Monasterevin
Monasterevin (irsk: Mainistir Eimhín), også skrevet Monasterevan og Mevin, er en by i grevskapet Kildare i provinsen Leinster i Irland. Monasterevin ligger ved elven Barrow og Barrowline, en gren av kanalen Grand Canal som går fra elven Shannon til Dublin. Monasterevin ligger 63 kilometer fra Dublin ved hovedveien R445. Byen har togforbindelse blant annet til Dublin, Cork, Limerick, Tralee, Galway og Mayo.
| Monasterevin | |||
|---|---|---|---|
| Mainistir Eimhín (ga) | |||
 fra Monasterevin | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Kildare | ||
| Status | By (town) | ||
| Areal | 3,43 km² | ||
| Befolkning | 4 246 (2016) | ||
| Bef.tetthet | 879,59 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 65 meter | ||
Posisjonskart   Monasterevin Monasterevin (Irland) | |||
 Monasterevin 53°08′20″N 7°03′45″V | |||
Byen har sitt navn fra et kloster fra 500-tallet. Lokalbefolkningen gjør krav på å være verdenskjente som «Irlands Venezia» grunnet dens mange broer, 25 av dem, hvorav den eldste av dem, The Pass Bridge, ble bygget på 1200-tallet.[1] I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 4 246 innbyggere.[2]
Historie
redigerSteinalderen
redigerDet er spor av steinalderbosetning i området under neolittisk tid (bondesteinaledren). En dysse, som siden har falt sammen, markerte en grav. Under dreneringen av elven Barrow ble det avdekket hundrevis av steinøkser ved de tre fremste vadestedene. I bronsealderen var det flere jordarbeider, og mønsteret med befestede bosetninger fortsatte inn i jernalderen. Myrområdene rundt Monasterevin gjorde det vanskelig å krysse området. En vei, nå under det misvisende navnet «The Danes Road», ble bygget ved å legge store grovhogde planker og et fundament av kvister på myrmarken. Det fordelte vekten av gruslaget på toppen slik at man kunne brukte veien til vogner.[3][4]
Middelalderen
redigerSankt Abbán, en samtidig av av sankt Patrick, etablerte en klosterbosetning ved bredden av elven Barrow ved Rosglas, og ga Éimhín, latinisert som Eminus, ansvaret. Han brakte med seg et antall munker fra hans hjemland Munster, og bosetningen ble kjent som Rosglos-na-Moinneach («Grønnskogen til mennene fra Munster»). Éimhín sikret særskilt status reservat for området ved å plassere det utenfor irsk lov. Klosteret døde ut på 850-900-tallet ved ankomsten av vikingangrep og norrøne bosettere, og slaget ved Ballaghmoon i år 903 ble utkjempet mellom ulike irske småkonger for herredømmet over kirken.[5]
Den neste religiøse etableringen på stedet var på 1100-tallet da cistercienserklosteret ble grunnlagt under beskyttelse av Ó Díomasaigh (anglifisert som Dempsey). Det ble begynnelsen på en lang forbindelse til klosterets moderhus i Mellifont i grevskapet Louth. Monasterevins betydning som et kryssingspunkt over Barrow ved de motstridende interessene til de innfødte irene i Laios, de normanniske jarlene i Kildare, og engelske The Pale i området rundt Dublin som Monasterevin lå i skjæringspunktet av. Abbedene av Monasterevin satt således i det irske parlamentet i Dublin og samtidig ga mer eller mindre støtte til irske rebeller som motsatte seg den engelske kronen.[4]
I 1427 hadde Rosglas falt på harde tider, og i 1541 ble klosteret overtatt av engelske myndigheter som en del av kong Henrik VIII hans reformasjonen og nedleggelse av klostrene. Han leide dens eiendommer ut til sine adelsmenn. I løpet av den elisabethanske perioden var det flere som hadde kontroll, blant annet Robert Devereaux, jarl av Essex, Irlands stattholder|stattholder i Irland.[6]
Tidlig moderne tid
rediger
Kong Jakob I ga klosteret og eiendommene til Adam Loftus i 1613. Jarlene av Drogheda giftet seg inn i Loftus-familien. Charles Lord Moore giftet seg med Jane Loftus i 1699. Deres sønn Edward ble den fjerde jarlen som solgte Mellifont-godset og overførte familiesetet til Monasterevin.[4]
Moores tilstedeværelse var et vendepunkt for Monasterevin. Mange forbedringsarbeidene ble utført på vegne av familien og førte til innflytting av en blandet protestantisk og katolsk handelsklasse. Den første jarlen hadde lagt ut gatene i sentrum av Dublin, Drogheda Street (O'Connell Street), Moore Street, Henry Street og Mary Street. Hans etterkommere fortsatte denne tradisjonen med byplanlegging ved å legge ut rutenettet til byen med den parallelle Main Street og Drogheda Street som var forbundet med flere kryssende gater.[4]
Monasterevin har et uvanlig høyt antall broer som har gitt opphav til kallenavnet «Irlands Venezia». Ved ankomst i 1786 ga Canal Grande støtte til dette navnet, og kanalen gjorde det mulig for den lokale destillasjonsindustri for å blomstre. Cassidy-familiens whisky og St. Patrick Cross Pale Ale ble verdensberømt.[7] Rikdommen ga dem betydelig innflytelse i området.
Den 25. mai 1798 marsjerte opprørere fra det omkringliggende landskapet mot byen Monasterevin i et forsøk på å erobre den. Slaget ved Monasterevin fant sted i hovedgaten overfor St. John's-kirken, som var blitt befestet av lokale soldater og militsmenn.[8]
Senere på året ble fader Edward Prendergast ble arrestert og dømt til døden for å ha administrert opprørerne i leiren deres i Iron Hill nær Nurney. Presten ble hengt i hagen til Monasterevin House og gravlagt der. Kaptein Padraig O'Bierne og en gruppe Derryoughter-båtmenn kom seg inn i byen i ly av mørket og tok liket for å føre det til hans hjemsted Harristown.[9]
Moderne tid
rediger
1800-tallet ble preget av ytterligere forbedringer av byens infrastruktur, blant annet byggingen av en ny bybro i 1832 og ankomsten av jernbanen. Området var stort sett upåvirket av tidens utbredte masseutkastelser under den store hungersnøden i Irland 1845–1849, og adelsfamilien Drogheda ble generelt sett på som gode utleiere. En akvedukt bygget i 1826 fører Canal Grande over elven Barrow, innledet av en løftebro der hovedveien R424 krysser Barrowline-grenen til Grand Canal.[4] 2. juli 1903 løp Gordon Bennett Cup gjennom Monsterevin. Det var det første internasjonale motorløpet som ble holdt i enten Irland eller Storbritannia.[10]
Framveksten av irsk nasjonalisme på begynnelsen av 1900-tallet ble godt støttet i området. I 1900 et monument i keltisk korsstil til ære for fader Prendergast ble reist. Under den første verdenskrig ble mange unge menn fra byen og områdene rundt med i Leinster Regiment og Connaught Rangers. Mange døde på vestfronten. Under den irske uavhengighetskrigen mellom januar 1919 og juli 1921 ble jernbanelinjene rundt Monasterevin og Kildangan var hovedmålene for angrep fra IRA. Lokalbefolkningen led oppmerksomheten til de fryktede Black and Tans på vei nedover landet. Også en del menn fra Kildare tjenestegjorde sammen med britene.[11]
Under nødsituasjonen 1939–1945 forberedte Monasterevin seg på å forsvare seg mot enhver aggressor ved å heve sin egen lokale forsvarsstyrke, forberede broer for riving og bygde små bunkere kalt pillbox for å forsvare byen.
I 1975 skapte Monasterevin internasjonale overskrifter. Om morgenen 21. oktober omringet det irske politiet et hus i St. Evins Park. Den nederlandske forretningsmannen Tiede Herrema var tatt til fange av den provisoriske IRA. «Beleiringen ved Monasterevin» varte i 17 dager og endte 7. november med overgivelsen av kidnapperne og Herrema satt fri.[12]
Referanser
rediger- ^ «Venice of Ireland», Kildare.ie
- ^ Census 2016 Sapmap Area: Settlements Monasterevan Arkivert 22. februar 2019 hos Wayback Machine., Central Statistics Office
- ^ Rynne, Etienne (1963): «'’The Danes’ Road’, a Togher Near Monasterevin»', Periodical: Journal of the Co. Kildare Archaeological Society XIII, s. 449-456.
- ^ a b c d e «History of Monasterevin», Kildare Local History
- ^ Kane, Eamon: Cath Bealaigh Mughna. 908 A.D. (PDF), Kildarearchsoc.ie
- ^ Heffernan, David (2019): «Essex’s ‘Enterprise’», History Ireland
- ^ «A Brief History Of Monasterevin», Stay Barrow Blueway
- ^ Browne, Fergal (juni 2018): «Captain Swayne and the Battle of Prosperous, 24 May 1798», History Ireland
- ^ «Father Edward Prendergast, 1798» Arkivert 20. februar 2023 hos Wayback Machine., Kildare.ie
- ^ «Gordon Bennett Route & Classic Car Run», Kildare Heritage
- ^ Durney, James (9.mai 2021): «Local History: Black and Tans in Kildare during the War of Independence», Leinsterleader.ie
- ^ «1975: IRA kidnappers release industrialist», BBC News
Eksterne lenker
rediger- (en) Monasterevin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Monasterevin Historical Society
- Monasterevin Hopkins Society and Annual Festival
