Przewalskihest
Przewalskihesten (Equus ferus przewalskii) eller takhi - av mongolsk tахь takhi, kinesisk 野马 yehmah/yěmǎ) var lenge regnet som verdens siste overlevende villhest (E. ferus), men nye studier har reist tvil om dette. Underarten er meget sjelden og sterkt truet av utryddelse,[1] selv om det eksisterer et program for å sikre fortsatt eksistens.
| Przewalskihest | |||
|---|---|---|---|
 Frittlevende przewalskihester i Mongolia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Equus ferus przewalskii (Poljakov, 1881) | |||
| Synonymi | |||
| E. przewalskii | |||
| Populærnavn | |||
| przewalskihest, mongolsk villhest, takhi | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | hovdyr | ||
| Familie | Hestefamilien | ||
| Slekt | Equus | ||
| Art | villhest | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, gresskledte stepper | ||
| Utbredelse: | Mongolia (opprinnelig Sentral-Asia) | ||
Taksonomi
rediger
Przewalskihesten ble først beskrevet av den russiske soldaten, oppdageren og geografen Nikolai Przhevalsky (1839–1888) på 1800-tallet og beskrevet som E. przewalskii i 1881.[2]
Przewalskihesten har 66 kromosomer, i motsetning til hester flest som har 64 kromosomer.[3] Hybridisering med vanlige hester vil gi avkom med 65 kromosomer, som det er lite sannsynlig vil bli fertile.[3]
En studie publisert i 2018 reiser tvil om przewalskihestens opphav. Studien viser at przewalskihesten mest sannsynlig ikke nedstammer direkte fra villhesten, men mer sannsynlig fra tidlig domestiserte hester i Botai-kulturen, som eksisterte i Sentral-Asia (Kasakhstan) for omkring 5 500 år siden. Przewalskihesten må i så fall ha forvillet seg på et senere tidspunkt.[4][5][6]
Den 6. september 2020 meldte Time at San Diego Zoo Global Frozen Zoo hadde lykkes med å klone en przewalskihest ved et veterinærinstitutt i Texas.[7] Selve kloningen foregikk med bevart DNA fra en hann som ble kryo-bevart ved San Diego Zoo i 1980.[7] Det klonede føllet har fått navnet «Kurt», etter dr. Kurt Benirschke som grunnla San Diego Zoo Global Frozen Zoo.[7]
Biologi
redigerPrzewalskihesten, som lokalt i Mongolia kalles takhi (som betyr ånd),[3] minner om en fjordhest i utseende, men den er fysisk mindre og har en mer tønneformet kroppsbygning enn andre hester. Skulderhøyden er cirka 130–150 cm og kroppslengden cirka 220–260 cm.[3] Vekten ligger rundt 250–360 kg.[3]
I likhet med fjordhesten har også przewalskihest stående kortvokst (stri) man. Przewalskihesten var utbredt i Mongolia og i tilstøtende landområder på Kinas side av grensen mellom disse landene, og da spesielt i enkelte områder av Gobiørkenen.
Den eurasiske villhesten døde ut i vill tilstand på 1960-tallet, men 13 eller 14 individer overlevde i dyrehager rundt om i verden, hvorav dagens przewalskihester er etterkommere av 12 av dem.[3] Den tyske zoologen Friedrich von Falz-Fein var den første som fanget en przewalskihest og klarte å få den til å formere seg i fangenskap. Etterkommere av hans avl dannet siden grunnlaget for å restituere villhesten, som nå bare overlever i egenskap av przewalskihesten. I 1945 var populasjonen av villhester i fangenskap på 31 dyr, et antall som etter planmessig avl var økt til cirka 150 dyr på begynnelsen av 1990-tallet. Eksemplarer etter dette avlsarbeidet har siden blitt ført tilbake til sitt naturlige habitat i Mongolia, der villhesten nå trives og formerer seg fritt i naturen. Et program for å sikre artens framtid som villhest er også igangsatt.
Przewalskihesten døde faktisk ut i vill tilstand og måtte gjenskapes, basert på eksemplarer som overlevde i ulike dyrehager rundt om i verden. En liten gruppe slike hester er siden gjenintrodusert i Mongolia, der hestene nå lever fritt igjen. For å bevare denne unike villhesten har man beskyttet hestens naturlige beiteområder som nasjonalpark.[3]
I 2005 ble denne villhestbestanden beregnet til 258 dyr.[8] Per januar 2008 var det ifølge IUCN omkring 325 frittlevende przewalskihester i Mongolia. I tillegg finnes det omkring 120 slike villhester som brukes i avl av kinesiske myndigheter. Per 1. januar 2014 var det totale antallet (både frittlevende og i fangenskap) hester oppe i 1 988, hvorav 883 hingster og 1 101 hopper (4 hester hadde ukjent kjønn).[1] Det frittlevende antallet i Mongolia var oppe i 387 individer.[1]
En flokk Przewalskihesten finner man i Cévennes National Park, Massif Central, i Frankrike. Flokken var i 2022 på ca. 30 hester som senere skal flyttes til sine naturlige leveområder i Mongolia.[9]
Det finnes også en flokk som virker til å trives i Tsjernobylområdet i Ukraina. Hesterasen ble satt ut der på 1990-tallet, og i 2018 ble det født minst 22 føll [10][11]
Referanser
rediger- ^ a b c King, S.R.B., Boyd, L., Zimmermann, W. & Kendall, B.E. 2015. Equus ferus ssp. przewalskii (errata version published in 2016). The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T7961A97205530. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T7961A45172099.en. Downloaded on 07 September 2020.
- ^ «Przewalski's horse.» Merriam-Webster.com Dictionary, Merriam-Webster, https://www.merriam-webster.com/dictionary/Przewalski%27s%20horse. Accessed 28 Oct. 2024.
- ^ a b c d e f g Smithsonian (2020) Przewalski's horse. Smithsonian’s National Zoo & Conservation Biology Institute. Besøkt 2020-09-07
- ^ Gaunitz, C., Fages, A., Hanghøj, K., Albrechtsen, A., Khan, N., Schubert, M., ... & de Barros Damgaard, P. (2018). Ancient genomes revisit the ancestry of domestic and Przewalski’s horses. Science, 360(6384), 111-114. DOI: https://doi.org/10.1126/science.aao3297
- ^ Sarah Gibbens (2018) How DNA Proved Wild Horses No Longer Exist. National Geographic. 2019-10-03.
- ^ Elizabeth Pennisi (2018) Ancient DNA upends the horse family tree. Science. 2019-10-03.
- ^ a b c Madeleine Carlisle (2020) First Clone of Endangered Przewalski’s Horse Born in Conservation Effort to Save the Species. TIME, September 6, 2020. Besøkt 2020-09-07
- ^ Clare Kingston (2005) «An extraordinary return from the brink of extinction for worlds last wild horse». Innovations report, 20.12.2005. Besøkt 2020-09-07
- ^ «The Prjewalski horse on the Causse Méjean». Le chemin de Saint Guilhem (på engelsk). Besøkt 19. mars 2022.
- ^ «Spør en forsker: Tåler dyr og planter mer radioaktivitet enn oss?». forskning.no. 26. mars 2016. Besøkt 28. mars 2022.
- ^ Orizaola, Germán. «The mystery of Chernobyl's wild horses». The Conversation (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022.
Eksterne lenker
rediger- (en) Przewalskihest i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Przewalskihest hos ITIS
- (en) Kategori:Equus przewalskii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Equus przewalskii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Equus ferus przewalskii – detaljert informasjon på Wikispecies
