Olifant (blåseinstrument)
Olifant (en alternativ stavemåte for ordet elefant) ble i middelalderen brukt om jakthorn laget av elfenben, altså av støttenner fra elefanter. En av de mest sagnomsuste olifantene tilhørte den frankiske sagnhelten Roland, kjent fra middelalderdiktet Rolandskvadet.
Ridder Rolands olifant
redigerI Rolandskvadet bærer Roland med seg olifanten sin i slaget ved Roncevaux, der han befinner seg i baktroppen av Karl den stores hær. Ridderen Oliver, som var en annen av Karl den stores paladiner, ber Roland blåse i olifanten for å tilkalle forsterkninger, men Roland vil ikke. Til sist gir han imidlertid etter, men da har den frankiske hæren allerede tapt for sarasenerne. Roland forsøker da å ødelegge både olifanten og sverdet sitt, som bærer navnet Durendal, for at disse verdifulle gjenstandene ikke skal falle i fiendens hender. Historien ender med at Roland blåser i hornet, men den kraften dette krever sprenger tinningen hans, og han dør. Karlamagnús saga sier for øvrig at Rolands olifant var laget av hornet til en enhjørning som var blitt felt i India.
Følgende strofe er et eksempel på Rolandskvadets omtale av Rolands olifant:
- Rida dei ut av Franklandet
- med dyra dros i salen
- Bles i luren Olivant
- på Ronsalavollen
Ronsalavollen er den norrøne formen av det franske stedsnavnet Roncevaux, eller Roncesvalles på spansk.
Andre olifanter
redigerEn annen berømt olifant tilhørte Gaston IV av Béarn, og den befinner seg nå i den spanske byen Zaragoza, som Gaston var med på å erobre fra muslimene.
Ulph-olifanten, som befinner seg i skattkammeret i katedralen i York, hører til en gruppe olifanter som ble skåret ut i Salerno i siste halvdel av det ellevte århundre, da normannerne regjerte der. Et av motivene i relieffene som pryder Ulph-olifanten er et par griffer som står rygg mot rygg med haler som ender i uhyrlige hoder med store ører.
Ulph-olifanten er sannsynligvis identisk med det hornet som ble skjenket til katedralen i York av den adelige vikingen Ulph eller Ulf, som var bosatt i Yorkshire før Edvard Bekjennerens regjeringstid. Edvard Bekjenneren var konge fra 1044 til 1066. I så fall kan hornet som i dag betegnes Ulph-olifanten ikke være laget senere enn i den første halvdelen av det ellevte århundret.
En gruppe elfenbenshorn prydet med utskårne bånd i lav-relieff regnes å ha blitt til i de samme verkstedene i Salerno som Ulph-olifanten; disse hornene befinner seg i dag i ulike samlinger rundt om i verden. En av disse olifantene finnes i kartusianer-klosteret i Portes, en annen i Boston Museum of Fine Arts. Ytterligere andre horn i denne gruppen finner vi i skattkammeret i St. Sernin-katedralen i Toulouse og i katedralen i Zaragoza.
Litteratur
rediger- Rolandskvedet (Bokverk frå millomalderen 6), Det norske samlaget (1934), til nynorsk ved Johs. A. Dale