Se også: Madrassa, arabisk for «skole».

Madrasser er den myke delen av sengen som vi trekker laken over. Ordet madrass har vi lånt via latin fra det arabiske al-Matrah, som opprinnelig betydde det man kan kaste eller legge noe på, men som etter hvert ble betegnelsen på en sittepute.

En seng med madrass.

Madrasstyper

rediger

I Norge kategoriseres gjerne madrasser slik:

  • Vendbar madrass – denne blir mest benyttet sammen med en seng med bunn. Dette har vært den mest benyttede madrasstypen. Madrassen kan oftest brukes på begge sider (derav kalles den vendbar).
  • Rammemadrass – en videreutvikling av den vendbare madrassen. Denne har en trekonstruksjon under som trekket er festet til, her kan man montere ben for å heve madrassen fra gulvet. Man trenger med andre ord ikke seng, madrassen kalles også for boksmadrass.
  • Kontinentalmadrass – en kombinasjon av ramme og vendbar madrass. Nederst mot gulvet brukes rammemadrass med ben eller sokkel, oppå disse legges vendbare madrasser, på toppen brukes gjerne en overmadrass. Denne løsningen skal gi en ekstra god komfort.
  • Overmadrass – denne blir brukt oppå andre madrasser for å gi en ekstra god komfort. Det er gjerne mulighet for å ta av og vaske trekket på overmadrassen, og den blir også anbefalt av hygienegrunner.
  • Oppblåsbar madrass - Som en kortsiktig løsning for gjester eller camping i telt er luftmadrasser alternativet veldig praktisk og enkelt som oppsettet. Prosessen kan ta minutter med elektrisk pumpe eller litt lenger med manuell pumpe. Noen luftmadrasser har til og med en innebygd elektrisk pumpe som vil gjøre oppsettet enda raskere.[1]

Materialer

rediger
 
Spiralfjærsystem av typen bonell

De fleste madrasser har et yttertrekk i bomull eller lignende tekstil, innvending er det mange varianter.

  • Syntetisk skumSkumgummi består av mange ulike kvaliteter. Tradisjonelt benyttet man et mykt og porøst skum som var lite egnet til madrasser. I den senere tid har vi fått minneskum av polyuretan med høy tetthet som er viskoelastiske, og kunstige lateksmadrasser med høyere elastisitet.
  • Naturlatex - Rene naturgummimadrasser består i hovedsak av en melkeaktig hvit væske som utvinnes fra gummitreet. Naturgummi er en polymer av det organiske forbindelsen isopren kombinert med andre mindre organiske forbindelser og vann.
  • Stålfjærer – Spiralfjær har ofte en lengre levetid enn skumgummi, men kortere levetid enn naturlateks. De mest brukte fjærsystemene i Norge er:
    • Bonellfjær – et standard spiralfjærsystem der fjærene står oppreist og er spunnet sammen med ståltråd.
    • LFK – en videreutvikling av bonellfjærsystemet. Fjærene er gjerne mindre og derav plassert tettere, dette gir en bedre passform på madrassen.
    • Pose/Pocket – spiralfjærene står innbundet i hver sin pose, disse er så limt sammen. Siden fjærene ikke er bundet sammen vil de virke mer individuelt og passformer i madrassen blir meget bra.
  • Vann – vannseng er i dag lite brukt, men noen sverger til disse madrassene. Madrassen består av en pose fylt med vann, gjerne med oppvarming.


Produsenter

rediger

De mest kjente madrassprodusentene i Norge er:

Norske

rediger
  • Snopy
  • Brekke industrier
  • Ekornes Svane
  • Jensen
  • Porolon
  • Recticel (tidl. Westnofa)
  • Stjernemadrassen
  • Westnofa (Byttet navn til Recticel fra 01.01.2016)
  • Wonderland

Utenlandske

rediger
  • Coco-Mat (Hellas)
  • Dux
  • Hilding AB (Sverige)
  • Hästens (Sverige)
  • IKEA

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Luftmadrass til glede og nytte». Altfordeg. Besøkt 11. mars 2021. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES