Radiometrisk datering

Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper. Metoden blir hovedsakelig benyttet innen geologi og arkeologi og er fremforalt nyttig over store tidsrom.

Metoder

• Karbondatering (halveringstid 5730 år), som blir benyttet for å datere organisk materiale som har dødd opp til for omkring 60 000 år siden.
• Uran-bly-metoden går ut på forholdet mellom ²³⁵U og ²³⁸U og datterisotopene ²⁰⁷Pb og ²⁰⁶Pb. Metoden er spesielt pålitelig på grunn av at man benytter kjemisk identiske klokker med to halveringstider.
• Rubidium–strontium-datering
• Samarium–neodymdatering
• Kalium–argondatering basert på K-40 med en halveringstid på 1,26 milliarder år. Metoden er usikker siden argon er en gass som under visse forhold kan forsvinne fra mineralet. Dette problemet kan en unngå ved å verifisere med argon-argondatering, som måler isotopsamansettingen til prøven.
• Argon–argondatering
• Fisjonssporsdatering, basert på at når uran blir brutt ned bygger det seg opp fisjonsspor i mineralet.
• Termoluminiscensdatering blir brukt på funn som varmes opp, for eksempel keramikk og magma.