Patmos
Patmos (gresk: Πάτμος; italiensk: Patmo) er en gresk øy i øygruppen Dodekanesene i den østlige delen av Egeerhavet. Den er en av de i øygruppen som ligger lengst nord. Den har et areal på 34,05 km² og det høyeste punktet er Profitis Ilias, 269 meter. Befolkningen består av 2998 mennesker, men kommunen Patmos innbefatter også øyene Arkoi (44 beboere), Marathi (5 beboere), og flere ubefolkede øyer, noe som gir en total befolkning på 3047 (2011),[1] og et kombinert landareal på 45,039 km². Den er en del av Kalymnos' regionale enhet.
| Patmos | |||
|---|---|---|---|
| Πάτμος | |||
 Festningen på Patmos | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe / del av | Dodekanesene | ||
| Areal | 34,05 km² | ||
| Høyeste punkt | Profitis Ilias (269 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Største bosetning | Chora | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 2 998 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 88,05 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Patmos 37°11′N 26°18′Ø | |||
De fremste samfunnene er hovedstaden Chora og den eneste kommersielle havnen som er Skala. Andre bosetninger er Grikou og Kampos. I 1999 ble øyas historiske senter Chora, sammen med Sankt Johannes teologens kloster og Apokalypsegrotten erklært som verdensarven av UNESCO.[2] Klosteret ble grunnlagt av sankt Kristodulos.[3] Patmos er også hjem for Patmianske skole, et notabelt gresk seminar.
Patmos er nevnt i Johannes' åpenbaring (også kalt for Apokalypsen) i Det nye testamente. Bokens introduksjon hevder at dens forfatter, Johannes, var på Patmos da han ble gitt og nedtegnet en visjon fra Jesus. Den tidlige kristne tradisjonen har identifisert denne forfatteren Johannes fra Patmos med apostelen Johannes, men en del moderne forskere er mer usikre, Som sådan har Patmos blitt et mål for kristne pilegrimsreiser. Besøkende kan se grotten hvor det er sagt at Johannes mottok sin åpenbaring (Apokalypsegrotten) og flere klostre på øya er dedikert til sankt Johannes.
Forbes har i en forskningsrapport fra 2009 navngitt Patmos som Europas «Mest idylliske sted» å leve grunnet at «Patmos har utviklet seg i århundrenes løp, men ikke mistet sin atmosfære av stille ro, hvilket er en grunn til hvorfor folk som kjenner til det kommer tilbake igjen og igjen.»[4] Patmos er også tittelen på en kjent sang av den tyske dikteren Friedrich Hölderlin.
Beskrivelse
rediger
Patmos ligger rett utenfor vestkysten av Anatolia og Tyrkia. Den er en av de nordligste øyene i øygruppen Dodekanesene og den som ligger lengste vest enn dens nærmeste naboøyer.
Den har et areal på 34,05 km² og det høyeste punktet er Profitis Ilias, 269 meter over havnivået. Patmos fremste samfunn er Chora (hovedstaden), og Skala, den eneste kommersielle havnen. Andre bosetninger er Grikou og Kampos.
Til tross for sin lille størrelse er Patmos vurdert som en av de viktigste øyene i Egeerhavet, hvilket har sin årsak i Johannes' åpenbaring og dens bibelske forfatter. Den er åsted for de viktigste klostrene i den gresk-ortodokse kirke og øya er koblet til flere fergeruter med stor trafikk. Som den «hellige øya» er den årlig mål for store valfarter av ortodokse troende, særlig i påsken. Med fergetrafikken kan Patmos også delta i turistindustrien selv uten flyplass, men uten å oppleve den store masseturismen.
Grunnet pilegrimsreisene er særlig klosterbyen Chora er populær. Det finnes en grusstrand rett ved havnen. Lenger nord ligger langt roligere Kambos som også har restauranter og tavernaer. Det er også en strand med tilbud om vannsport. Landskapet i nord er preget av klipper og vill vegetasjon.
Grikos, sør på øya, har flere leilighetsanlegg og gode badestrender. En av øyas beste badestrender, Psiliammos, ligger nær Grikos. Dette er også Patmos uoffisielle nudiststrand. Nakenbading blir ellers ikke godtatt på grunn av øyas religiøse status. Patmos har en uvanlig lang turistsesong, takket være den milde brisen som regulerer klimaet året rundt.
Historie
rediger
De eldste levninger av bosetning er datert til midtre bronsealder, rundt 2000 f.Kr. Det består av potteskår fra Kastelli, det viktigste arkeologiske stedet som hittil er identifisert.
Patmos er sjelden nevnt av antikkens forfattere. Av den grunn er det lite som kan avleses om de første innbyggerne. I den klassiske tid foretrakk øyboerne å identifisere seg selv som dorere som nedstammet fra familier fra Argos, Sparta og Epidauros på det greske fastlandet, og som deretter ble inngiftet med jonere.
Vurdert fra arkeologiske funn synes det som om Kastelli fortsatte å spille en viktig rolle på øya ut den antikke greske perioden, fra rundt 750 til 323 f.Kr. I løpet av 200-tallet i den hellenistiske perioden, skaffet bosetningen på Patmos en akropolis med forbedret forsvar i form av befestede murer og tårn.[6] Det er antatt at det var templer for Apollon og Dionysos på stedet.[7] Den tragiske Orestes skal ha kommet til Patmos mens han flyktet fra hevngudinnene erinnyere. I henhold til tradisjonen skal han ha bygd et tempel for Artemis. Andre templer fra antikk tid har blitt dedikert Zevs, nevnte Dionysos og Apollon Karneios, og Afrodite, men det er Artemis som ble den antikke beskytteren av Patmos.[8]
Patmos er nevnt i Bibelens Johannes åpenbaringen og i tekstens innledning nevnes det at Johannes, bokens forfatter, var på Patmos da han fikk visjonen fra Jesus. Den tidlige kristne tradisjonen har identifisert denne forfatteren som apostelen Johannes.[9] Av den grunn er øya et mål for pilegrimsreiser og grotten hvor Johannes etter sigende skal ha fått sin dommedagsvisjon, Apokalypsegrotten, kan fortsatt sees og besøkes. Flere klostre på øya er dedikert til hans navn.
Etter at Johannes av Patmos døde, muligens rundt år 100, ble en rekke tidligkristne basilikaer reist på Patmos. Blant disse var den store kongelige basilika til ære for sankt Johannes, bygd ca 300-350 på samme sted hvor det kjente Sankt Johannes teologens kloster står i dag.
Tidlig kristnet liv på Patmos har imidlertid bare så vidt overlevd muslimske angrep og plyndring fra 600- til 800-tallet. I løpet av denne perioden ble den store basilika ødelagt. I 1088 ga den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos munken Hosios Kristodoulos full kontroll over øya foruten også tillatelse til å bygge et kloster. Kristodoulos hadde blitt tvunget til å flykte fra Anatolia for å unngå forfølgelse fra muslimske tyrkere, først til Kos og andre øyer, og til sist til Patmos.[8] Byggingen begynte i 1101.[6][10]
Befolkningen økte grunnet tilstrømning av bysantinske flyktninger som rømte fra den muslimske erobringen av Konstantinopel i 1453 og deretter flyktninger som rømte fra erobringen av Candia i 1669, også ved muslimske osmanere.
Øya var kontrollerte av Det osmanske rike i mange år, men fikk beholde bestemte privilegier, hovedsakelig knyttet til skattefri handel for klostrene, hvilket er sertifisert av osmanske dokumenter oppbevart i biblioteket. Patmos var den andre gresk øya som erklærte sin lojalitet til den greske selvstendighetskrigen.[8]
I 1912, i forbindelse med den italiensk-tyrkiske krig, okkuperte italienerne alle øyene i Dodekanesene, inkludert Patmos. Italienerne holdt øya okkupert fram til 1943 da det nasjonalsosialistiske Tyskland overtok. I 1945 forlot tyskerne øya og Patmos forble selvstyrt fram til 1948 da den samme med resten av øyene i Dodekanesene, ble en del av det selvstendige Hellas.[10]
Patmos i gresk mytologi
redigerI henhold til legender innenfor gresk mytologi var øyas opprinnelig navn Letois etter gudinnen Artemis, datter av Leto. Det var en forestilling om at Patmos ble skapt takket være Artemis' guddommelige inngripen. Legenden forteller at Patmos første eksisterte som en øy på bunnen av Egeerhavet. Artemis besøkte hyppig Karia, fastlandet på tvers av Patmos hvor hun hadde en helligdom ved fjellet Latmos. Der pleide hun å møte månegudinnen Selene som kastet sitt lys på havet og således avslørte den skjulte øya.
Selene forsøkte stadig å overbevise Artemis om føre den sunkne øya til overflaten og således til livet. Til sist lot Artemis seg overtale og overtalte igjen sin bror Apollon om hjelp for å overtale Zevs om å tillate å la øya stige opp fra havet. Zevs gikk med på det. Øya steg opp fra bunnen, solen tørket den jord og førte liv til den. Gradvis kom det folk fra områdene rundt, også fra Latomsfjellet, og bosatte seg på øya og kalte den Letois til ære for Letos datter.[7][8]
Referanser
rediger- ^ Patmos Island Greece
- ^ UNESCO, World Heritage Site #942, nettside: WHC-UNESCO-942
- ^ «Patmos» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. Via WikiSource
- ^ «In Depth: Europe's Most Idyllic Places To Live», Forbes. Oversettelse ved Wikipedia
- ^ Nettbibelen: Johannes' åpenbaring 1:9
- ^ a b «Patmos History» Arkivert 15. september 2008 hos Wayback Machine., offisielt nettsted.
- ^ a b An island is born[død lenke]
- ^ a b c d «The History of Patmos» Arkivert 3. august 2012 hos Wayback Machine., Glastonbury & Patmos
- ^ Justin Martyr: Dialog med Trypho, 81.4
- ^ a b Patmos history, Greeka.com.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Patmos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
