Wikipedia

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

For adferden, se narsissisme.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er en diagnose som har fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men i det amerikanske diagnosesystemet DSM under betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Forstyrrelsen er i gruppe B under personlighetsforstyrrelser i DSM.[1]

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narcissus beundrer sitt eget speilblde; av Caravaggio ca. 1594–1596
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF60.8
ICD-9-kode301.81
ICPC-2P80
DiseasesDB000934
MeSHD010554

Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde.

Personlighetsforstyrrelser er preget av varig og lite fleksibel atferd, kognisjon, indre opplevelser og avvikende atferd. Mønstrene utvikles i tidlig voksen alder, og er knyttet til en nød eller betydelig svekkelse. Kriterier for diagnostisering er oppført i kapittel seks i ICD og i DSM.[2][3]

Psykoanalytikeren Robert Waelder beskrev dette først i 1925. Begrepet narsissistisk personlighetsforstyrrelse kom først i 1968 av Heinz Kohut. Lidelsen forekommer oftere hos menn og rammer flere yngre enn eldre.[4] Det finnes ingen standardbehandling for forstyrrelsen.[5] Den høye komorbiditen med andre psykiske lidelser påvirker utfall. Psykoterapeutiske behandlinger faller inn i to kategorier: psykoanalytisk/psykodynamisk og kognitiv atferdsterapi, med økende støtte for integrering.[6][7]

Tegn og symptomer

rediger

Følgende er symptomer på narsissistisk personlighetsforstyrrelse:[8][9]

  • Grandios oppfatning av seg selv (overdriver prestasjoner for å bli oppfattet som bedre enn andre).
  • Opptatt av ubetinget berømmelse, makt, suksess, briljant, skjønnhet og kjærlighet fra andre.
  • Tror de er spesielle, eller at de bare kan være sammen med visse mennesker eller personer med høy status.
  • Krever beundring fra andre.
  • Utnytter mellommenneskelige relasjoner (mobber, kritiserer eller er nedverdigende i møte med andre for å oppnå fordeler eller å nå egne mål).
  • Manglende empati.
  • Er ikke i stand til å identifisere seg med andres følelser eller behov.
  • Ofte misunnelig eller tror at andre er misunnelige på seg selv.
  • Arrogant eller hovmodig atferd.
  • Insisterer på å ha det beste av alt.

Samtidig kan de ha problemer rundt håndtering av det de oppfatter som kritikk. De kan:

  • Bli utålmodige eller sint når de ikke får spesiell behandling.
  • Ha betydelige mellommenneskelige problemer og føler seg lett krenket.
  • Reagere med raseriutbrudd eller forakt, og forsøker å bryte andre ned for å få seg selv til å fremstå overlegen.
  • Ha vanskeligheter med å regulere følelser og atferd.
  • Oppleve problemer med å håndtere stress og å tilpasse seg forandringer.
  • Føle seg deprimert og lunefull.
  • Ha skjulte følelser knyttet til usikkerhet, skam, sårbarhet og ydmykelse.

Personer med tilstanden opplever som regel ikke at noe er galt med dem. Dette resulterer i at de sjelden oppsøker behandling. Om de skulle gjøre det, er det stor sannsynlighet for at det er av andre årsaker, som symptomer på depresjon, skadelig bruk av rusmidler, alkoholbruk eller annen psykisk lidelse. Opplevelsen av å bli møtt med fornærmelser eller kritikk mot egen selvtillit kan gjøre det vanskeligere for dem å akseptere og å følge opp behandling.[10]

Tilknyttede funksjoner

rediger

De overdriver ofte egne ferdigheter og prestasjoner, eller graden av intimitet de deler med personer de selv anser å ha høy status. Følelsen av personlig overlegenhet kan føre til at de monopoliserer samtaler, eller er utålmodige og foraktelige når de snakker til andre personer om seg selv.[11]

De kan være selvopptatt, skylde på andre og være intolerante ovenfor andres motstridende synspunkter. De kan være likegyldig og apatisk ovenfor andre menneskers emosjonelle, mentale og psykologiske behov. Samtidig kan de insistere på at andre skal idealisere ham eller henne som person. For å beskytte sitt skjøre selvbilde kan narsissisten bruke strategier som å devaluere, klandre og fornærme andre mennesker. Som regel skjer dette i sinne og fiendtlighet som et motsvar mot andres reaksjoner på narsissistens antisosiale oppførsel.[12] På grunn av et sårbart selvbilde som er overfølsomt for kritikk og nederlag, kan selv små hendelser i hverdagen utløse følelser som skam, ydmykelse og verdiløshet. Narsissister skjuler vanligvis følelser for andre, enten ved en forvirret ydmykhet, sinneutbrudd, trass, hevn eller ved sosial isolasjon.

DSM-5 indikerer at: «Mange vellykkede individer har narsissistiske personlighetstrekk, men det er bare når trekkene er ufleksible, negative og vedvarende at de forårsaker varierende grad av funksjonsnedsettelser eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse».[11]

På bakgrunn av omgjengeligheten som er assosiert med narsissisme, kan det hende noen ikke ser på diagnosen sin som en funksjonsnedsettelse. Et tankesett preget av høy selvtillit kan føre til en ambisiøs fremtoning. Samtidig kan det arte seg en uvillighet til å konkurrere eller å ta risiko, da konsekvensene av å mislykkes overskygger den opplevde gevinsten ved måloppnåelse. Dette medfører at det ikke er automatikk i hvorvidt individuelle prestasjoner eller suksess samsvarer med det personlige ambisjonsnivået.[13][14] Den manglende psykologiske evnen til å tolerere uenighet, motsigelser og kritikk fra andre mennesker gjør det problematisk å samarbeide eller å opprettholde langsiktige og profesjonelle forhold til overordnede og andre kollegaer.[15]

Komorbiditet

rediger

De kan ha høy grad av komorbiditet sammen med andre psykiske lidelser. De er mer utsatt for depresjon, bipolar lidelse, anoreksi og skadelig bruk av rusmidler (spesielt kokain). Andre forstyrrelser som er komorbide kan være følgende personlighetsforstyrrelser; histrionisk, borderline, antisosial eller paranoid.[16]

Årsak

rediger

Personlighetsforstyrrelser er et avvik i personligheten og kommer ofte til uttrykk i ungdomsårene og kan fortsette til voksen alder. Risikofaktorene kan markere seg allerede i tidlig barndom eller ungdomsår, gjennom:[17]

  • Ufølsomme foreldre/foresatte
  • Omsorgssvikt og uforutsigbarhet fra foreldre
  • Overdreven kritikk for dårlig oppførsel eller overdreven ros for god oppførsel i barndommen
  • Overgrep
  • Traume
  • Ekstremt høye forventninger
  • Avvik i genene som påvirker sammenhengen mellom hjerne og atferd
  • Overfølsomhet

Miljø

rediger

Miljø- og sosiale faktorer kan ha innflytelse på utvikling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hos noen kan patologisk narsissisme utvikle seg fra en nedsatt følelsesmessig tilknytning til omsorgspersoner (vanligvis foreldre). En mangel på psykologisk og emosjonell tilknytning til en av foreldrene kan føre til at barnet oppfatter seg selv som uviktig. Barnet kan tro at de er en feil som fører til at han/henne føler seg uønsket. Overdrivende, overkontrollerende eller ufølsomme foreldre er medvirkende faktorer hos barn.[18] I en rapport, Modernity and Narcisstic Personality Disorder (2014), indikeres det at kulturelle elementer også kan være en stor pådriver til at et individ får tilstanden. Narsissistiske personlighetstrekk forekommer oftere i moderne samfunn enn i tradisjonelle samfunn.[19]

Arv

rediger

Bevis tyder på høy arvbarhet ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvor det er genetiske påvirkning som påvirker undertype.[20] Tvillingstudier viser til historisk arvbarhet ved denne forstyrrelsen, og andre personlighetsforstyrrelser generelt.[21]

Patofysiologi

rediger

En studie fra 2015 identifiserte strukturelle abnormiteter i hjernen til personer med denne forstyrrelsen. Deltagerne hadde et mindre volum av grå substans i venstre hjernehalvdel. Regionene i hjernen som er identifisert – den insulære cortex og prefrontale cortex, er assosisert med menneskelig følelser som empati og medfølelse, samt mentale funksjoner kognisjon og emosjonell regulering.[22][23] De nevrologiske funnene i studien kan tyde på at personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan ha en mindre evne til emosjonell empati og emosjonell regulering.[24]

Diagnostikk

rediger

Undertyper

rediger

Selv om DSM-5 indikerer at narsissistisk personlighetsforstyrrelse er et homogent syndrom, finnes det bevis at det finnes både åpenbare og skjulte undertyper. En studie fra 2015, Narcisstic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges beskriver to undertyper: grandios narsissisme og narsissistisk sårbarhet. Forskning viser at personer med grandios narsissisme sin atferd er preget av mellommenneskelig utnyttelse, manglende empati, intens misunnelse, aggresjon og ekshibisjonisme.[25]

Psykiateren Glen Gabbard beskrev den grandiose undertypen som arrogant og tykkhudet, mens den narsissistisk sårbare undertypen bevisst utviser trekk som hjelpesløshet, emosjonell tomhet, lav selvtillit og skam, for å få en spesiell status. De kan trekke seg unna situasjoner der de ikke klarer å opprettholde denne statusen, eller oppnår den ønskede sosiale beundringen.

Empiriske undertyper

rediger

Noe forskning indikerer eksistensen av tre undertyper. De er som følge:[26]

Grandiose/ondartet: denne gruppen viser grandiositet, mellommenneskelig utnyttelse og manipulasjon, makt- og kontrollsyk, mangel på empati og sinne, og markert irritabilitet og fiendtlighet. De kan ha høye nivåer av komorbide antisosiale og paranoide personlighetsforstyrrelse, skadelig bruk av rusmidler, eksternalisering, arbeidsledighet og større sannsynlighet for vold.

Skjør/skjult: denne er definert med følelser av skam, misunnelse, irritasjon og mindreverdighet (noen ganger «maskert» som arroganse), en tro på at individet alltid blir misforstått eller ikke verdsatt, og overdreven reaksjon på fornærmelser eller kritikk. Den er ofte assosiert med forhøyede nivåer av psykiske lider og komorbid depresjon, angst og unnvikende, borderline og avhengig personlighetsforstyrrelse.

Høyfungerende/ekshibisjonistisk: denne gruppen blir beskrevet som «høytfungerende narsissister som er grandiose, konkurransedyktige, oppmerksomhetssøkende og seksuelt provoserende; og med tendens til å fremprovosere adaptiv funksjon og utnytte sine narsissistiske egenskaper for å lykkes». Disse har vist seg å ha få psykologiske problemer, men høy forekomst av Tvangspreget personlighetsforstyrrelse, hvor overdreven perfeksjonisme er ansett som en potensiell årsak.

Millions undertyper

rediger

I studien Disorders of Personality: DSM-IV-TM and Beyond (1996) beskrev Thedore Million fem undertyper av narsissisme, men Millions undertyper anerkjennes verken i DSM eller ICD:[27]

Undertype Beskrivelse
Prinsippløs narsissist Manglende samvittighet; hensynsløs, amoralsk, illojal, uredelig, villedende, arrogant, utnyttende; en svindler og sjarlatan; dominerende, foraktelig, rettferdig.
Amorøs narsissist Seksuelt forførende, lokkende, bedragende, fristende; effektiv og flink; motvillig til ekte intimitet; unner seg hedonistiske ønsker; forhekser og sjarmerer andre; patologisk løgner og svindler. Tendens til å ha mange forhold, og oftest med eksotiske partnere.
Kompenserende narsissist Søker etter å motvirke eller forhindre følelser av mindreverdighet og selvtillitsmangel; kompenserer for egne mangler ved å skape illusjoner som overlegenhet, eksepsjonalitet, beundringsverdighet, bemerkelseverdighet; selvbildet avhenger av selvforbedringer.
Elitist narsissist Føler seg privilegert og styrket i en spesiell barndomsstatus og pseudo-prestasjoner; tittelen som er fasaden har lite å gjøre med virkeligheten; de søker det gode liv; er oppegående; bryr seg om status som gir fordeler i samfunnet.
Normal narsissist Minst alvorlig og den mest mellommenneskelige; bekymret og empatisk; berettiget og manglende gjensidighet; dristig i enkelte miljøer, selvsikker, konkurransedyktig, setter seg høye mål, føler seg unik; talent som leder; forventer anerkjennelse fra andre.

Behandling

rediger

Det finnes ikke forskningsbasert behandling for narsissistisk personlighetsforstyrrelse enda, og det forskes på ulike alternativ flere steder i verden.[28] Terapi er vanskelig fordi individer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke har sykdomsinnsikt, de opplever ikke sin egen oppførsel som årsak til sine problemer.[29] Når individer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse går med på behandling, er det som regel på grunn av andre vanskeligheter i livet, som depresjon, skadelig bruk av rusmidler, bipolar lidelse eller spiseforstyrrelse. Årsaken til dette er, igjen, fordi narsissister har dårlig selvinnsikt og derfor er uforstående til konsekvensene av sine handlinger. En narsissist finner ikke egen atferd sosialt upassende og problematisk fordi de har et oppblåst selvbilde, s k grandiositet.

Psykoterapi er det beste grunnlaget for behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I 1960-årene utfordret Heinz Kohut og Otto Kernberg datidens konvensjonelle visdom med kliniske strategier som psykoanalytisk terapi, hvilket de hevdet var den mest effektive behandlingsformen for denne personlighetsforstyrrelsen. Moderne psykoterapibehandling inkluderer terapi som; metakognitiv terapi; og skjematerapi for å behandle klienter som har spesielle undertyper av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Forbedringer av pasientenes psykiske helse kan oppnås med psykofarmasøytisk behandling av symptomer på komorbide lidelser; det til tross for en medikamentell terapi. Psykolog Elsa Ronningstam beskriver at: «alliansebygging og engasjement av klientenes følelse av å ha frihet og evnen til å reflektere er avgjørende for å oppnå endringer i en patologisk narsissisme».[30]

Psykiatriske medisiner er som regel ikke indikert til behandling av denne personlighetsforstyrrelsen, men kan brukes til å behandle pasientens symptomer på andre lidelser som depresjon, angst og impulsivitet dersom det er til stede hos narsissisten.[31] Innenfor relasjonsrådgivning er psykoterapi den mest fordelaktige hvis begge parter er engasjert i behandlingen.[32]

Prognose

rediger

Kombinasjonen av psykoterapeutisk og farmasøytisk behandling trenger mer forskning. Retningslinjer for klinisk praksis mangler derfor foreløpig. Behandlingsanbefalinger er så langt basert på teoretiske psykodynamiske modeller og erfaringer av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. De som går i psykoterapi for andre psykiske lidelser er assosiert med et langsommere behandlingsforløp og høyere frafall.

Historie

rediger

Begrepet «narsissisme» ble først beskrevet i en skrift fra det første århundre (8. e.Kr.) av den romerske poeten Ovid. Metamorphoses Book III handler om to personer, Narcissus og Echo. Narcissus er en kjekk ung mann som avviser mange potensielle elskere. Når Narcissus avviser nymfen Echo så ble hun forbannet til å gjengi lydene som andre laget og gudene straffet ham ved at ham ble forelsket i seg selv. Når Narcissus oppdager at gjenstanden for kjærligheten hans ikke elsker ham tilbake, nøler han og går sakte bort til dødens havn.[33]

Overdreven egoisme er velkjent gjennom historien. I antikkens Hellas er konseptet forstått som arroganse. Det var først på slutten av 1800-tallet at narsissisme ble definert i psykologiske termer:[34]

  • Havelock Ellis (1898) var den første psykologen som brukte begrepet da han knyttet myten til fra boken av den romerske poeten til en av sine pasienter.
  • Sigmund Freud (1905–1953) brukte begrepene «narsissistisk libido» i sin rapport, «Three Essays on the Theory of Sexuality».[35]
  • Ernest Jones (1913/1951) var den første som tolket ekstrem narsissisme som en personlighetsfeil.
  • Robert Waelder (1925) publiserte den første casestudien om narsissisme. Pasienten var en vellykket vitenskapsmann med trekk av overlegenhet, og besettelse av å fremme seg selv og manglende skyldfølelser. Pasienten var reservert og helt uavhengig andre med manglende evne til å føle empati med andres situasjoner. Pasienten hadde en egoistisk seksualitet. Waelders pasient var også svært logisk og analytisk som verdsatte abstrakt intellektuell tanke (tekning for tekningens skyld) fremfor praktisk anvendelse av vitenskapelig kunnskap.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse ble først beskrevet innen psykoanalysen av psykoanalytikeren Robert Waelder i 1925.[36] Begrepet ble så til en diagnose av Heinz Kohut i 1968.[37][38] Waelders første studie ga innflytelse på hvordan narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse defineres i dag.[39]

I populærkultur

rediger
  • Suzanne Stone-Maretto i filmen «To Die For» (1995). En psykiatrisk vurdering av karakteren bemerket at hun sees på som en prototypisk narsissistisk person. Hun tilfredsstilte 8 av 9 kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
  • Karakteren Jay Gatsby i F. Scott Fitzgeralds bok, «The Great Gatsby» (1925).

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Psykoselidelser – personlighetsforstyrrelser Helsebiblioteket.no
  2. ^ Berríos, Germán Elías (1993). «European views on personality disorders: a conceptual history». Comprehensive Psychiatry. Philadelphia, Pennsylvania: W.B. Saunders Ltd. 34 (1): 14–30. doi:10.1016/0010-440X(93)90031-X. PMID 8425387.
  3. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders(femte versjon). Arlington, Virginia: American Psychiatric Association. 2013. s. 646–649. ISBN 978-0-89042-555-8.
  4. ^ Kohut, Heinz (1968). «The Psychoanalytic Treatment of Narcissistic Personality Disorders: Outline of a Systematic Approach». London, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. doi:10.1080/00797308.1968.11822951. PMID 5759031.
  5. ^ Mitra, Paroma; Fluyau, Dimy (2022), «Narcissistic Personality Disorder», StatPearls, Treasure Island, Florida: StatPearls Publishing, PMID 32310461, besøkt 6. mars 2023
  6. ^ Yakeley, Jessica (5. juli 2018). «Current understanding of narcissism and narcissistic personality disorder». BJPsych Advances. 24 (5): 305–315. doi:10.1192/bja.2018.20. ISSN 2056-4678. S2CID 148566892. Imidlertid er det nesten mangel på studier som bestemmer hvilken effekt behandlingene har.
  7. ^ King, Ross M.; Grenyer, Brin F.S.; Gurtman, Clint G.; Younan, Rita (1 March 2020). «A clinician's quick guide to evidence‐based approaches: Narcissistic personality disorder». Clinical Psychologist. Melbourne, Australia: Australian Psychological Society. 24 (1): 91–95. doi:10.1111/cp.12214. hdl:10536/DRO/DU:30136767. ISSN 1328-4207. S2CID 216198008.
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  9. ^ SCID-II
  10. ^ Narsisstisk personlighetsforstyrrelse – Mayo clinic. Besøkt 12. mai 2020
  11. ^ a b Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, s. 669–672. (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013.
  12. ^ Ronningstam, Elsa (2005). Identifying and Understanding the Narcissistic Personality. New York City: Oxford University Press. s. 22–27. ISBN 978-0198033967.
  13. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 669–672. ISBN 978-0890425558.
  14. ^ Ronningstam, Elsa (2016). «New Insights Into Narcissistic Personality Disorder» Arkivert 10. juni 2020 hos Wayback Machine.
  15. ^ Golomb, Elan (1992). Trapped in the Mirror: Adult Children of Narcissists in their Struggle for Self. New York City: Morrow. s. 22. ISBN 978-0688094713.
  16. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Washington. 2013. s. 669–672. ISBN 978-0890425558.
  17. ^ Causes of narcissistic personality disorder (NPD). Healthdirect.gov.au. Besøkt 12. mai 2020
  18. ^ Johnson, Stephen M. (1 May 1987). Humanizing the Narcissistic Style. W.W. Norton. s. 39. ISBN 978-0-393-70037-4. Arkivert fra originalen 4. juli 2014. Besøkt 29. Oktober 2013.
  19. ^ Paris, Joel (April 2014). «Modernity and Narcissistic Personality Disorder» doi:10.1037/a0028580. PMID 22800179.
  20. ^ Luo, Yu L. L.; Cai, Huajian (2018). «The Etiology of Narcissism: A Review of Behavioral Genetic Studies». Håndbok over narsisstiske trekk. New York City: Springer International Publishing. s. 149–156. doi:10.1007/978-3-319-92171-6_16. ISBN 978-3-319-92170-9. Besøkt 6. mars 2023.
  21. ^ Torgersen, S.; Lygren, S.; Oien, P. A.; Skre, I.; Onstad, S.; Edvardsen, J.; Tambs, K.; Kringlen, E. (November 2000). «A twin study of personality disorders». Comprehensive Psychiatry. 41 (6): 416–425. doi:10.1053/comp.2000.16560. ISSN 0010-440X. PMID 11086146.
  22. ^ Schulze, Lars; Dziobek, Isabel; Vater, Aline; Heekeren, Hauke R.; Bajbouj, Malek; Renneberg, Babette; Heuser, Isabella; Roepke, Stefan (Oktober 2013). «Gray matter abnormalities in patients with narcissistic personality disorder». Journal of Psychiatric Research. Amsterdam, Netherlands: Elsevier. 47 (10): 1363–69. doi:10.1016/j.jpsychires.2013.05.017. ISSN 1879-1379. PMID 23777939.
  23. ^ Pedersen, Traci (6. oktober 2015). «Narcissists' Lack of Empathy Tied to Less Gray Matter». PsychCentral. Arkivert fra orginalen, 24. april 2014. Besøkt 6. mars 2023.
  24. ^ Ronningstam, Elsa (19. januar 2016). «Pathological Narcissism and Narcissistic Personality Disorder: Recent Research and Clinical Implications» (PDF). Current Behavioral Neuroscience Reports. 3 (1): 34–42. doi:10.1007/s40473-016-0060-y. S2CID 49575408. Arkivert (PDF) fra orginalen 17. august 2018.
  25. ^ Pincus, Aaron L.; Emily B., Ansell; Pimentel, Claudia A.; Cain, Nicole M.; Wright, Aidan G. C.; Levy, Kenneth N. (2009). «Initial Construction and Validation of the Pathological Narcissism Inventory». Psychological Assessment. 21 (3): 365–379. doi:10.1037/a0016530. PMID 19719348.
  26. ^ Russ, Eric; Shedler, Jonathan; Bradley, Rebekah; Westen, Drew (November 2008). «Refining the Construct of Narcissistic Personality Disorder: Diagnostic Criteria and Subtypes». American Journal of Psychiatry. 165 (11): 1473–1481. doi:10.1176/appi.ajp.2008.07030376. ISSN 0002-953X. PMID 18708489.
  27. ^ Millon, Theodore. Davis, Roger D. Disorders of personality : DSM-IV tm and beyond. New York : John Wiley and Son, 1996. s. 393. ISBN 978-0-471-01186-6
  28. ^ Caligor, Eve; Levy, Kenneth N.; Yeomans, Frank E. (May 2015). «Narcissistic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges». The American Journal of Psychiatry. Washington, D.C.volume=172: American Psychiatric Association (5): 415–422. doi:10.1176/appi.ajp.2014.14060723. PMID 25930131.
  29. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. DSM-5 (5th ed.). Washington, D.C.: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 645, 669–672. ISBN 9780890425558.
  30. ^ Ronningstam, Elsa (2016). «New Insights Into Narcissistic Personality Disorder» Arkivert 10. juni 2020 hos Wayback Machine.. Psychiatric Times.
  31. ^ personality diorder – Diagnosis and treatment». mayoclinic.org. 18. november 2017.
  32. ^ Sperry, Lynn (1999), Narcissistic Personality Disorder, Cognitive Behavior Therapy of DSM-IV Personality Disorders: Highly Effective Interventions for the Most Common Personality Disorders, Ann Arbor, MI: Edwards Brothers, s. 131–138
  33. ^ «Narcissus Greek mythology». britannica.com. Britanica. Besøkt 6. mars 2023
  34. ^ Millon, Theodore; Grossman, Seth; Million, Carrie; Meagher, Sarah; Ramnath, Rowena (2004). Disorders in Modern Life (PDF). Wiley. s. 343. ISBN 978-0471237341.
  35. ^ Zuern, John David (1998), «Freud: On Narcissism», CriticaLink, University of Hawaii.
  36. ^ Waelder, Robert (1925). «The psychoses: Their mechanisms and accessibility to influence». International Journal of Psycho-Analysis. 6: 259–281.
  37. ^ O'Donohue, William T.; Fowler, Katherine A.; Lilienfeld, Scott O. (2007). Personality disorders : toward the DSM-V. Los Angeles: Sage Publications. s. 235. ISBN 978-1412904223. OCLC 77716529.
  38. ^ Kohut, Heinz (1968). «The psychoanalytic treatment of narcissisticppersonality disorders. Outline of a systematic approach». The Psychoanalytic Study of the Child. Oxfordshire, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. doi:10.1080/00797308.1968.11822951. ISSN 0079-7308. PMID 5759031.
  39. ^ Bergmann, Martin S. (1987). Anatomy of Loving; Man's Quest to Know what Love I. Ballantine Books. ISBN 978-0449905531.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse&oldid=24862585»
  NODES
Association 2
Idea 1
idea 1
INTERN 2