Louis de Jaucourt
Louis de Jaucourt (født 16. september 1704 i Paris, død 3. februar 1779 i Compiègne) var en fransk lege, forfatter og lærd fra opplysningstiden. Han var den av encyclopédistene som leverte flest bidrag til Diderot og d'Alemberts Encyclopédie.
| Louis de Jaucourt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1704 Paris[1][2] | ||
| Død | 3. feb. 1779 (74 år) Compiègne | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent, Encyclopédistes, filosof, biolog, naturviter | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge Universitetet i Leiden Université de Genève | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[3][4] | ||
| Medlem av | Royal Society (1756–) (Fellow of the Royal Society) Kungliga Vetenskapsakademien Det prøyssiske vitenskapsakademiet Académie nationale des sciences, belles-lettres et arts de Bordeaux | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerJaucourt ble født inn i en gammel burgundisk landadelig hugenott-familie. Han studerte først teologi i Genève, deretter naturvitenskap i Cambridge og tilslutt medisin i Leyden. I 1730 ble han uteksaminert som lege, men praktiserte aldri.
Etter å ha vendt tilbake til Frankrike, arbeidet han i tjue år på et seks binds oppslagsverk om anatomi som han kalte Lexicon medicum universalis. Den statlige sensuren i Frankrike ville han helst slippe unna, så i 1751 reiste han til Amsterdam for å få verket trykt der, men det gikk ikke bedre enn at manuskriptet gikk tapt under et skipsforlis. Kopi fantes ikke.
Innsats på Encyclopédie
redigerRundt 1751 tilbød han seg å skrive bidrag til den nylig påbegynte Encyclopédie. Denis Diderot gav sin tilslutning, og Jaucourt bidro fra og med det andre bindet. Til å begynne med var bidragsmengden moderat, men innsatsen økte litt om senn.[5] Målsetningen med Encyclopédie var å spre kunnskap, ideer og en oppdatert verdensanskuelse, og verket møtte derfor motstand i adelige og geistlige kretser, noe som førte til at det i 1757 ble forbudt. Mange medarbeidere tok ikke lenger sjansen på å bidra, og utgivelsen ble stilt i bero etter det sjuende bindet. Det siste oppslaget i bindet var Jaucourts artikkel om den antikke greske byen «Gythium». d'Alembert måtte trekke seg som medredaktør, og Jaucourt gikk inn i hans sted. I forbudsperioden skrev Jaucourt en mengde bidrag, i snitt åtte artikler om dagen, så da forbudet ble opphevet etter åtte år, forelå det tilstrekkelig mange artikler til at alle de ti siste bindene ble gitt ut samme år. Nesten halvparten av bidragene til disse siste bindene fra 1765 er skrevet av Jaucourt. Av verket som helhet anslås det at han skrev 25%, dvs. mer enn 17 000 artikler.
Jaucourt skrev ofte rene resymeer av bøker og andre lengre tekster, og mye kopierte han ordrett fra kildene. Mange av artiklene er korte og ikke få temmelig svake, men de beste artiklene hans holder et svært høyt nivå, særlig gjelder det artikler om borgerrettigheter, religionsforfølgelse og trosfrihet.[6] Hovedtyngden av bidragene ligger innen naturvitenskapene, spesielt medisin og biologi, og med en klart mekanistisk tilnærming – i kontrast til den andre hovedbidragsyteren på området, Jean-Joseph Menuret, som var en overbevist vitalist.
Jaucourts bidrag er ikke så åpenlyst politisk fargede som eksempelvis Diderot og Voltaires, men av artikler om historiske temaer kan en lese en radikal og antiklerikal holdning, eksempelvis gjennom sammenligninger han gjorde mellom antikken og det moderne Frankrike. Han skrev også viktige artikler om slavehandel og afrikanske folk, i alle fordømmer han slaveri som et brudd på naturretten.
Til forskjell fra de andre bidragyterne var Jaucourt økonomisk uavhengig og krevde ikke betaling for sin fulltidsinnsats. Han ansatte og finansierte dessuten flere sekretærer til hjelp med oppgaven.
Ry og ettermæle
redigerForholdet mellom Diderot og Jaucourt var heller avmålt. Riktignok lovpriste Diderot ham offentlig, men privat beskrev han Jaucourt som en pedantisk skribent av masseprodusert tekst. Denne nedvurderingen ble senere gjeldende oppfatning, og Jaucourts bidrag nevnes nesten aldri, til tross for at Encyclopédie ikke ville vært mer enn et fragment uten hans innsats.
I 1999 ble asteroiden (6977) Jaucourt oppkalt etter ham.[7]
Kilder
rediger- «Le Chevalier de Jaucourt», L'Encyclopédie de L'Agora
- Frank A. Kafker: Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie, 1989, bind 7, Numéro 7, s. 144
Litteratur
rediger- Philipp Blom: Das vernünftige Ungeheuer. Diderot, d’Alembert, de Jaucourt und die Große Enzyklopädie (= Die Andere Bibliothek. Bind 243). Eichborn, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-8218-4553-8.
- Jean Haechler: L’encyclopédie de Diderot et de … Jaucourt. Essai biographique sur le chevalier Louis de Jaucourt (= Les dix-huitièmes siècles. Bind 4). Champion, Paris 1995, ISBN 2-85203-485-9.
- Werner Raupp: JAUCOURT, Louis, Chevalier de. i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL), Bind 36. Bautz: Nordhausen 2015, (ISBN 978-3-88309-920-0), Sp. 650–657 (med detaljert bibliografi).
Referanser
rediger- ^ www.museeprotestant.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.museeprotestant.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ effigiesandbrasses.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.historyofinformation.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christine Théré: L’image des solidarités familiales dans l’Encyclopédie. Institut National d’Etudes Démographiques, Paris, France, S. 517–533. (PDF-Datei; 3,03 MB)
- ^ Philipp Blom: Der Ritter ohne Gesicht. I Frankfurter Allgemeine Zeitung. 14. oktober 2004, s. 48.
- ^ Minor Planet Circ. 27463