Likkiste eller gravkiste er en kiste som en avdød person legges og oppbevares i ved fremvisning, begravelse eller kremering.

Gravfølge og kistebærere ved begravelsen til den polske rallykjøreren Janusz Kulig i 2004.
Hengende likkister i SagadaFilippinene. Skikken med å plassere kister i klippesider som vern mot rovdyr, praktiseres også hos minoritetsgrupper i Kina og Indonesia.
Åpen likkiste for syning på museum i USA.

En vanlig svensk kiste er, målt langs utsiden, 199,5 cm lang og 58 cm bred. Utover dette finnes spesialkister som er ekstra brede og ekstra lange, samt barnekister.

Nedbrytning av døde går langsommere i nyere tid enn tidligere, og kistegraver senkes derfor ikke lenger til 1,80 meters dybde (six foot under). Nå er denne hevet til 1,20 meter for at bedre tilgang til luft skal øke farten på nedbrytningen, men 1,20 meters dybde er nødvendig fordi det skal være plass til en urne på toppen, og denne skal settes i 70 cms dybde. I Norge er likkister også konstruert så lokket kollapser når det fylles på jord.[1]

Ved kistebegravelse bæres kisten vanligvis fra kirkerom eller gravkapell til en kirkegård der graven er gjort klar på forhånd. I denne prosesjonen går presten først, deretter følger kisten med avdøde. Kisten bæres av seks personer, vanligvis nære pårørende. En likkiste har derfor seks handtak, tre på hver side.

I tilfelle transport over landegrenser, må den døde legges i en såkalt sinkkiste som forsegles[2] for å unngå mulig sykdomssmitte.

En tom kiste veier som regel mellom 35 og 75 kg, og en sinkkiste veier om lag 20-30 kg.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Done 3