Wikipedia

Mattevevere og dvergedderkopper

familie av edderkopper

Mattevevere og dvergedderkopper eller baldakinspinnere (Linyphiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Det er en svært artsrik gruppe som omfatter nær halvparten av de kjente, norske edderkoppartene. Det er beskrevet ca. 4300 arter fordelt på ca. 570 slekter, men mange nye oppdages stadig.

Mattevevere og dvergedderkopper
Linyphia sp., en av de langbeinte typene
Nomenklatur
Linyphiidae
John Blackwall, 1859
Populærnavn
mattevevere og dvergedderkopper
baldakinspinnere
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: 4300,
1350 i Europa,
ca. 270 i Norge
Habitat: nesten overalt på land, men sjeldent innendørs
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Utseende

rediger
 
Erigone atra, hann, en representant for de små og mørke artene

Små til middelsstore (1–10 mm), variabelt bygde edderkopper. En gruppe er slanke og langbeinte, og ligner små eksemplarer av kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Ellers kan arter i denne svært formrike familien ligne på flere andre edderkoppfamilier, særlig kanskje på kamfotedderkopper (Theridiidae). De mørke artene i underfamilien Erigoninae er små edderkopper og er ofte omtalte som dvergedderkopper, hannene har ofte merkelige fremspring på hodet, med «periskoper», «øyne på stilk» og lignende. Særlig påfallende er dette hos den artsrike slekten Walckenaeria.

En meget artsrik gruppe er edderkopper med rund, svart bakkropp, rødlig eller brunlig forkropp og korte bein. Disse kan bare bestemmes på epigyn og pedipalper, det vil si kjønnsorganenes bygning.

Et kjennetegn på denne familien er av avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter («høy overleppe»).

Levevis

rediger
 
Spinn av arten Linyphia hortensis

Denne familiens arter kan finnes nesten over alt, men de er ikke så vanlige innendørs. De fleste lever på bakken, i mose og gress, blant visne planterester eller under steiner. I Norge er de med god margin den individ- og artsrikeste edderkoppgruppen i de fleste miljøer.

De er predatore og bygger små (noen centimeter i tverrmål), flate, teppelignende fangstnett lavt i vegetasjonen, disse har ofte tallrike silketråder som går på kryss og tvers over nettet. Edderkoppen henger vaktsomt i fangsnettet, ofte oppned (med buken opp). De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Dersom man går på en myr tidlig på morgonen etter duggfall får man en idé om hvor tallrike disse edderkoppene er, da nettene med dugg på er lette å se.

Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en paring. Edderkopp-unger av denne familien sprer seg ofte ved å krype opp i et strå, spinne en lang silketråd og la vinden ta denne. Spinntråden er fliset opp i enden. Edderkoppen flyr da avgårde med silketråden som seil. Fenomenet kalles «flyvende sommer» på dansk, enkelt varme sommerdager kan det være ganske store mengder edderkopp-unger i lufta.

Noen har tilpasset seg et liv i symbiose med maur. Noen av artene er hardføre og lever i høyfjellet, rundt isbreer og lignende. Det er funnet devergedderkopper også i Arktis. Noen av artene kan observeres tidlig om våren, hvor de kryper rundt på snø. Mange er ganske tolerante overfor kulde og flere arter er aktive også i kuldegrader, helt ned til minus 7° celcius.[1]

Utbredelse

rediger

Familien forekommer i alle verdensdeler, og er den artsrikeste edderkoppfamilien etter hoppeedderkoppene (Salticidae) på verdensbasis. I de nordlige områdene utgjør de den artsrikeste gruppen med god margin, i Norge omtrent halvparten av artsrikdommen.

Systematisk inndeling / norske arter

rediger
 
Familiens utbredelse

Mange av artene i denne gruppen er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Særlig de minste arene kan være vanskelige å artsbestemme.

Denne systematiske oversikten er ikke fullstendig. Særlig i de mer tempererte deler av verden oppdages det stadig nye arter. Det pågår en stadig revisjon i den systematisk inndelingen av dvergedderkopper. Oversikten har med slekter og arter som forekommer i Norge.[2]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Hågvar & Aakra. 2006.
  2. ^ Farlund, Magne. Norske edderkopper (besøkt: 31. desember 2011)
  3. ^ a b c d Kjetil Aakra, Glenn Halvor Morka, Annie Antonsen, Magne Farlund, Roy E. Wrånes, Roar Frølandshagen, Harald Løvbrekke, Per Furuseth, Arne Fjellberg, Martin Lemke, Walter P. Pfliegler, Steinn Andersen, Kjell Magne Olsen, Bjarte Aadland og Kai Berggren (2016) Spiders new to Norway (Arachnida, Araneae) With ecological, taxonomical and faunistic comments. Norwegian Journal of Entomology 63: 6-43.

Litteratur

rediger
  • Farlund, Magne. 2010. Norwegian Spiders – Norske edderkopper html
  • Hågvar, S. & Aakra, Kjetil. 2006. Spiders active on snow in Southern Norway. Norw. J. Entomol. 53, side 71-82.
  • Sandhall, Åke & Almquist, Sven. Spindlar och deras släktingar: naturguide i färg om spindeldjurens utseende, utveckling, levnadssätt och beteende, Interpublishing AB, 1980. ISBN 91-534-0580-3

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mattevevere_og_dvergedderkopper&oldid=24143464»
  NODES
Idea 1
idea 1