Olav Godfridsson
Olav III Godfridsson (irsk gælisk Amlaíb mac Gofraidh) (død 941) var konge av Dublin fra 934 til 941 og av Jorvik(York) fra 939 til 941. Olav tilhørte den norrøn-gæliske Ivarætten, og hans far Godfrid var konge over både Dublin (921 til 934) og en kort periode i 927 også i Jorvik.
| Olav Godfridsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ukjent ukjent, sannynligvis Dublin | ||
| Død | 941 Jorvik, England | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | datter av Konstantin II av Skottland, navn ukjent | ||
| Far | Gofraid ua Ímair | ||
| Søsken | Blácaire mac Gofrith Blácaire mac Gofraid | ||
| Barn | Cammán mac Amlaíb | ||
| Gravlagt | Auldhame and Scoughall | ||
| Annet navn | Amlaíb mac Gofraidh | ||
| Regjeringstid | 934–941 (Dublin) 939–941 (Jorvik) | ||
Konge av Dublin
redigerOlav etterfulgte sin far Gofrid som konge av Dublin etter dennes død i 934.[trenger referanse] Han hadde før det markert seg som leder for en flåte i Nordøst-Irland, som hadde plyndret kongedømmet Oriel i 933, men blitt beseiret av Muichertach mac Néill.[trenger referanse] Senere samme år plyndret han det viktige klosteret Armagh.[trenger referanse] Som konge fortsatte han med aggressiv krigføring mot Dublins naboer, han angrep Mide og plyndret klosteret Clonmacnoise.[trenger referanse] Dublin var i hans regjeringstid i strid med Limerick om hvem som skulle være det dominerende norrøne kongedømmet i Irland. Han vant en avgjørende seier over Limerick i 937.[trenger referanse]
Olav ble gift med en datter av Konstantin II av Skottland (Causantín mac Áeda), hennes navn er ikke kjent.[trenger referanse] Han allierte seg også med Eógan av Strathclyde. Olav blir regnet som lederen for den norrøn-gæliske alliansen som utfordret Adalstein av England i 937.[trenger referanse] De led et avgjørende nederlag i slaget ved Brunanburh.[1]
Konge av Jorvik
redigerEtter Adalsteins død i 939, angrep Olav igjen Northumbria og Jorvik. Han tvang Adalsteins etterføler Edmund til en avtale som ga Olav herredømme over Northumbria og deler av Mercia.[trenger referanse] Han fikk imidlertid ikke glede seg over sine nye landområder lenge, han døde to år senere i 941.[trenger referanse]
Litteratur
rediger- Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
- Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland pdf
- Annalene av de fire mesterne
- Inisfallen-annalene
- Ulster-annalene
Referanser
rediger- ^ Det har vært foreslått at det var Olav Kvåran som deltok i slaget med Brunanburh[trenger referanse]. Det er imidlertid mer sannsynlig at det var Olav Godfridsson, se Corrain Vikings&Ireland s.30
Eksterne lenker
rediger- Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene og Inisfallen-annalene i elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT