Placeboeffekt
Placeboeffekt er den målbare, observerbare eller følte bedring i helse eller atferd uten at noen virkelig medisinsk behandling har blitt utført. Det er også et begrep som noe misvisende brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger[1] som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. Placeboeffekt kan observeres uten at det er gitt et aktivt virkende middel eller som en konsekvens av «skinnbehandling». Begrepet har vært i bruk siden 1780-årene. Det motsatte av placeboeffekt er noceboeffekt.
Placeboeffekt kan defineres som forskjellen mellom behandlingsresultatet i gruppe behandlet med placebo (se under) og i en ubehandlet kontrollgruppe i et forsøk uten bias (metodefeil eller forutinntatthet) i dobbelblindtester.[2] Placeboeffekten er innenfor vitenskapen ikke definert som sinn over fysisk substans, sinnets medisin på kroppen. Likevel har placeboeffekten blitt et samlebegrep for en positiv endring i helse uten medisinsk eller annen behandling. Det kan være svært mange grunner til placeboeffekter i enkeltforsøk. Slike utslag kan være at forsøk ikke har blitt gjort tilfredsstillende og at placeboeffekten som har blitt målt i forsøk kan være resultat av unøyaktigheter i forsøk, og at det ikke nødvendigvis er noen målbar placeboeffekt uten at alle faktorer er tatt hensyn til og luket vekk.
Placebo
rediger
Et placebo (latin for «jeg vil behage»),[3] betegner ofte en «sukkerpille», «narrepille» eller en «skinnbehandling» som ikke har målbar medisinsk effekt, men som kun har til formål å studere placeboeffektens innflytelse – gjerne i forbindelse med forskning, for eksempel på legemidler eller naturmidler. I medisinsk forskning er placebo en pille, injeksjon, væske eller prosedyre som ikke påvirker sykdommer i kropp og sinn. En akupunkturnål og en falsk akupunkturnål betraktes i medisinsk forstand som to placeboer som begge kan påvirke det opioide systemet (smertelindring). Innenfor psykologien har begrepet placebo gått fra å være konkret en narrepille utvidet seg til at personens tro er årsaken til at skinnbehandlingen fungerer. Etter en placebobehandling med psykologisk perspektiv kan personer bli villedet til å tro at det ikke er noe i veien med dem, fordi utfallet tilsynelatende bare foregår i hodet på dem. Det er ikke sannsynlig innenfor vitenskapen at placebo i forsøk har en utelukkende psykologisk forklaring. En annen myte er at affeksjon er en form for placebo.[4]
Bruk av placebo i dobbelblindtester
redigerI dobbelblindtester gis det et placebo til et randomisert utvalg (en tilfeldig valgt halvpart) som for alle virker å være identisk med det som skal testes, dog uten aktive virkestoffer. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart (signifikant) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen – på papiret. Dobbelblindtester ved bruk av placebo er ikke regnet som fullverdig vitenskap. Ulik art av forventninger og tolkninger, som å være deltaker i den virkelige behandlingsgruppen, er noen av mange årsaker til at dobbelblindtester ikke gir en helhetlig sannhet. I akupunkturforskning benyttes ikke den ekte dobbelblindtest-metoden fordi det er falske og ekte nåler som begge kan påvirke det opioide systemet, eventuelt to placeboer i forsøket.[4]
Nocebo
redigerDet motsatte av placebo er nocebo. I likhet med placebo kan noceboeffekt i forsøk ha mange mulige årsaker. Noceboeffekt (fra latin «jeg vil skade») kan innebære en forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger.[5]
Litteratur
rediger- Tjomlid, Gunnar: Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker, Humanist Forlag (2013) ISBN 9788282820516
Referanser
rediger- ^ Forventninger om smerte og plager: Placebo-effekten forklarer miraklene, artikkel fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, besøkt 26. mars 2010
- ^ Øye, Ivar (24. april 2017). «placebo – Store Norske Leksikon». Besøkt 2. mai 2017.
- ^ «Placebo», Bokmålsordboka
- ^ a b NHI (2018) Hva er placeboeffekt? Norsk Helseinformatikk, 05.01.2018. Besøkt 2019-06-01.
- ^ Artikkel fra SciTopics: Placebo and Nocebo. besøkt 26. mars 2010