Wikipedia

Psykopati

personlighetsforstyrrelse

Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet av affektive, mellommenneskelige og atferdsmessige symptomer.[2] Symptomene inkluderer egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse og dårlig atferdskontroll.[3] Psykopati er i dag ikke en egen diagnose i diagnosesystemene ICD-10 eller DSM-IV, men brukes bredt i retts-psykiatriske/psykologiske sammenhenger.

Psykopati
Område(r)Psykologi
Symptom(er)overfladisk sjarm, selvsentrert, storhetsideer om egen verdi, løgnaktig, manipulerende, manglende skyldfølelse og anger, mangel på empati m.m.[1]
Hyppighet1 %
Ekstern informasjon
ICPC-2P80

Historie

rediger

Psykopati som begrep har en lang historie. Ordet ”psykopati” er satt sammen av de greske ordene psyche (ψυχή), som betyr “sjel”, ”liv”, og pathos (πάθος) som betyr ”lidelse”, ”følelse”. En av de store pionérene i den moderne psykiatrien, Philippe Pinel (1754 – 1826), bidro til konseptualiseringen av psykopatibegrepet med sin beskrivelse av lidelsen som ”manie sans delir” (galskap uten delir) [4]. Den moderne forståelsen av psykopati er sterkt preget av utgivelsen av Harvey Cleckleys berømte bok ”Mask of sanity”, som først kom ut i 1941 [5]. Han lister opp 16 atferdsmessige symptomer som karakteriserer psykopatisk personlighet.

Disse 16 er:

  1. Overflatisk sjarm og gode intellektuelle evner
  2. Fravær av vrangforestillinger og andre tegn på irrasjonell tenkning
  3. Fravær av nervøsitet eller psyko-nevrotiske tegn
  4. Upålitelig
  5. Løgnaktig og falsk
  6. Mangler anger- og skamfølelse
  7. Mangelfullt motivert antisosial atferd
  8. Dårlig dømmekraft, og manglende evne til å lære av erfaring
  9. Patologisk egosentrisitet og manglende evne til kjærlighet
  10. Flatt og tynt følelsesliv
  11. Manglende innsikt
  12. Lite responsiv i mellommenneskelige relasjoner
  13. Underlig og frastøtende oppførsel, både edru og i beruset tilstand
  14. Gjennomfører sjelden trusler om selvmord
  15. Upersonlig seksualliv
  16. Manglende livsplanlegging

Diagnostisering/vurderingsinstrumenter

rediger

PCL-R

rediger

Basert på Cleckleys beskrivelse av psykopati utviklet Robert D. Hare en symptomsjekkliste for måling og diagnostisering av psykopati. ”Hare Psychopathy Checklist - Revised” (PCL-R) er et valid og pålitelig kartleggingsinstrument for psykopatisk personlighet som ofte omtales som ”gullstandarden” innen feltet[2][6][7]. Instrumentet består av en 20-punkts sjekkliste for å beregne en poengscore på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, og gjennomgang av alle tilgjengelige arkivdata[2]. Hvert punkt i sjekklisten evalueres på en trepunkts skala fra 0 til 2 hvor 0 = trekket er ikke tilstede, 1 = trekket er kanskje/i noen grad til stede, 2 = trekket er definitivt til stede. Maksimum score blir da 40 og minimum 0. For å kunne kategorisere individer som psykopat–ikke psykopat benyttes ofte en ”cut-off” score. Denne blir ofte satt til 30 i USA og til 25 i Europa [2][8]. Bruken av en slik ”cut-off” er dog ikke uproblematisk, og nyere forskning viser at en dimensjonal tilnærming til psykopatibegrepet kan være mer hensiktsmessig [9]. En to-faktor modell for PCL-R har fått mye støtte i forskningen [2], men også tre- [6] og fire- fasett [10] modeller er blitt foreslått. Faktor 1 blir ofte kalt ”primær psykopati”, da denne faktoren innbefatter de mellommenneskelige og affektive kjernesymptomene. Faktor 2 inneholder de impulsive og atferdsmessige symptomene, og denne faktoren blir ofte kalt ”sekundær psykopati” [11]

De 20 punktene i PCL-R er [2]:

  1. Glatthet/overflatisk sjarm
  2. Storhetsideer om egne evner og betydning
  3. Behov for stimulering/lett for å kjede seg
  4. Patologisk lyving
  5. Bedragersk/manipulerende
  6. Manglende anger eller skyldfølelse
  7. Grunne affekter
  8. Ufølsom/manglende empati
  9. Parasittisk livsstil
  10. Dårlig atferdskontroll
  11. Promiskuøs seksuell atferd
  12. Tidlig atferdsproblemer
  13. Mangel på realistiske fremtidsplaner
  14. Impulsivitet
  15. Uansvarlig atferd
  16. Tar ikke ansvar for egne handlinger
  17. Mange kortvarige ekteskaps- eller samboerforhold
  18. Ungdomskriminalitet
  19. Vilkårsbrudd
  20. Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

CAPP

rediger

”Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality” (CAPP) [12] er et nytt kartleggingsinstrument for psykopati. I likhet med PCL-R skåres CAPP på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, pluss all tilgjengelig arkiv-informasjon. CAPP-modellen består av 6 domener som er ment å gi et mer helhetlig bilde av psykopatiske trekk. Disse 6 domenene er:

  1. Tilknytningsdomenet
  2. Atferdsdomenet
  3. Kognitivt domene
  4. Selvdomenet
  5. Følelelsesdomenet
  6. Dominansedomenet

Et av målene for utvikleren av CAPP var å minske vektleggingen av antisosial atferd. Et annet mål med instrumentet er å kunne fange opp endringer i personligheten, enten som følge av behandling, eller som følge av andre livshendelser. CAPP er et relativt nytt instrument og utprøving og valideringsstudier pågår, for mer informasjon se http://www.gcu.ac.uk/capp/index.html Arkivert 17. juni 2012 hos Wayback Machine..

Selvrapporteringsinstrumenter

rediger

Bruken av selvrapporteringsinstrumenter kan være svært tidsbesparende, og det er utviklet mange slike instrumenter som er ment å måle psykopatiske trekk. Eksempler på slike er: Levenson’s self-report psychopathy scale (LSRP)[13], Self-report psychopathy scale (SRP) [14][15], og Psychopathic personality inventory (PPI)[16]. Studier har vist at flere av selvrapportene korrelerer med PCL-R, men de viser også at ikke alle dimensjoner av psykopatibegrepet blir like godt fanget opp[3][17]. Spesielt ser det ut til at de mellommenneskelige og affektive symptomene er vanskeligere å måle ved hjelp av selvrapportering[3][17].

Kriminalitet

rediger

Selv om ikke alle personer med psykopatiske trekk kommer i kontakt med rettsvesenet, er størstedelen av forskningen på psykopati blitt gjort på kriminelle, og man vet derfor mindre om psykopatiske trekk hos ikke-kriminelle enn hos kriminelle. Amerikanske og internasjonale studier har vist at ca. 15 -20 % av fengselsinnsatte oppfyller kriteriene for psykopati[2]. Høy PCL-R score er også forbundet med høy gjentagelsesfare[2], og da spesielt for voldelig kriminalitet. Selv om psykopati er blitt knyttet til høy grad av voldelig kriminalitet, er dette først og fremst snakk om instrumentell vold, altså sjeldnere vold begått i affekt[2][18].

Manglende impulskontroll hos psykopater

rediger

Manglende impulskontroll er typisk trekk for mennesker som myrder andre mennesker, et type menneske som er antatt å være psykopat.[19] At en har manglende impulskontroll på en måte som skader andre mennesker, betyr nødvendigvis ikke at en er psykopat - det betyr bare at en har et alvorlig avvik i hvordan en fungerer på i forhold til andre[20].Impulsiv handling kan være alt fra å si hva en tenker /føler til konkrete handlinger, uten at en har tenkt gjennom konsekvensene.[21] De fleste av oss kan gjøre en impulsiv handling av og til som kunne ha gitt negativ konsekvens for en selv, men ikke i svært stressende miljø der en er skjerpet; ute på gate med ukjente, i forelesning med mange ukjente, eller i andre situasjoner hvor det er det er flere ukjente tilstede.[22]

Psykonevrobiologi

rediger

Studier har vist at individer med psykopatiske trekk lærer dårligere av straff og at de har en lavere aktivering av det autonome nervesystemet mens de venter på smertefulle stimuli.[23][24][25] Hjernebildestudier (fMRI) har vist forskjeller mellom høyt- og lavtskårende på PCL-R i hjerneområdene amygdala, hippocampus, cingulate cortex, insula og temporale og frontale cortex.[23][26][27] Dette er områder som også er kjent for å være involvert i emosjonell prosessering.[26][28]

Videre forskning indikerer at mens psykopater kan ha svekket affektiv empati, som involverer evnen til å føle andres følelser, kan de ha bevart, eller til og med over gjennomsnittlig, kognitiv empati, som er evnen til å forstå andres følelser og perspektiver.[29][30][31] Dette skiller seg fra den generelle oppfatningen av psykopati som en total mangel på empati.

Studier tyder også på at psykopater ofte mangler evnen til å oppleve skyldfølelse.[32][33] Skyldfølelse spiller en viktig rolle i moralsk resonnering og selvregulering, og kan ikke bare relateres til å ha gjort noe galt overfor andre, men også til en indre konflikt hvor egne mål eller verdier ikke er oppfylt. Forskning antyder imidlertid at psykopaters manglende skyldfølelse og affektive empati kan være symptomer på et dypere, mer omfattende problem.[34] Hos friske individer samarbeider emosjonelle og kognitive prosesser for å veilede atferd og utvikle en moralsk samvittighet. I psykopati ser dette samspillet derimot ut til å være svekket, noe som kan forklare hvorfor psykopater har en svekket evne til å føle skyld og danne dype emosjonelle bånd.

Den affektive empatiens fravær er derfor ikke nødvendigvis årsaken til manglende skyldfølelse, men snarere en del av en større systemisk dysfunksjon. Psykopater kan ha problemer med å integrere emosjonelle signaler med kognitive vurderinger av egen atferd, noe som hindrer dem i å internalisere moralske og etiske normer.[35] Dette kan føre til en grunnleggende mangel på emosjonell tilbakemelding som ellers ville støttet utviklingen av en sterk samvittighet og evnen til å regulere egen atferd i tråd med samfunnets normer.

Genetikk

rediger

Der er økende støtte for at genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av psykopatiske trekk. Spesielt emosjonell avflatning og antisosiale tendenser ser ut til være sterkt genetisk influert [9].

Behandling

rediger

Individer med psykopatiske trekk er tradisjonelt sett på som resistente mot behandling. Noen har også hevdet at psykopater kan bli flinkere til å manipulere og bedra som følge av tradisjonell terapi, men den eneste studien som har vist en slik forverring har flere store metodologiske svakheter, og omhandlet en meget spesiell terapiform som blant annet inkluderte administrering av LSD.[23][36] Andre studier har vist relativt optimistiske resultater [23]. Selv om forskning kan tyde på at kjernetrekkene forbundet med primær psykopati kan være vanskelige å behandle, kan det se ut som trekkene forbundet med sekundær psykopati kan være mer mottakelige for behandling.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ [1]
  2. ^ a b c d e f g h i Hare, R.D (2003). Hare Psychopathy Checklist -Revised (PCL-R). (2 utgave utg.). North Tonawada, NY: Multi-Health Systems Inc. 
  3. ^ a b c Muller, J. L. «Psychopathy-an approach to neuroscientific research in forensic psychiatry». Behavioral Sciences & the Law. 28 (2): 129–147. 
  4. ^ Schulsin, F. «Psychopathy - Heredity and Environment». International Journal of Mental Health. 1 (1-2): 190–206. 
  5. ^ Cleckley, H.M. (1976). The mask of sanity (5 utgave utg.). St. Louis, MO: Mosby. 
  6. ^ a b Cooke, D. J. «Refining the construct of psychopathy: Towards a hierarchical model». Psychological Assessment. 13 (2): 171–188. doi:10.1037//1040-3590.13.2.171. 
  7. ^ Stoll, E. (2011). Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP): Validity and practicability of the German version. Frankfurt am Main, Tyskland: Verlag für Polizeiwissenschaft.  Parameteren |coauthors= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp)
  8. ^ Hare, R. D. «Psychopathy: Assessment and Forensic Implications». Canadian Journal of Psychiatry-Revue Canadienne De Psychiatrie. 54 (12): 791–802. 
  9. ^ a b Hare, R. D. «Psychopathy as a clinical and empirical construct». Annual Review of Clinical Psychology. 4: 217–246. doi:10.1146/annurev.clinpsy.3.022806.091452. 
  10. ^ Bolt, D. A. «A multigroup item response theory analysis of the Psychopathy Checklist-Revised». Psychological Assessment. 16 (2): 155–168. doi:10.1037/1040-3590.16.2.155. 
  11. ^ Harpur, T. J. «Two-factor conceptualization of psychopathy: Construct validity and assessment implications». Psychological Assessment. 1 (1): 6–17. 
  12. ^ Cooke, D. J. (2004). , Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality - Institutional Raiting Scale (CAPP-IRS). Unpublished manuscript.  Parameteren |coauthors= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp)
  13. ^ Levenson, M. R. «Assessing psychopathic attributes in a noninstitutionalized population». Journal of Personality and Social Psychology. 68 (1): 151–158. 
  14. ^ Hare, R. D. «Comparison of procedures for the assessment of psychopathy». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 53 (1): 7–16. 
  15. ^ Paulhus, D. L. (in press). Manual for the Self-Report Psychopathy Scale. Toronto, ON, Canada: Mulit-Health Systems.  Parameteren |coauthors= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp); Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  16. ^ Lilienfeld, S. 0. «Development and preliminary validation of a self-report measure of psychopathic personality traits in noncriminal population». Journal of Personality Assessment. 66 (3): 488–524. 
  17. ^ a b Sandvik, A. M. «Assessment of psychopathy: Inter-correlations between Psychopathy Checklist Revised, Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality – Institutional Rating Scale, and Self-Report of Psychopathy Scale–III». International Journal of Forensic Mental Health. 11 (4): 280–288. doi:10.1080/14999013.2012.746756. 
  18. ^ Williamson, S. «Violence - Criminal psychopaths and their victims». Canadian Journal of Behavioural Science-Revue Canadienne Des Sciences Du Comportement. 19 (4): 454–462. doi:10.1037/H0080003. 
  19. ^ «A Scientist's Journey Through Psychopathy | Google Zeitgeist». Besøkt 1. mai 2023. 
  20. ^ «A Scientist's Journey Through Psychopathy | Google Zeitgeist». Besøkt 1. mai 2023. 
  21. ^ «What Is Impulsivity?». Verywell Mind (på engelsk). Besøkt 1. mai 2023. 
  22. ^ «What Is Impulsive Behavior?». Forbes Health (på engelsk). 30. august 2022. Besøkt 1. mai 2023. 
  23. ^ a b c d Skeem, J. (2011). «Psychopathic Personality: Bridging the Gap Between Scientific Evidence and Public Policy». Psychological Science in the Public Interest. 12 (3): 95–162. doi:10.1177/1529100611426706. 
  24. ^ Lykken, D. T. (1957). «A study of anxiety in the sociopathic personality». Journal of Abnormal and Social Psychology. 55 (1): 6–10. doi:10.1037/h0047232. 
  25. ^ Patrick, C. J. (1994). «Emotion and psychopathy: Startling new insights». Psychophysiology. 31 (4): 319–330. doi:10.1111/j.1469-8986.1994.tb02440.x. 
  26. ^ a b Weber, S. (2008). «Structural brain abnormalities in psychopaths—a review». Behavioral Sciences & the Law. 26 (1): 7–28. doi:10.1002/bsl.802. 
  27. ^ Kiehl, K. A. (2006). «A cognitive neuroscience perspective on psychopathy: Evidence for paralimbic system dysfunction». Psychiatry Research. 142 (2–3): 107–128. doi:10.1016/j.psychres.2005.09.013. 
  28. ^ Blair, R. J. R. (2004). «The roles of orbital frontal cortex in the modulation of antisocial behavior». Brain and Cognition. 55 (1): 198–208. doi:10.1016/S0278-2626(03)00276-8. 
  29. ^ Blair, R. J. R. (2005). «Responding to the emotions of others: Dissociating forms of empathy through the study of typical and psychiatric populations». Consciousness and Cognition. 14 (4): 698–718. doi:10.1016/j.concog.2005.06.004. 
  30. ^ Decety, J.; Moriguchi, Y. (2007). «The empathic brain and its dysfunction in psychiatric populations: implications for intervention across different clinical conditions». BioPsychoSocial Medicine. 1: 22. doi:10.1186/1751-0759-1-22. 
  31. ^ Shamay-Tsoory, S. G.; Harari, H., Aharon-Peretz, J., & Levkovitz, Y. (2010). «The role of the orbitofrontal cortex in affective theory of mind deficits in criminal offenders with psychopathic tendencies». Cortex. 46 (5): 668–677. doi:10.1016/j.cortex.2009.04.008. 
  32. ^ Widiger, Thomas A.; Crego, Cristina (2021). «Psychopathy and Lack of Guilt». Philosophy, Psychiatry, & Psychology. 28 (2): 109–111. doi:10.1353/ppp.2021.0016. 
  33. ^ Glenn, A. L.; Raine, A., Schug, R. A. (2009). «The neural correlates of moral decision-making in psychopathy». Molecular Psychiatry. 14 (1): 5–6. doi:10.1038/mp.2008.104. 
  34. ^ Blair, R. J. R. (2005). «Applying a cognitive neuroscience perspective to the disorder of psychopathy». Development and Psychopathology. 17 (3): 865–891. doi:10.1017/S0954579405050418. 
  35. ^ Hare, R. D. (2006). «Psychopathy: A clinical and forensic overview». Psychiatric Clinics of North America. 29 (3): 709–724. doi:10.1016/j.psc.2006.04.007. 
  36. ^ Ronson, J. (2011). The psychopath test. A journey through the madness industry. London, UK: Picador. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Psykopati&oldid=24826472»
  NODES
admin 1
INTERN 4
todo 1