Prosopopeia
- Denne artikkelen handler om det retoriske begrepet prosopopeia, se Prosopopeia (tidsskrift) for det litterære tidsskriftet med samme navn
Prosopopeia (av gresk prosopon, «ansikt» og poein, «lage, skape») betegner i retorikken en figur som tillegger begreper, ting, fenomener og fiktive mennesker personifiserte egenskaper. Vanligst er det å innføre en ting eller et begrep som man lar tale.[1]
Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk.
Eksempler
rediger- Mørket kommer snikende (besjeling)
- Mannen med ljåen (personifikasjon)
Prosopopeia tilsvarer antropomorfisme, et begrep som blant annet brukes om billedkunst.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Andersen, Øivind: I retorikkens hage