Luís de Camões
Luís Vaz de Camões (født ca. 1524, død 10. juni 1580) var en portugisisk forfatter og i slekt med Vasco da Gama. Han regnes som Portugals nasjonalforfatter og sammenlignes med Homer, Vergilius og Dante. Han skrev en anselig mengde lyrikk og drama, men er mest kjent for sitt epos Os Lusíadas. Tittelen betyr lusitanernes (dvs portugisernes) lys. 10. juni, hans dødsdag, er Portugals nasjonaldag, Dia de Camões, de Portugal e das Comunidades Portuguesas.
| Luís de Camões | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | desember 1524[1] Lisboa[1] | ||
| Død | 10. juni 1580[2][1][3] Lisboa[4][1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent, militært personell | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra | ||
| Far | Simão Vaz de Camões | ||
| Mor | Ana de Sá de Macedo | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Portugal | ||
| Gravlagt | Hieronymittklostret | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv
redigerFattig lavadel
redigerSvært lite om Camões’ første år er kjent. Han var fra lavadelen, sønn av Simão Vaz de Camões og Anna de Sá e Macedo[5], og familien kom fra nordlige Portugal i regionen Chaves i nærheten av Galicia. I en tidlig alder forlot faren sin hustru og sønn for å gjøre seg rik i India, kun for å dø i Goa i de påfølgende år. Hans hustru giftet seg igjen.
Luís Vaz de Camões synes å ha levd et delvis privilegert liv og ble først utdannet av dominikanerne og jesuittene. Deretter studert han humanistiske fag ved Universitetet i Coimbra, skjønt ingen opptegnelser kan vise at han var registrert, hvor hans onkel Bento de Camões var prior ved det berømte klosteret Santa Cruz og universitetsrektor ved universitet. Han hadde tilgang til eksklusiv litteratur, blant annet klassiske greske, romerske og latinske verker, og leste selv latin og italiensk, og skrev på spansk foruten sitt morsmål.
I 1542 flyttet de Camões til Lisboa og levde et utsvevende liv. Som hans kjærlighetspoesi kan attestere, var han en romantiker og en idealist. Det gikk rykter om at han ble forelsket i Catherine de Ataíde, en hoffdame hos dronningen, og dessuten i prinsesse Infanta Maria, søster av kong Johan III av Portugal. Det er også sannsynlig at en indiskret hentydning til kongen i hans skuespill El-Rei Seleuco, foruten andre, tilsvarende hendelser var blant grunnene til at han flyktet fra Lisboa i 1548 og til provinsen Ribatejo hvor han bodde hos venner som ga ham kost og losji i seks måneder.
I militæret
rediger
Han lot seg innrullere i de militære styrkene utenlands og reiste til Ceuta i Nord-Afrika i nærheten av Gibraltarstredet i løpet av våren 1549. I løpet av et slag mot maurere i Marokko mistet han et øye. I 1551 kom han tilbake til Lisboa som en endret mann, men fortsatt som en bohem. I 1552, i løpet av den religiøse festen Corpus Christi, i Largo do Rossio, stakk han en kniv i nakken på en viss Gonçalo Borges, en kongelig tjenestemann, og han ble satt i fengsel. Hans mor tryglet for hans løslatelse, besøkte kongelige ministre for å be om nåde, og han ble løslatt året etter på betingelsen å betale 4 000 réis og tjenestegjøre tre år i militæret i Asia.
Han reiste i 1553 til Goa, hvor hans far hadde dødd før ham, ombord i seilskipet São Bento under kommando av Fernão Alves Cabral og var framme seks måneder senere. Vel i Goa ble de Camões satt i gjeldsfengsel for ubetalte skylder. Han fant Goa «en stemor for alle ærlige menn», men han studerte de lokale skikker og mestret den lokale geografi og historie, men tok snart verving i militærekspedisjonene til Rødehavet. På sin første ekspedisjon deltok han i et slag langs Malabarkysten på sørlige Indias vestside. Slaget ble fulgt av stridigheter langs handelsruten mellom Egypt og India. Flåten dro til slutt tilbake til Goa i november 1554. I løpet av sin tid på land fortsatte han skrive foruten å skrive brev for analfabetene ombord på flåten.
På slutten av hans obligatoriske tjenestetid ble han forfremmet til øverste sikkerhetsoffiser i Macao. Han hadde ansvaret for bestyre eiendommene til avdøde og savnede soldater i Asia. I løpet av denne tiden arbeidet han med sitt episke dikt Os Lusíadas i en grotte. Han ble senere anklaget for misligheter og reiste til Goa for svare på anklagene ved en rettssak. I løpet av sjøreisen tilbake langs elven Mekong langs kysten av Kambodsja ble han skipbrudden. Han berget sitt manuskript, i henhold til senere bilder ved å holde det over hodet mens hans svømte, men hans kinesiske elskerinne druknet. Hans overlevelse er blitt forstørret i en legendarisk detalj i eposet hvor overlevde han ved å klynge seg til vrakdeler.
Fattigdom i Lisboa
redigerI 1570 kom han atter tilbake til Lisboa, og to år senere fikk han utgitt Os Lusíadas. Som vedlag for sitt dikt, en hyllest til det portugisiske empiret, eller kanskje for sine tjenester i Asia ble han tildelt en liten pensjon av den unge og ulykkelige kong Sebastian I av Portugal (styrte 1557–1578). I 1578 hørt han om det forferdelige nederlaget i slaget ved Alcazarquivir hvor kong Sebastian ble drept og den portugisiske hæren utryddet. De spanske troppene nådde Lisboa da Camões skrev til kapteingeneralen av Lamego: «Alle vil se at det som var så kjært for meg, var mitt fedreland, som jeg var tilfreds med å dø for, ikke i det, men med det».
Han levde de siste årene i stor fattigdom og døde i Lisboa i 1580 i en alder av 56. Begravelsen ble bekostet av veldedige midler.
Omdømme
rediger
Luís Vaz de Camões avbildes som regel i rustning og med laurbærkrans, tilsvarende de ord som Ofelia beskriver den unge prins Hamlet i William Shakespeares stykke av samme navn. Han eide, sier hun, «The courtier’s, soldier’s scholar’s eye, tongue, sword» — «Adelmannens, soldatens, den lærdes øye, tunge og sverd». Kun to veger sto åpen for Camões, å gå kirkens tjeneste eller i hæren, og han valgte det siste, men med klassisk utdannelse skrev han ved siden av.
Camões betraktes som Portugals nasjonalskald på grunn av Os Lusíadas — Lusiadere, men ikke utelukkende. Som lyriker regnes han blant de fremste. Han dyrket de ny italienske verseformene, men opprettholdt også de tradisjonelle, hjemlige verseformene. Han overgikk sine forgjengere med et enkelt og klart språk og en myk og utvungent rytme. Han var påvirket av Petrarca som de romerske klassikere, men kanskje mest av Dante. Temaet var oftest den pessimistiske kjærligheten hvor jordisk kjærlighet er en gjenklang av den himmelske skjønnhet.[6]
Os Lusíadas har fått tittelen etter den fiktive Lusus som i henhold til legenden kom til Portugal sammen med Odyssevs og grunnla nasjonen og som han kalte Lusitania. Det poetiske navnet for portugisere er derfor lusiadene som tittelen henspiller på. Camões forteller om Vasco da Gama og de andre portugisere som seilet rundt Kapp det gode håp og dermed fant en ny sjøveg til India.[7]
Os Lusíadas er et humanistisk epos med hedenske innslag framstilt med kristen framtoning, med konfliktfylte følelser for krig og imperiet, kjærligheten til hjemlandet og dragningen etter mannlige, heroiske eventyr.
Som i de klassiske epos, eksempelvis i forbildene Vergilius’ Æneiden og Homers Odysseen, er gudene en viktig del av Os Lusíadas. På mange måter spiller gudene en viktigere rolle enn menneskene i diktverket, selv om renessansedikteren Camões forklarer rasjonelt deres tilstedeværelse som fabelvesener uten annen hensikt enn å forskjønne en dikters verk. I Os Lusíadas har Venus rollen som de sjøreisendes spesielle beskytterinne, leder deres ferd og griper inn når situasjonen blir vanskelig som når Neptun sender en storm mot skipet. Hun er også vennlig nok til å heve en vidunderlig øy opp av havet med vakre og villige nymfer. Som hos Homer står guder mot guder, og Bacchus, som ifølge gresk mytologi skal være av østerlandsk opprinnelse, akter å forsvare India mot de fremmede og legger ut tallrike feller for dem. Grunnen er at Bacchus frykter undergangen om Vasco da Gama kommer fram til sitt mål.
I eposet gir forfatteren et glimt av sin egen dramatiske historie, noe som er et renessansetrekk å flette kunstnerens egen skikkelse inn i kunsten; Michelangelo gjorde det, Rembrandt ofte, Cervantes stadig vekk, og ikke minst Dante selv. Camões lar Thetis favne den ulykkelige forfatteren når han i eposet som i virkelighetene lider skipbrudd ved Mekongfloden og berger ham fra drukningsdøden:
- Ut av faren reddes han. Men tung og lang
- Blir tiden, når den vrange dommen venter
- På ham, hvilke skjønne dikt skal smykke
- Den veg han går med ære, ei med lykke.[8]
Camões begynte å skrive eposet i 1550, men det ble ikke ferdig før i 1570, nær tyve år senere. Verket betegner høydepunktet i Portugals gullalder. Hans hensikt var å skrive et verk som kunne måle seg med andre lands nasjonalepos. Gjennom å strekke fortellingen gjennom flere århundre er det også et verk om overgangen fra middelalderen og til tidlig moderne tid. Verkets hovedperson er Portugal selv.
Verker
rediger- Os Lusíadas
- Parnasum av Luís Vaz, et tapt filosofisk verk
Kuriosa
rediger- Luís de Camões har fått et krater oppkalt etter seg på Merkur, Camoeskrateret.
Referanser
rediger- ^ a b c d Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ EB-11 / Camoens, Luis Vaz de, «He was removed to a hospital and there passed away, unmarried and the last of his line, on the 10th of June 1580.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 03218b[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneAll.net: Luís Vaz de Camões
- ^ Beyer, Edvard et al: Verdenslitteraturhistorie, bind 3. Oslo 1972. Side 234.
- ^ «The Lusiads». World Digital Library. 1800–1882. Besøkt 1. september 2013.
- ^ Fornorsket etter Gustav Karlssons svenske oversettelse
Litteratur
redigerSvensk
- Lusiaderna, 1839
Engelske
- Adamson, John: Life of Camões, 1820.
- Luis de Camões: Epic and Lyric, red. Keith Bosley (1990)
- Nabuco, Joaquim: The Place of Camoens in Literature, 1908
- Bell, Aubrey F. G.: Luis de Camões, 1923
- Goldberg, Isaac: Camoens, Central Figure of Portuguese Lit., 1924
- Bowra, C. M.: From Virgil to Milton, 1945
- Hart, Henry Hersch: Camoens and the Epic of the Lusiads, 1962
- Bacon, Leonard: The Lusiads of Luiz de Camões, 1966
- Monteiro, George: The Presence of Camões, 1996
- White, Landeg: The Lusiads, 2002
Spanske
- Orico, Osvaldo: Camoens y Cervantes, 1948
- Filgueira Valverde, Jose: Camoens, 1958
- Homenaje a Camoens: Estudios y Ensayos, 1980
- Alonso Zamora Vicente: Cuatro Lecciones Sobre Camoens, 1981
Eksterne lenker
rediger- (en) Luís de Camões – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Luís de Camões – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Luís de Camões i Prosjekt Gutenberg
- Luis Vaz de Camões – Artikkel i Catholic Encyclopedia
- Luis de Camões (or Camoens) – en rekke av hans sonnetter i engelsk oversettelse
- Luis Vaz de Camões – kort biografi og portugisiske frimerker med tema fra nasjonalskaldens liv