Metaanalyse er innen statistikk å sammenstille eller sammenligne resultater fra flere tidligere empiriske undersøkelser. Metaanalyser summerer tidligere forskning om et fenomen. Formålet er å kombinere enkeltstudier for å få en bedre og sikrere helhetsbilde over forskningen. En annen grunn er for å finne årsaker til at konklusjonene i enkeltstudier kan avvike. Grunnprinsippet i metaanalyser er å finne en felles måleenhet på tvers av undersøkelsene for deretter å vekte gjennomsnitt av forskningsundersøkelsene som inngår. Vanligvis vektes det etter utvalgsstørrelse (for eksempel antall pasienter i undersøkelsen). Felles måleenhet er gjerne effektstørrelse.

I mange metaanalyser brukes Forest plot, en grafisk fremstilling av tallmaterialet fra de undersøkelser som inngår i metanalysen, hvor firkanten i midten av streken angir det estimerte resultat, og linjen indikerer konfidensintervallet, som ofte svarer til to standardavvik.

Når det gjennomføres en metaanalyse må en først velge hvilke kvalitetskriterier en skal bruke for å søke etter og velge hvilke undersøkelser som skal inngå, hvordan håndtere manglende data og hvilke statistiske metoder som skal brukes i analysen. En vanlig feilkilde i metananlyser er publikasjonsbias, som tendensen til undersøkelser med positivt (ønsket) resultat har større sannynlighet for å bli publisert og dermed inngå i senere metaanalyser.

En metaanalyse kan for eksempel undersøke hvor godt en bestemt medisinsk behandling virker ved statistisk analyse av resultater fra flere randomiserte kliniske forsøk, som er presentert i publiserte vitenskapelige artikler. De mest kjente publiseringsstedene for metaanalyser er i medisinske tidsskrifter og i Cochrane Library. Ofte brukes betegnelsen systematiske oversikter, (systematic review") om slike rapporter. Et systematisk oversikt rangeres som det ypperste av medisinsk forskning.[1]

Ordet er avledet fra meta og analyse.

I Norden ivaretas mange metaanalyser gjennom Det nordiske Cochrane-senteret, som er plassert i København.

Metastudie brukes ofte på norsk om metaanalyse. Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling NIFAB bruker metastudier fra The Cochrane Library som kilde til informasjon om kunnskapsstatus på effekten av alternative behandlingsmetoder [2]. Meta-forskning brukes også om metaanalyse i Norge [3].

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Hva er en metaanalyse?». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 1. oktober 2007. 
  2. ^ Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, NIFAB Arkivert 15. desember 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ helsedirektoratet.no
  NODES