Malerens atelier (Courbet)
«Malerens atelier» er et maleri av den franske kunstneren Gustave Courbet. Bildet er malt i 1855, og dets fulle tittel er «Malerens atelier: En virkelig allegori som beskriver syv år av mitt kunstneriske (og moralske) liv» (fransk: L’Atelier du peintre. Allégorie Réelle déterminant une phase de sept années de ma vie artistique (et morale)).
| Malerens atelier (Courbet) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Gustave Courbet | ||
| Sjanger | sjangerkunst, selvportrett, gruppeportrett, allegori, figurmaleri | ||
| År | 1850-årene[1] | ||
| Dimensjoner | 361 × 598 | ||
| Plassering | Musee d'Orsay, Paris | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
Bildet fremstiller Courbet selv sittende med pensler og palett, foran et landskapsmaleri på et staffeli. Han er omgitt av ulike figurer: en naken kvinne, en liten gutt med en hund, og to menneskegrupper på hver side av sentrum som delvis befinner seg i skyggene. Figurene er allegoriske representasjoner av elementer som har påvirket Courbets kunstneriske og politiske utvikling.
Til venstre i bildet fremstilles mennesker fra alle sosiale skikt i samfunnet, med Napoleon III i forgrunnen, sittende midt imot Courbet og fremstilt som en tyv i forkledning. En hodeskalle over en avis henviser til kritikerne som hadde ignorert Courbet og realismen, og på gulvet ligger restene etter den romantiske kunsten i form av en gitar og en bredbremmet hatt. Bortgjemt i skyggene bak lerretet skimtes en aktmodell i klassisk positur, som symboliserer den akademiske kunsttradisjonen som Courbet foraktet. I bildets sentrum arbeider Courbet på et landskapsmaleri med motiv fra hans hjemby Ornans, mens han blir iakttatt av uskylden (den lille gutten) og sannheten (den nakne kvinnen), som begge interessert betrakter kunstnerens verk. I gruppen til høyre ser vi kunstnerens venner og meningsfeller, som forfatterne George Sand og Charles Baudelaire, Champfleury, og anarkisten Pierre-Joseph Proudhon.
«Malerens atelier» var fra Courbets side ment både som et angrep på Napoleon IIIs totalitære regime, og som en kritikk av Salongutstillingen som den dominerende institusjonen i samtidens kunstliv. Dette er også noe av grunnen til maleriets monumentale størrelse – bildet er nesten seks meter bredt. Courbet ville stille ut «Malerens atelier» på Verdensutstillingen i Paris i 1855, men bildet ble refusert av juryen. Courbet fikk da bygget en egen utstillingspaviljong vis-à-vis den offisielle utstillingshallen for å presentere maleriet for publikum. Denne handlingen blir sett på som foregripende for den senere Salon des refusés, som igjen blir ansett å være den europeiske avantgardens fødsel i kunsthistorisk sammenheng.
«Malerens atelier» sies å være inspirert av Velázquez' maleri «Las Meninas», og bildet inspirerte i sin tur noen av Edouard Manets tidlige arbeider.