Mordecai Kaplan
Mordecai Kaplan (11. juni 1881 – 8. november 1983) var en askenasisk rabbiner og filosof og grunnleggeren av den rekonstruksjonistiske jødedommen.
Mordecai Kaplan | |||
---|---|---|---|
Født | 11. juni 1881[1][2][3][4] Švenčionys (Sventsyansky Uyezd, Guvernementet Vilna, Det russiske keiserdømmet) | ||
Død | 8. nov. 1983[1][2][3][4] (102 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Essayist, rabbiner, oversetter, filosof, dagbokskriver, universitetslærer | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Columbia University City College of New York Jewish Theological Seminary of America | ||
Barn | Judith Kaplan Eisenstein | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet USA |
Liv og virke
redigerKarriere
redigerMordechai Menahem Kaplan ble født i Litauen og ordinert som rabbiner ved Jewish Theological Seminary of America (JTS) i 1902. JTS var allerede da tilknyttet konservativ jødedom, men det var enklere da enn nå for rabbinere å flytte mellom de ulike retningene av jødedommen. Slik begynte Kaplan karrieren sin som ortodoks rabbiner i synagogen Kehillath Jeshrun i New York. Rundt denne tiden hjalp han også rabbiner Israel Friedlander med å sette i gang den moderne ortodokse bevegelsen Young Israel. På grunn av den sterke utviklingen han kom til å gå gjennom i synet sitt på jødisk teologi, ble Kaplan senere fordømt som heretiker av Young Israel og den øvrige ortodokse jødedommen, og navnet hans blir ikke lenger nevnt i offisielle publikasjoner fra Young Israel som en av grunnleggerne av bevegelsen.
I 1909 ble Kaplan ansatt ved JTS, der han øvde den største innflytelsen sin gjennom undervisning av konservative studenter i et halvt århundre. Den sentrale idéen hans om at jødedommen er å forstå som en religiøs sivilisasjon ble akseptert innenfor den konservative bevegelsen, men den naturvitenskapelige gudstolkningen hans fikk ikke like stor aksept. Gudssynet hans og avvisningen av jødene som et utvalgt folk førte til at han ble bannlyst av de ortodokse. I 1968 lot han seg overtale av følgerne sine til å formelt forlate den konservative jødedommen og å etablere Reconstructionist Rabbinical College (RRC), der filosofien hans, rekonstruksjonistisk jødedom, ville bli fremmet som en selvstendig religiøs retning innenfor jødedommen.
Kaplans teologi
redigerKaplans teologi hevdet at i lys av framgangen i filosofi, vitenskap og historie ville det være umulig for moderne jøder å fortsette å holde på mange av de tradisjonelle teologiske standpunktene. Kaplans naturalistiske teologi har blitt sett som en variant av filosofien til den amerikanske filosofen John Dewey. Deweys naturalisme kombinerte ateistisk tro med religiøse terminologi for slik å konstruere en religiøst sett tilfreddsstillende filosofi for de som hadde mistet troen på tradisjonell religion. Kaplan var også påvirket av Émile Durkheims argument at opplevelsen vår av det hellige er en funksjon av sosial solidaritet.
I overensstemmelse med klassiske jødiske tenkere i middelalderen, slik som i første rekke Maimonides, bekreftet Kaplan at Gud ikke er personlig og at alle antropomorfiske beskrivelser av Gud i beste fall kan sees på som halvgode metaforer. Men Kaplan gikk også lengre enn dette med påstanden at Gud er summen av alle naturlige prosesser som gjør det mulig for menneskeheten å fylle potensialet sitt. Kaplan skrev at “å tro på Gud betyr å ta for gitt at det er menneskehetens skjebne å stige opp over råskapen og å rydde ut alle former av vold og utbytting fra det menneskelige samfunnet.”
Det er verdt å merke seg at ikke alle Kaplans skrifter var konsistente om disse spørsmålene; synet hans endret seg noe i løpet av årene, og ved finlesing av materialet står to ulike teologier fram. Det synet som populært sett oftest blir regnet for karakteristisk for Kaplan er en streng naturalisme à la Dewey — et syn som har blitt kritisert som (mis)bruk av religiøs terminologi som maskering av et ikke-teistisk (eller til og med ateistisk) standpunkt. Men en annen utgave av kaplansk teologi utkrystalliserer seg også — en teologi som gjør det klart at Kaplan til tider mente at Gud har ontologisk eksistens — en virkelig og absolutt eksistens uavhengig av menneskelig tro. I denne sistnevnte teologien avviser Kaplan fremdeles de klassiske formene av teisme og all tro på mirakler, men holder seg til en tro som på noen vis er nyplatonsk.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mordecai Menahem Kaplan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mordecai-Menahem-Kaplan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3348, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mordecai Menahem Kaplan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kaplan-mordecai-menahem, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- Jewish Reconstructionist Federation
- Conversion to Reconstructionist Judaism
- Role of gentiles in Reconstructionist synagogues
- Introduction to Reconstructionist Judaism
- Reading list
- https://web.archive.org/web/19961018021135/http://shamash.org/lists/scj-faq/HTML/faq/02-06.html
- Role of women in liberal Judaism
- https://web.archive.org/web/20050315205345/http://jewish.com/askarabbi/askarabbi/askr4601.htm