Norges helsevesen
Norges helsevesen deles inn i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Det er Norges kommuner som har ansvaret for primærhelsetjenesten samt fysioterapi i sitt geografiske område.[1]
Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et regionalt helseforetak:
Utgiftene til helsevesenet utgjorde i 2018 360 milliarder kroner, noe som tilsvarer 68 000 kroner per innbygger, eller 10,2 % av bruttonasjonalprodukt.[2] I 1939 var under 1 % av BNP offentlige utgifter til helsetjenester.[3] Størsteparten av utgiftene gikk til medisinsk behandling og rehabilitering, men pleie og omsorgstjenesten tok også en stor del av utgiftene.[2] Mange private tilbydere av helsetjenester får helt eller delvis sin virksomhet finansiert av det stat og kommune. Fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.[1]
Kvaliteten på det norske helsevesenet regnes som god,[trenger referanse] men det er vanskelig å finne målemetoder som viser den totale kvaliteten på et lands helsevesen. En indikator er spedbarnsdødelighet; her skårer Norge godt.
Bemanning
redigerI 2016 var 380 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som leverte helsetjenester.[2] I 2019 hadde Norge 4,7 leger og 17,7 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er den høyeste sykepleierbemanningen blant OECD-landene og i det øverste sjikt for leger. Til sammenligning hadde Østerrike 5,2 leger per tusen innbyggere.[4]
Henvisningsplikt
redigerEtter innføring av fastlegeordningen i 2001 ble det innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for å ha kort ventetid hos spesialister, og at primærlegene selv løser de problemene som kan løses lokalt.
Stortinget vedtok høsten 2005 å gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til å henvise til pasienter til spesialist.[5]
Nasjonal e-helseløsning
redigerNasjonale e-helseløsninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til å få tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon på en trygg måte.[6][7] Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. De nasjonale e-helseløsningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt sørge-for-ansvar, og det er løsninger som bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for at de skal være effektive. De gir gevinster for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private aktører i sektoren, og løsningene ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig og/eller hensiktsmessig å ivareta på annen måte. Eksempler på nasjonale e-helseløsninger er Kjernejournal, E-resept, Helsenorge og Helsenettet med grunndata og Helse-ID.[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Braut, Geir Sverre (17. mars 2020). «helsevesenet». Store medisinske leksikon. Besøkt 20. november 2020.
- ^ a b c «68.000 kroner per innbygger i helseutgifter i fjor». ABC Nyheter (på norsk). 14. mars 2019. Besøkt 14. mars 2019.
- ^ Nylenna, Magne (12. juni 2003). «Norsk offentlig helsevesen jubilerer». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 20. november 2020.
- ^ «Health at a Glance 2019 : OECD Indicators». OECD. s. Tabell 1.6. Besøkt 4. november 2020.
- ^ Lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)
- ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---ny-e-helselov-og-endringer-i-ikt-standardforskriften/id2675404/
- ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/f69d072272894eff9b453a741f736601/e-helselov---horingsnotat.pdf
Litteratur
rediger- Ole Georg Moseng Det offentlige helsevesen i Norge - Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850, 2003 ISBN 9788215003481
- Aina Schiøtz Det offentlige helsevesen i Norge - Folkets helse - landets styrke 1850-2003, 2003 ISBN 9788215003498
- Ånen Ringard https://www.fhi.no/publ/2014/det-norske-helsesystemet-2013/ Ny oversikt over det norske helsesystemet] – omtale av rapporten «Norway – Health system review», Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten