Misteltein
Misteltein (Viscum album) er en gaffelgreinet busk i familien Santalaceae som vokser som snylteplante på løvtrær. Arten har læraktige, vintergrønne blader og en klebrig, hvit bærfrukt. I Norge forekommer misteltein bare rundt Oslofjorden og er totalfredet.
| Misteltein | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Viscum album L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| misteltein[1] | |||
| Hører til | |||
| trådurtfamilien, Santalales, egentlige tofrøbladete planter | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | andre planter | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Levevis og forekomst
redigerMisteltein lever som parasitt på trær, i Norge blant annet på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand.
Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.
Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med Norsk rødliste for arter.[2] I Horten dannet den en stor bestand og begynte å spre seg til Tønsberg, slik at trær i et voksende område bukket under. Frem til våren 2016 måtte Horten kommune søke fylkesmannen i Vestfold om tillatelse hver gang et tre med misteltein måtte felles eller beskjæres, og det kunne ta tre måneder å få svar. Våren 2016 fikk kommunen tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som må felles.[3]
Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.
Misteltein i mytologi, urtemedisin og annen tradisjon
redigerGermanerne betraktet mistelteinen som hellig. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[4]
Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift.
Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon av et spesielt lim, brukt til limpinnefangst av fugl.
I Mellom-Europa der misteltein snylter både på løvtrær og bartrær (i Norge bare på løvtrær),[5] har den vært brukt som legemiddel. Som urtemedisin skal den kunne hemme svulster, senke blodtrykket, styrke hjertet, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp kapillærårenes vegger og forbedre blodsirkulasjonen. Misteltein skal også virke krampeløsende, muskelavslappende, urindrivende, immunstyrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot stress.[6]
I Norge er det regna som legemiddel og derfor reseptpliktig.
Juledekorasjon
rediger
Eviggrønne planter som misteltein, kristtorn og granbarkvister har vært brukt som fruktbarhetssymboler ved fering av vintersolverv og som pynt ved jul og nyttår lenge før juletre ble vanlig.[7] I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med kyssing under planten.[8] Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.[9]
Galleri
rediger-
-
Misteltein i en sølvpoppel i Cambridge. -
Misteltein i et eukalyptustre. -
Blomstrende misteltein i Eifel i Tyskland.
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av misteltein Viscum album som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 31. mars 2023.
- ^ Simen Aker Grimsrud: «Horten oversvømmes av misteltein», Fagbladet 10/2016
- ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
- ^ Store norske leksikon (2005-07); Grindeland, John Magne: «misteltein» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. september 2023 fra [1]
- ^ http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/visc_alb.htm
- ^ Berg, Knut Anders (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal. s. 122. ISBN 8205217688.
- ^ Berg, Knut Anders (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal. s. 148–149. ISBN 8205217688.
- ^ «Om mistelteinen (på engelsk)». Arkivert fra originalen 31. desember 2011. Besøkt 29. desember 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) misteltein i Encyclopedia of Life
- (en) misteltein i Global Biodiversity Information Facility
- (no) misteltein hos Artsdatabanken
- (sv) misteltein hos Dyntaxa
- (en) misteltein hos ITIS
- (en) misteltein hos NCBI
- (en) misteltein hos The International Plant Names Index
- (en) misteltein hos Tropicos
- (en) Kategori:Viscum album – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Viscum album – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Viscum album – detaljert informasjon på Wikispecies
- Om misteltein brukt i kreftbehandling
- Månedens plante
