Lethu
Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.
Lethu | |||
---|---|---|---|
Født | 4. århundre | ||
Død | 5. århundre | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Far | Lamissio[1] | ||
Mor | Gudinger (?)[1] | ||
Barn | Hildeoc[1] Gudeoc |
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[2]
Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje konge[3] uten store stridigheter.[4] Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst