Mao Anying
Mao Anying (kinesisk: 毛岸英; født 24. oktober 1922 i Changsha i Hunan i Kina, falt 25. november 1950 i Tongchang i Korea) var Mao Zedongs og hans annen hustru Yang Kaihuis eldste sønn. Han fikk sin utdannelse i Moskva, og ble drept i kamp i et flyangrep under Koreakrigen.
| Mao Anying | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. okt. 1922 Changsha (Republikken Kina) | ||
| Død | 25. nov. 1950 (28 år) Tongchang (Nord-Korea) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | M.V. Frunzes millitærakademi | ||
| Ektefelle | Liu Siqi | ||
| Far | Mao Zedong[1] | ||
| Mor | Yang Kaihui[1] | ||
| Søsken | Li Min Li Na Yang Yuehua Mao Anqing Mao Anlong | ||
| Parti | Kinas kommunistparti Sovjetunionens kommunistiske parti (1943–) | ||
| Nasjonalitet | Kina (1949–1950) Republikken Kina (1922–1949) | ||
| Gravlagt | Hoechang | ||
| Utmerkelser | Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMao Anying var den eldste av tre søsken. Faren, Mao Zedong, forlot familien i 1927, og moren ble henrettet av Kuomintang i Changsha i 1930. Den yngste broren døde kort tid etter moren.
Mao Anying ble deretter oppdradd av forskjellige personer og i forskjellige institusjoner sammen med sin yngre bror, Mao Anqing. I Shanghai bodde han i en tid hos pastor Dong Jianwu (董健吾), som var medlem i kommunistpartiet.[2]
Militær
redigerI 1936 ble han sendt av Mao til et internasjonalt internat i Moskva i Sovjetunionen. Der, og i et militærakademi, fikk han sin egentlige utdannelse. Under annen verdenskrig gikk Anying og hans bror Anqing in i den sovjetiske røde arme. Anying tjenestegjorde som artillerioffiser i kamp mot tyskerne i Polen.[3]
I 1946 vendte han tilbake til Kina, til den kommunistiske hovedbasen Yan'an.
Fra oktober 1950 deltok han som russisktolk under Koreakrigen. Han falt bare 28 år gammel den 25. november 1950 i Nord-Korea, fem uker etter at de første kinesiske soldatene fra Folkets frigjøringshær hadde rykket inn i Korea over elven Yalu nær Dandong. Mao Anying oppholdt seg i det kinesiske hovedkvarteret med general Peng Dehuai i huler nær en gammel gullgraverbosetning, og dermed godt vernet mot luftangrep fra FN-styrkene. Om kvelden 24. november 1950 ble to P-61 Black Widows oppdaget på bakken av kineserne på en fotorekognosering i nærheten.[4] Neste dag, den 25. november ved middagstider, slapp et sørafrikansk A-26 bombefly fire napalmbomber,[5] og en av dem traff et skur nær hulen, mens Mao Anying og en annen offiser var der og kokte lunsj - i strid med den kinesiske hærs sikkerhetsbestemmelser.[2][4][6]
Mao ble begravet i en gravlund for kinesiske soldater i Pyongyang.
Referanser
rediger- ^ a b The Private Life of Chairman Mao (1996 edition), side(r) 56, kapittel 4[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Chairman Mao Zedong and General Mao Anying, Chinese Military Leaders of the Korean War
- ^ Sirin Pathanothai: The Dragon Pearl. Simon and Schuster. 1994. s 163.
- ^ a b «»ĸʱ⺦ëӢ(ͼ)». Cul.sohu.com. Besøkt 13. november 2014.
- ^ 武立金 (2006). «第六章 血染大榆洞». (på kinesisk). 作家出版社. ISBN 978-7-5063-3717-5 http://books.google.com/books?id=ZvwRAQAAMAAJ.
- ^ Nanchu, Xing Hang, Page 94, McFarland Press, 2003, In North Korea: an American travels through an imprisoned nation ISBN 0-7864-1691-2, ISBN 978-0-7864-1691-2