Wikipedia

Nesophontes

slekt av insektetere

†Nesophontes (nesofonter, karibiaspissmus eller vestindiaspissmus) er en (sannsynligvis) utdødd slekt med spissmuslignende insektetere (Eulipotyphla) som var endemiske for Antillene. Nesophontes var eneste slekt i karibiaspissmusfamilien (Nesophontidae) (Anthony, 1916)[1], men slektskapsforholdet til familiene i denne gruppen regnes fortsatt som uavklart.[2] Nesophontidae og Solenodontidae (Gill, 1872)[3] er til nå de to eneste familiene med insektetere som er kjent fra Antillene.[4]

Nesophontes
†Nesophontes edithae
Nomenklatur
†Nesophontes[1]
Anthony, 1916
Populærnavn
(karibiaspissmus),
(vestindiaspissmus),
nesofonter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenInsektetere
Familie†Karibiaspissmus[1]
Økologi
Antall arter: 6–12
Habitat: terrestrisk, fossorialt
Utbredelse: Antillene
Inndelt i

Beskrivelse

rediger

Nesophontes er beskrevet med bakgrunn i fossile funn og skjelettrester funnet i avføring etter ugler på De store Antiller og øyene rundt. Antallet arter er uklart, men ni er beskrevet. Ut fra hva man vet i dag antar man at artene var omkring 5–15 cm i lengde og veide (estimat) cirka 97–114 gram. Bortsett fra forskjeller i den dentale utrustningen og størrelsen, så er anatomien for hjernen og fjeset hos Nesophontes relativt lik børstepinnsvinets (Tenrecidae) og (enda mer) furespissmusenes. Siden disse artene ikke er spesielt nært beslektet, antyder Orihuela (2014) at evolusjonsøkologiske årsaker (økomorfologi) må ligge til grunn for tilnærmet identisk morfologi.[4]

Atferd

rediger

Mye tyder på at Nesophontes var nattaktive, terrestriske og fossoriale pattedyr med godt utviklet luktesans og hørsel. Trolig var synet mer utviklet enn hos insektetere som Sorex.[4]

Utryddelsen

rediger

Det har eksistert en hypotese om at Nesophontes kan ha overlevd inn i vår tid, men alle undersøkelser til nå har vært resultatløse. Hypotesen er basert på funn av skjelettrester i avføring etter lokale ugler. Vitenskapelig regner man imidlertid med at Nesophontes døde ut etter at spanjolene (med Christofer Columbus i spissen) kom til Karibia på sine andre reise over Atlanterhavet, på senhøsten året 1493, og bragte med seg rotter (Rattus), katter (Felis catus) og andre konkurrerende arter.[4]

Det er gjort funn av skjelettrester etter rotter i samband med funn av Nesophontes, så man vet at artene sameksisterte og konkurrerte om føden. Akkurat når Nesophontes døde ut er mer uklart, men slekten kan ha overlevd inn i vår tid.

Taksonomi

rediger

Slektskapsforholdet til de andre familiene med insektetere regnes fortsatt som uavklart. Orihuela (2014) argumenterer imidlertid i sin studie av Nesophontes for at gruppen var basal, og antyder at den kan være søstergruppen til enten Solenodontidae, Talpidae eller Soricidae.[4]

Beskrevne arter

rediger

Det er beskrevet ni arter, her presentert i alfabetisk rekkefølge, siden slektskapsforholdet dem imellom ikke er avklart. To andre arter er oppdaget på Caymanøyene (en på Cayman Brac og en på Grand Cayman), men disse har til nå ikke blitt beskrevet. En art ser ut til å være endemisk for Puerto Rico (og markant større fysisk enn de andre), mens en annen var utbredt både på Cuba og Hispaniola. De andre var enten utbredt på Cuba eller på Hispaniola.[5]

Seks av artene er oppført som utdødd i moderne tid på IUCNs rødliste, trolig i løpet det 16. århundre. Tre av artene mangler oppføring på rødlisten, men alle anerkjennes av Integrated Taxonomic Information System (ITIS).[12]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Anthony, H.E. 1916. Preliminary diagnosis of an apparently new family of insectivores. Bulletin of the American Museum of Natural History, 35(41):725-729.
  2. ^ Whidden, H. P.; Asher, R. J. (2001). The origin of the Greater Antillean insectivorans. In Woods, C. A.; Sergile, F. E. Biogeography of the West Indies: Patterns and Perspectives. Boca Raton, London, New York, and Washington, D.C.: CRC Press. pp. 237–252. ISBN 0-8493-2001-1.
  3. ^ Gill, T. 1872. Arrangements of the families of Mammals with analytical tables. Smithsonian Miscellaneous Collections, 11:1-98.
  4. ^ a b c d e Orihuela, Johanset. 2014. Endocranial morphology of the extinct Antillean shrew Nesophontes (Lipotyphla: Nesophontidae) from natural and digital endocasts of Cuban taxa. Palaeontologia Electronica Vol. 17, Issue 2;22A; 12p. Besøkt 2016-07-11
  5. ^ Morgan, G.S. 1994. Late Quaternary fossil vertebrates from the Cayman Islands. Pp. 465–508 in Brunt, M.A. and Davies, J.E. (eds.). The Cayman Islands: Natural History and Biogeography. Springer, 604 pp. ISBN 978-0-7923-2462-1
  6. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes edithae. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T41313A10440316.
  7. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes hypomicrus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T14672A4455015.
  8. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes major. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T136381A4283597.
  9. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes micrus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T14673A4455150.
  10. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes paramicrus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T14674A4455280.
  11. ^ Turvey, S. & Helgen, K. 2008. Nesophontes zamicrus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T14676A4455468.
  12. ^ Orrell T. (custodian) (2016). ITIS Global: The Integrated Taxonomic Information System (version Apr 2016). In: Species 2000 & ITIS Catalogue of Life, 27th June 2016 (Roskov Y., Abucay L., Orrell T., Nicolson D., Kunze T., Flann C., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., DeWalt R.E., Decock W., De Wever A., eds). Digital resource at www.catalogueoflife.org/col. Species 2000: Naturalis, Leiden, the Netherlands. ISSN 2405-8858.

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nesophontes&oldid=24149217»
  NODES