius. Også kalt Larsok eller Larsmesse). I kunsten avbildes han med en stekerist (dødsmåten) eller pengepung (det som fremprovoserte avrettingen).

Han er de fattiges, bibliotekarers, ølbryggeres, forbrentes og brannvesenets helgen. I Norge er Lavranskirken i Tønsberg, Nidarholm kloster, Utstein kloster, Lørenskog kirke og Romnes kirke på Ulefoss (Norges best bevarte middelalderkirke) viet St. Lavrans. Ringsaker kirkes flamske alterskap fra 1520-årene har et bildefelt viet Laurentius. I det samtidige hollandske alterskapet i Stranda kirke er også helgenen avbildet. Han er også en av figurene på altertavlen i Norderhov kirkeRingerike av Johannes Skråstad som ble ferdigstilt i 1682. I Dønnes kirke i Nordland finnes også en Lavransfigur med rester av sin opprinnelige bemaling intakt.[1] Den katolske kirken i Drammen er viet St.Laurentius og ble oppført i 1899. Kirken som da ble bygget i tømmer ble senere flyttet til Åssiden kirkegård i Drammen og den katolske menigheten fikk oppført en ny kirke der gamle hadde ligget. Denne ble tatt i bruk fra 1997 og er også viet St.Laurentius.[2]

Dette er to av de ytterst få Laurentius-framstillinger i norsk kirkekunst. I Drammenskirken finnes en statue av St.Laurentius. I Dråby kirkeSjælland finnes en avbildning der han deler ut gaver fra kirken til de fattige. I Skåne er Lund domkirke viet til St. Laurentius.[3] Våpenet for den tidligere erkebiskop av Lund var derfor «på gull en svart stekerist», og samme våpen brukes fremdeles av det nåværende bispedømmet. Klosteret og slottet El Escorial i Spania er også viet til St.Laurentius, og derfor består anlegget av flere kryssende fløyer med mellomliggende gårdsplasser, slik at grunnplanen danner en stor stekerist.

Referanser

rediger
  1. ^ Nordhagen, Per Jonas (1981). «Høymiddelalder og Hansa-tid». Norges kunsthistorie, bd. 2. Oslo: Gyldendal. s. 411. ISBN 82-05-12264-4. 
  2. ^ St. Laurentius menighet – Katolsk kirke i Drammen
  3. ^ «Domkyrkans särskilda skyddshelgon». Lunds domkyrka (på svensk). Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 22. desember 2020. 

Eksterne lenker

rediger


  NODES
os 6